Min fluktplan med musikk

Alixa B., Nederland

Illustrasjoner: Ben Simonsen

Da vi kjørte buss på en skoletur, satt jeg foran en jente som stadig kom med uhøflige kommentarer og vitser som gjorde meg utilpass. Lærerne og andre elever ba henne slutte, men hun holdt det gående. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg bestemte meg for å finne frem MP3-spilleren og lytte til noe av min favorittmusikk.

Jeg slo den på tilfeldig rekkefølge, og en av de første sangene som kom på, var en sang fra youth.lds.org/music. Jeg var nær ved å hoppe over den da noe inni meg fortalte meg at jeg bare skulle lytte til musikken. Jeg fortsatte å lytte til inspirerende musikk de neste 20 minuttene. Teksten oppmuntret meg til å holde ut, og minnet meg på at jeg var en elsket datter av vår himmelske Fader.

Senere i uken arrangerte skolen en dans. Selv om de brukte de rene versjonene av populære danselåter, begynte mange i klassen å rope ut et fjernet ord i en bestemt sang.

Igjen følte jeg meg utilpass. Lærerne satt i nærheten, men syntes ikke å legge merke til det. Jeg kikket ned på håndleddet mitt. Jeg så armbåndet fra ungdomskonferansen, hvor det sto: “Stå på hellige steder og vær urokkelige (L&p 87:8).”

Jeg visste at det ikke var noe hellig sted der jeg sto, så jeg gikk ut til en ny låt kom på.

Jeg vet at musikk kan ha stor innflytelse på vårt liv. Jeg vet at det at jeg lyttet til inspirerende musikk på MP3-spilleren min et par dager tidligere, bidro til å gi meg motet jeg trengte for å forlate dansen. Disse opplevelsene hjalp meg å komme mye nærmere min himmelske Fader.