Kapittel 12

Integritet

La oss tilegne oss integritet – den sjelens egenskap som vi verdsetter så høyt hos andre.

Fra Spencer W. Kimballs liv

Før Spencer W. Kimball ble kalt til apostel, var han aktiv i forretningslivet og i samfunnet i Arizona. Han var medeier i et forsikrings-og eiendomsmeglerfirma og deltok i lokale og nasjonale hjelpeorganisasjoner. I denne sammenheng var han kjent for sin ærlighet og integritet. Det har blitt skrevet om ham: «Personlig rettskaffenhet var det hovedinntrykket andre hadde av Spencer W. Kimball… Han var alltid hederlig og likefrem, gjorde det han lovet og forhandlet ærlig og uten utspekulerte motiver.»¹

Integritet var en del av hans karakter helt fra ungdommen av, noe følgende beretning viser: «Spencer og noen av guttene lånte en hest og en gammel vogn som de brukte da skolens naturfagklasse dro på en utflukt. På den ujevne veien røk en av fjærene i vognen. Neste dag forklarte Spencer vennene sine: “Vi bør alle bidra med noen penger for å betale for den ødelagte fjæren,” men ingen tilbød seg å hjelpe. Han overtalte dem ved å si: “Den fjæren skal vi betale for, om jeg så må gjøre det selv.”»²

Da president Marion G. Romney, annenrådgiver i Det første presidentskap, talte på et prestedømsmøte på generalplan i oktober 1974, nevnte han president Kimballs eksempel: «I alle år har han vært et mønster på hederlighet og prinsippfasthet. Ingen tviler på at han aldri ville gå på akkord med den hellige tillit Herren har vist ham, selv om hans liv sto på spill… Menn i prestedømmet, hvor strålende hadde det ikke vært om vi alle var like hederlige og prinsippfaste som en president Kimball.»³

Spencer W. Kimballs læresetninger

Integritet er grunnleggende for en god karakter

Integritet (vilje og evne til å leve opp til sin tro og sine forpliktelser) er grunnleggende for en god karakter, og uten det kan man ikke gjøre forhåpninger om å glede seg over Guds nærvær hverken her eller i evigheten.⁴

Integritet er en tilstand eller egenskap som gjør at man er hel, udelt eller ubrutt. Det er å være helstøpt og usvekket. Det er renhet og moralsk fasthet. Det er uforfalsket ekthet og dyp oppriktighet. Det er mot, en menneskelig dyd av uvurderlig verdi. Det er ærlighet, rettskaffenhet og rettferdighet. Ta bort disse, så er det bare et tomt skall igjen…

Integritet hos enkeltpersoner og sammensluttede grupper er ikke å spørre: «Hva vil andre tro om meg og det jeg gjør?», men «hva synes jeg om meg selv hvis jeg gjør dette eller unnlater å gjøre det?» Er det passende? Er det riktig? Ville Mesteren bifalle det? …

Integritet skulle medføre indre fred, sikkerhet i hensikt og handling. Mangel på integritet fører til det motsatte: uenighet, frykt, sorg, usikkerhet.⁵

Det ville være godt om vi alle ofte foretok en selvransakelse for å se om det under vårt livs tepper og i hjørnene er skjult noen levninger av hykleri og sjofelhet eller feiltrinn. Eller kan det være skjult noen små avvik og uærligheter under teppene i personlige unnskyldninger og bortforklaringer? Finnes det noe spindelvev i taket og i hjørnene som vi tror ingen vil legge merke til? Prøver vi å dekke over våre småligheter og de små fornøyelsene som vi i hemmelighet tillater oss – og for tiden bortforklare dem med at de er ubetydelige og tilfeldige? Er det noe i våre tanker og handlinger og holdninger som vi gjerne vil skjule for dem vi respekterer mest?⁶

Vi viser integritet ved å holde våre pakter i ære

Når vi inngår en pakt eller avtale med Gud, må vi holde den uansett hva det koster. La oss ikke være som en student som går med på å etterleve visse oppførselsnormer, men som deretter bryter sin ed og prøver å se hvor lenge han kan holde det gående uten å bli oppdaget. La oss ikke være som misjonæren som går med på å tjene Herren i to år, men som deretter sløser bort tiden med latskap og bortforklaringer. La oss ikke være som det medlem av Kirken som tar del i nadverden på formiddagen og deretter tilsmusser sabbaten samme ettermiddag.⁷

Vi gjør skade på vårt evige selv hvis vi ikke tar våre pakter høytidelig… Det er lettvint å rettferdiggjøre seg selv og fristende å unnskylde sin oppførsel, men i en åpenbaring fra vår tid forklarer Herren at «når vi forsøker å skjule våre synder eller å tilfredsstille vår stolthet [eller] vår forfengelige ærgjerrighet … da trekker himlene seg tilbake, Herrens Ånd bedrøves, og … [vedkommende] er … overlatt til seg selv, til å stampe mot brodden» (L&p 121:37-38).

