Ungdom
Evig knyttet til min familie
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.
Da jeg ble adoptert som treåring, ville min biologiske mor bare godkjenne adopsjonen hvis foreldrene mine gikk med på å få Kirkens ordinanser utført for meg etter at jeg fylte 12. Hun mente jeg skulle være gammel nok til å velge selv, men det var veldig vanskelig å vente.
Ja, det var vanskelig å se mange av mine venner bli døpt da de ble åtte, men det var enda vanskeligere å vite jeg ikke kunne bli beseglet til adoptivforeldrene mine og fem eldre søsken før jeg var 12 år. Jeg var redd for at noe skulle skje med meg, og at jeg ikke ville være i stand til å bli beseglet til dem.
Da min 12-årsdag nærmet seg, begynte vi å planlegge min dåp og min besegling til familien. Foreldrene mine lot meg få velge hvilket tempel vi skulle bli beseglet i. Jeg hadde alltid ment at San Diego California tempel var det vakreste, så hele familien gikk med på å kjøre til California for beseglingen.
Jeg kunne nesten ikke vente med å bli en evig familie sammen med mine foreldre og søsken. Under beseglingen følte jeg Ånden så sterkt at det er vanskelig å sette ord på. Nå som jeg endelig er beseglet til familien, har min bekymring blitt erstattet med lindring og fred, i visshet om at jeg nå er evig knyttet til dem.