Til vi ses igjen
La det ligge
Av president Boyd K. Packer
President for De tolv apostlers quorum
Fra “Gileads balsam,” Lys over Norge, jan. 1988, 13.
Min venns verden hadde falt i grus. Han hadde mistet sin hustru.
Illustrasjon: Paul Mann
Hvis du lider av bekymring, av sorg eller synd eller sjalusi eller skuffelse eller misunnelse, av selvkritikk eller selvrettferdiggjørelse, kan du overveie denne lærdommen som ble gitt meg av en patriark for mange år siden. Han var den mest helgenaktige mannen jeg noensinne har kjent …
Han vokste opp på et lite sted med et ønske om å gjøre noe av seg selv. Han arbeidet hardt for å skaffe seg utdannelse.
Han giftet seg med sin kjæreste, og akkurat da stemte alt. Han hadde en god jobb med en lys fremtid. De var dypt forelsket, og hun ventet deres første barn.
Den natten barnet skulle bli født, oppsto det komplikasjoner. Den eneste legen var ute på landet et sted og tok seg av syke …
Endelig klarte de å få tak i legen. I nødssituasjonen handlet han raskt, og snart hadde han tingene under kontroll. Barnet ble født, og krisen så ut til å være over.
Noen dager senere døde den unge moren av den samme infeksjonen som legen hadde behandlet i et annet hjem den natten.
Johns verden falt i grus. Nå var ikke alt som det skulle. Nå var alt galt. Han hadde mistet sin hustru. Han hadde ingen mulighet til å passe både barnet og jobben.
Etter som ukene gikk, ble sorgen bare verre. “Den legen burde ikke få lov til å praktisere,” sa han. “Han ga min hustru den infeksjonen. Hvis han hadde vært forsiktig, ville hun ha vært i live i dag.”
Han tenkte ikke på noe særlig annet, og i sin bitterhet ble han truende …
En kveld banket det på døren hans. En liten jente sa bare: “Pappa vil at du skal komme. Han vil snakke med deg.”
“Pappa” var stavspresidenten …
Denne åndelige hyrden hadde våket over sin hjord, og hadde noe å si til ham.
Rådet fra denne kloke tjeneren var ganske enkelt: “John, la det ligge. Ingenting du gjør vil bringe henne tilbake. Hva du enn gjør, vil det bare bli verre. John, la det ligge” …
Han kjempet en indre kamp med seg selv. Og til slutt kom han frem til at uansett hvor saken sto, burde han være lydig.
Lydighet er kraftig åndelig medisin. Den er nær ved å være en universalmedisin.
Han besluttet å følge rådene fra denne kloke åndelige lederen. Han ville la det ligge.
Så fortalte han meg: “Jeg var en gammel mann før jeg endelig kunne se en stakkars landsens lege – overarbeidet, underbetalt, som løp utslitt fra pasient til pasient, med knapt med medisin, ikke noe sykehus og få instrumenter, som kjempet for å redde liv og som stort sett lyktes.
Han hadde kommet i en krisesituasjon, da to liv sto på spill, og hadde handlet uten å nøle.
“Jeg var en gammel mann,” gjentok han, “før jeg endelig forsto det! Jeg ville ha ødelagt livet mitt,” sa han, “og andres også.”
Han hadde takket Herren på sine knær mange ganger for en klok åndelig leder som ganske enkelt sa: “John, la det ligge.”