Vi kan selvsagt velge, handlefriheten er vår. Men vi kan ikke unngå konsekvensene av våre valg. Hvis det finnes et svakt punkt i vår integritet, er det der djevelen vil konsentrere sitt angrep.⁸

De pakter vi inngår med Gud, inneholder løfter om å gjøre og ikke bare om å avstå fra å gjøre, og vi lover både å være rettferdige og å holde oss borte fra ondskap. Israels barn inngikk slike pakter gjennom Moses og sa: «Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre» (2. Mosebok 19:8, uthevelse tilføyd), men ikke før hadde Moses vendt ryggen til dem, før de hadde brutt sitt løfte ved å gjøre noe galt. I dåpens bad lover vi noe lignende, og vi fornyer dette løfte når vi deltar i nadverden. Når vi ikke hedrer disse løftene, når vi nekter å tjene eller påta oss ansvar og gjør mindre enn det beste vi kan, er dette en unnlatelsessynd…

De som bærer Det melkisedekske prestedømme og de som har mottatt sin begavelse i templet, har avlagt enda flere og konkrete løfter om å gjøre, om å fremelske rettferdighet. Herren har forklart de gjensidige forpliktelser mellom vår himmelske Fader og prestedømsbærere som en «ed og pakt» [L&p 84:39]… Man bryter prestedømmets pakt ved å overtre budene, men også ved å forsømme sine plikter. Og følgelig kan man, for å bryte denne pakt, bare la være å gjøre noe som helst.⁹

Hold dine løfter. Bevar din integritet. Hold fast ved dine pakter. Gi Herren i år og hvert år din største lojalitet og det sterkeste uttrykk for tro. Gjør det «på ære og samvittighet», så vil du bli velsignet nå og for evig.¹⁰

Hvis vi er uærlige, bedrar vi oss selv

Praktisk talt all tilstedeværelse og utvikling av uærlighet skyldes denne indre fordreining vi kaller å rettferdiggjøre seg selv. Det er den første, den verste og den mest snikende og skadelige form for bedrag – å bedra seg selv.¹¹

Selvrettferdighet er en fiende av omvendelse. Guds ånd fortsetter å styrke, hjelpe og frelse den som er ærlig av hjerte, men uten unntak opphører Guds ånd å arbeide med den som unnskylder seg selv for det gale han gjør.¹²

Vår Skaper ga sitt budskap på Sinai, inngravert på tavler: «Du skal ikke stjele» [2. Mosebok 20:15]. Dette ble gjentatt og var med på å danne grunnlaget ved gjenopprettelsen: «Du skal ikke stjele» (L&p 59:6).

Som torden lyder Herrens ord på offentlige kontorer og i privatliv: «Du skal ikke stjele, … eller gjøre noe lignende» (L&p 59:6).

Vi mennesker søker å bortforklare alle former for uærlighet, også nasking, som er en tarvelig, simpel handling som millioner av mennesker som hevder å være ærlige og hederlige, begår.

Det finnes mange andre former for uærlighet: … å utnytte andres kjærlighet og følelser for ussel vinnings skyld; å plyndre kassa-apparater eller stjele gjenstander fra arbeidsgiver; forfalske regnskaper; … operere med oppdiktede fradragsposter; oppta offentlige eller private lån uten å ha til hensikt å betale tilbake; gi falsk forklaring, ty til urettmessig konkurs for å slippe å tilbakebetale lån; stjele penger eller andre verdisaker på gaten eller hjemme; stjele tid ved å yte mindre enn en hel dags arbeidsinnsats for en hel dags betaling; snike på offentlige transportmidler – ja, enhver form for uærlighet uansett sted og forhold…

«Alle gjør det» brukes ofte som unnskyldning. Ærlighet, tillit og selvbeherskelse er forutsetningene for et sunt samfunn.¹³

