Den strålende dag da prestedømmet ble gjengitt

Av eldste L. Tom Perry

i De tolv apostlers quorum

Hvor takknemlig vi skulle være for at Herren har gjenopprettet sin Kirke og gjengitt sitt prestedømme til jorden.

Detalj fra Gjengivelsen av Det aronske prestedømme, av Del Parson

Da Frelseren Jesus Kristus kom til jorden, var noe av det første han gjorde å organisere sin kirke. Det nye testamente forteller oss at “han gikk opp i fjellet for å be. Og han ble der hele natten i bønn til Gud.” Da han kom ned neste morgen, sammenkalte han sine disipler. “Og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler” (Lukas 6:12-13).

Senere tok han Peter, Jakob og Johannes med seg opp på et fjell uten de andre, og der mottok Peter prestedømmets nøkler (se Matteus 17:1-9; se også 16:18-19). Peter fikk ansvaret for å inneha alle nøklene på jorden til å lede Kirken etter at Frelseren forlot dem.

Ifølge Frelserens formaning (se Markus 16:15) forkynte apostlene evangeliet og organiserte grener av Kirken. I mange tilfeller fikk de anledning til å besøke grener bare én gang, noe som ga dem liten anledning til å undervise og lære opp. Hedenske oppfatninger begynte snart å snike seg inn, og forskjellige sider ved Frelserens læresetninger ble forandret eller tilpasset (se Jesaja 24:5). Etter hvert som frafallet spredte seg, ble det nødvendig for Herren å fjerne prestedømmet fra jorden. Dermed var jorden uten prestedømmets velsignelser i en ganske lang periode.

For igjen å opprette sitt rike på jorden med prestedømmets myndighet, gjenga Herren evangeliet.

Husk gjenopprettelsen

Da Joseph Smith oversatte Mormons bok og Oliver Cowdery var skriver, kom de over beretningen i 3 Nephi om den oppstandne Frelserens besøk på den vestlige halvkule. Da de fikk vite om hans læresetninger om dåp (se 3 Nephi 11:23-28), undret de seg over de mange formene for dåp som fantes på deres tid, og hvem som hadde myndighet til å døpe.

Joseph og Oliver bestemte seg for å spørre Herren, og gikk ut i skogen i nærheten av Joseph og Emmas hjem for å be. Der fant den store åpenbaringen sted hvor døperen Johannes la sine hender på deres hoder og sa: “Til dere, mine medtjenere, overdrar jeg i Messias’ navn Arons prestedømme, som har nøklene til englers betjening, omvendelsens evangelium og dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse, og dette skal aldri mer borttas fra jorden før Levis sønner igjen ofrer et offer til Herren i rettferdighet” (L&p 13:1).

Dette var en strålende begivenhet. Jeg håper alle prestedømsbærere husker 15. mai 1829 som en hellig begivenhet i Kirkens historie, og som en spesiell begivenhet i verdens historie.

Trosartiklene forteller oss “at en mann må kalles av Gud, ved profeti og ved håndspåleggelse av dem som har myndighet, for å kunne forkynne evangeliet og forrette dets ordinanser” (5. trosartikkel).

Menneskene kalles ikke tilfeldig, men ved inspirasjon og profeti. Det går en direkte inspirasjonslinje fra Herren til dem som er kalt til å utøve prestedømmet. Det er slik Herren leder sin kirke, og det var slik han kalte profeten Joseph Smith.

Vær verdig til prestedømmet

Å motta prestedømmet er ikke et overgangsrituale som kommer automatisk i henhold til alder. Vi må være verdige og “trofaste og [motta] disse to prestedømmer” (L&p 84:33). Vi skulle lese omhyggelig Det melkisedekske prestedømmes ed og pakt, som peker på konkrete betingelser vi må forstå og godta for å motta prestedømmet:

“Derfor, alle som mottar prestedømmet, mottar fra min Fader denne ed og pakt som han ikke kan bryte, ei heller kan den rokkes.

Men enhver som bryter denne pakt etter å ha mottatt den og vender seg helt bort fra den, skal ikke få tilgivelse for sine synder i denne verden, ei heller i den kommende verden” (L&p 84:40-41).

Det er temmelig alvorlig. Man skulle kanskje tro at menn ville skygge unna Det aronske og Det melkisedekske prestedømme, men i neste vers leser vi: “Ve alle dem som ikke vil ta imot dette prestedømme” (L&p 84:42; uthevelse tilføyd).

Hvis vi tar imot prestedømmet og lever verdig til det, kan vi motta Herrens velsignelser. Men hvis vi bryter vår pakt og vender oss bort fra vårt prestedømme, vil vi ikke motta Herrens velsignelser eller bli “Guds utvalgte” (L&p 84:34).