Den som kjøper mer enn han med rimelig grunn kan regne med å betale for, er uærlig. Dette er bedrag. Den fortjener liten ære som unnlater å betale sin ærlige gjeld. Jeg mener at enhver luksus man nyter på bekostning av en kreditor, ikke er helt ærlig… Det er ikke alltid uhederlig å ha gjeld, men det er i sannhet uhederlig å ignorere gjelden.¹⁴

Tyveri av små beløp eller varer forvolder kanskje liten skade for den som varene blir tatt fra, men det virker fornedrende og forkrøplende på den som stjeler.¹⁵

Vår norm for integritet påvirker vår familie og andre

Foreldre som oppgir for lav alder på et barn for å unngå å betale voksen pris på forestillinger og fly, tog og busser, lærer barnet på en effektiv måte å være uærlig. Barnet vil ikke glemme denne lærdommen. Noen foreldre lar barna bryte loven som gjelder for fyrverkeri og bruk av våpen, og lar dem også få fiske og jakte uten kort. Barna får lov til å kjøre uten sertifikat eller å oppgi feil alder. De som tar småting uten å gjøre opp for dem, som frukt fra naboens hage, penn fra en kontorpult, en pakke tyggegummi fra selvbetjeningshyllen, lærer i det stille at smånasking og uærlighet ikke er så ille.¹⁶

Foreldre som «dekker over» for sine barn, unnskylder dem og betaler for deres urettmessige ervervelser, går glipp av en viktig anledning til å lære sine barn hva som er riktig, og skader dem derved i usigelig stor grad. Hvis det forlanges av barnet at det gir pengene, blyanten eller frukten tilbake og ber pent om unnskyldning, er det sannsynlig at det vil bli satt en stopper for barnets tilbøyeligheter til å stjele. Men hvis barnet blir gjort krus på eller blir feiret som en liten helt, hvis dets urettmessige ervervelser blir slått bort i spøk, taler sannsynligheten for at barnet vil fortsette å stjele.¹⁷

Foreldre kan skape respekt hos sine barn for andres eiendom og rettigheter i oppveksten ved å vise et godt eksempel og gi formaninger. Når foreldre krever at deres små skal be om unnskyldning og gi tilbake – kanskje det dobbelte eller tredobbelte av – det de har tatt, ødelagt eller slått i stykker, vil barna bli hederlige borgere og bringe heder og ære til sine foreldre. De foreldre som selv respekterer lov og orden og retter seg etter alle regler, kan ved hjelp av dette eksempel og ved å gi uttrykk for godkjennelse eller misbilligelse, disiplinere og beskytte sine barn mot uorden og opprør.¹⁸

Vi ber dere inntrengende om å lære deres barn heder, rettskaffenhet og ærlighet. Kan det tenkes at noen av våre barn ikke vet hvor syndig det er å stjele? Det er helt utrolig hvor meget hærverk og tyveri som begås, og hvordan det røves og stjeles. Beskytt din familie mot dette gjennom riktig undervisning.¹⁹

La oss forsikre oss om at vi underviser om ærlighet og integritet på familiens hjemmeaften.²⁰

Vi kjemper kanskje mot en sterk strøm, men vi må lære våre barn at synd er synd. Barn tillates unøyaktigheter i sport og å jukse i spill. Denne juksingen fortsetter på høyskoler og i yrkeslivet og i forretningslivet. I tillegg til at dette er galt, svært galt, svekker det selve grunnlaget for deres kultur og karakter.²¹

På toget fra New York til Baltimore satt vi rett overfor en forretningsmann i spisevognen og bemerket: «Det regner sjelden slik i Salt Lake City.»

Samtalen førte snart naturlig til det gylne spørsmålet: «Hvor meget vet du om Kirken?»

«Jeg vet lite om Kirken,» svarte han, «men jeg kjenner en som tilhører den.» Han skulle åpne underavdelinger i New York. «Det er en under-entreprenør som arbeider for meg,» fortsatte han. «Han er så ærlig og rettskaffen at jeg aldri ber ham legge inn anbud på et arbeidsoppdrag. Han er en hederskar. Hvis de siste-dagers-hellige er som ham, vil jeg gjerne vite mer om en kirke som frembringer slike hederlige menn.» Vi ga ham noe lesestoff og sendte misjonærer for å undervise ham.²²

Skriftene gir oss eksempler på stort mot og på integritet

Så stor beundring vi har for Peter … der han står oppreist, tapper og sterk foran disse rådsherrene og herskerne som kunne kaste ham i fengsel, piske ham og kanskje til og med ta hans liv. Vi hører nesten hans fryktløse ord som han uttalte der han sto foran sine fiender: «En skal lyde Gud mer enn mennesker!» (Apostlenes gjerninger 5:29).

Peter så folkemengden inn i øynene og bar vitnesbyrd for dem om den Gud de hadde korsfestet [se Apostlenes gjerninger 3:13-15]…

Av dem som hørte hans vitnesbyrd og formaning, så 5000 menn dette store mot og den enestående integritet! Og 5000 personer trodde.

La oss se på Daniel, som var fange og slave, men også en Guds profet som var villig til å dø for sin overbevisning. Har vi noen gang sett integritet på et høyere plan? Evangeliet var Daniels liv… Ved kongens hoff kunne han ikke kritiseres for stort, men ikke engang foran herskeren ville han drikke kongens vin eller proppe seg med kjøtt og tung kost. Hans måtehold og rene tro gjorde ham sunn, og han fikk visdom og kunnskap, ble dyktig og forstandig, og hans tro knyttet ham nært til hans Fader i himmelen, og han mottok åpenbaringer så ofte det trengtes. Han forklarte og tolket kongens drømmer, og dette bragte ham heder, bifall, gaver og en høy stilling, noe som mange ville selge sin sjel for å få. Men da han fikk valget mellom å slutte å be eller bli kastet ned i løvehulen, ba han åpenlyst og underkastet seg straffen. [Se Daniel 1-2, 6.]

Vi minnes den integritet de tre hebreerne viste, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, som i likhet med Daniel trosset mennesker og regenter for å være tro mot seg selv og holde fast ved sin tro. Kongens forordning krevde at de skulle knele ned og tilbe en billedstøtte av gull som kongen hadde satt opp. I tillegg til at de tapte prestisje, mistet sin posisjon og gjorde kongen harm, valgte de den brennende ildovnen fremfor å fornekte sin Gud.

… Da lyden av horn, fløyte, harpe og andre instrumenter gjallet gjennom området – noe som var bestemt på forhånd – og mengden av menn og kvinner overalt fylte hjemmene og veiene med knelende tilbedere av det enorme gullbildet, nektet tre menn å krenke sin sanne Gud. De ba til Gud, og da de sto overfor den rasende kongen, svarte de modig til tross for det som kunne være den sikre død:

«Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse.

Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp» (Daniel 3:17-18).

Integritet! Guds løfter om evig liv overgår alle menneskelige løfter om storhet, komfort, immunitet. Disse modige, rettskafne menn sa: «Vi trenger ikke leve, men vi må være tro mot oss selv og Gud.» …

Ingen dyder i den fullkommenhet vi streber mot, er viktigere enn integritet og ærlighet. La oss da være fullkomne, usvikelige, rene og oppriktige for å utvikle den sjelens egenskap vi priser så høyt hos andre.²³

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Les annet avsnitt på side 127. Hvilke karakteregenskaper viste den unge Spencers reaksjon? Hvilke lignende erfaringer kan vi ha i dag?
Studer de fire første avsnittene på side 129, og se etter ord president Kimball brukte for å definere integritet. Når har du sett at integritet fører til «indre fred, sikkerhet i hensikt og handling»? Når har du sett at mangel på integritet fører til «uenighet, frykt, sorg, usikkerhet»?
Hvilke holdninger til pakter hindrer en person i å ha integritet? (Du finner noen eksempler på side 129-31.) Hvordan kan vi overvinne slike holdninger? Overvei hvor stor integritet du viser med hensyn til å holde dine pakter.
Hvordan bedrar vi oss selv hvis vi er uærlige? (Du finner noen eksempler på side 131-32.)
Les president Kimballs eksempler på foreldres uærlighet og ærlighet (side 132-34). Overvei hva du gjør for å lære dine barn integritet.
Les historien som begynner i annet avsnitt på side 134. Hvordan har ditt liv blitt påvirket av andres integritet?
Studer femte avsnitt på side 129. Overvei å foreta en selvransakelse, slik president Kimball rådet til. Still deg selv spørsmålene han stilte.

Aktuelle skriftsteder: Job 27:5-6; Ordspr. 20:7; Alma 53:20-21; L&p 97:8; 136:20, 25-26