Det aronske prestedømme, som mottas ved pakt, forbereder unge menn til å motta Det melkisedekske prestedømme, som er det større prestedømme som mottas ved ed og pakt.

Strekk deg ut i tjeneste

Prestedømmet er et stort brorskap – trolig det største brorskapet på jorden. Forholdet mellom våre brødre i prestedømmet skulle være bedre enn noe annet forhold, med unntak av i våre familier. I tillegg til å være et brorskap, er prestedømmet en tjenesteorganisasjon hvor vi gir av oss selv for å hjelpe andre og gjøre ting bedre.

Når en ung mann mottar Det aronske prestedømme og blir ordinert til diakon, lærer eller prest, tilhører han et quorum. Dette quorumsbrorskapet fortsetter når han mottar Det melkisedekske prestedømme og blir ordinert til eldste. Quorumer i prestedømmet er helt avgjørende.

Nylig talte en ung mann som skulle reise på misjon, på et nadverdsmøte. I sin tale forklarte han at han og fire venner hadde begynt sammen i diakonenes quorum. Han sa at vennskapet og støtten de ga hverandre når de møtte utfordringer og gikk gradene i Det aronske prestedømme, hadde hjulpet dem å nå sitt mål om å reise på heltidsmisjon.

Jeg tilhører et quorum. Det er et svært spesielt quorum. Det består av menn fra alle slags yrker. Men når vi opptrer som quorum, er vi forenet i hensikt.

Når quorumsmedlemmer enstemmig samtykker i en kurs å følge og handler sammen under Den hellige ånds innflytelse, handler de i samsvar med Herrens vilje. Med mindre man har full enighet blant quorumets medlemmer, går man ikke videre. Tenk på hvordan dette kan beskytte dere gjennom hele livet.

Enhver quorumsleder skulle ha en liste over quorumets medlemmer, og han skulle være oppmerksom på dem som har problemer med å definere måten de skulle leve på. Hvis flere slike unge menn tilhører quorumet, prioriterer lederen listen sin og gir oppmerksomhet til dem som har størst behov for omsorg. Så begynner han og andre quorumsmedlemmer å besøke dem og gjøre dem til venner og omgangsfeller med quorumet på en måte som trekker dem tilbake til fellesskapet.

Et prestedømsquorum har plikt til og ansvar for å “advare, forklare, formane og lære, og innby alle til å komme til Kristus” (L&p 20:59). Tjeneste i et prestedømsquorum er avgjørende for vår utvikling her på jorden. Derfor skulle alle quorumsmedlemmer se på disse pliktene som en del av sin tjenesteforpliktelse i vår himmelske Faders rike.

Vi vet alle at vi møter utfordringer i vår jordiske prøvestand. Med mindre vi har støtte og hjelp på vår vei gjennom livet, vil vi være uten en fast plan, en sikker retning eller et pålitelig veikart til å lede og veilede oss. Et velfungerende quorum hjelper oss å utarbeide en plan og et veikart som vil lede oss tilbake til vår himmelske Faders nærhet.

Vær takknemlig

Biskoper har prestedømsnøkler til å presidere over sin menighet, herunder de unge mennene i Det aronske prestedømme. Biskopen er faktisk president for prestenes quorum i menigheten. Han hjelper de unge mennene å være verdige til å motta og utvikle seg i Det aronske prestedømme, og til å forberede seg til Det melkisedekske prestedømme. Han hjelper dem å forstå prestedømsbæreres plikter og velsignelser. Han hjelper dem å lære å foredle prestedømmet ved å gi dem oppgaver som hjelper dem å tjene og hjelpe andre.

Nøklene som tilhører Det aronske prestedømme, minner oss på at vi alltid skulle være takknemlige for det gjengitte prestedømme, med dets kraft, myndighet og ansvarsoppgaver: “Det mindre, eller aronske, prestedømmes kraft og myndighet er å ha nøklene til englers betjening og til å forrette i ytre ordinanser, evangeliets bokstav, omvendelsens dåp til syndenes forlatelse, i overensstemmelse med pakter og bud” (L&p 107:20).

Jeg oppfordrer unge menn til å hedre prestedømmet de bærer og forberede seg til å utvikle seg i hvert embede i Det aronske prestedømme idet de forbereder seg til ytterligere velsignelser ved å motta Det melkisedekske prestedømme, tjene Herren som heltidsmisjonærer, og til slutt gifte seg i hans hellige tempel.

Jeg vitner om at intet jordisk menneske leder denne kirken. Det er Frelserens kirke, og han leder den gjennom prestedømmet, som han delegerer til menneskene på jorden så de kan virke som hans representanter for å lede hans kirke og utføre hellige ordinanser. Hvor takknemlige vi skulle være for at Herren har gjenopprettet sin kirke og gjengitt sitt prestedømme på jorden.