Budskap fra Det første presidentskap

Hold fakkelen brennende helt til mål

Av president Dieter F. Uchtdorf

Annenrådgiver i Det første presidentskap

I antikkens Hellas deltok løpere i en stafett kalt en lampadedromia.¹ I dette løpet holdt løperne en fakkel i hånden og sendte den videre til neste løper helt til det siste medlemmet av laget krysset mållinjen.

Premien gikk ikke til det laget som løp fortest, men til det første laget som fortsatt hadde fakkelen tent når de nådde mållinjen.

Det ligger en dyptpløyende lærdom her, en som har blitt undervist av profeter både før og nå: Selv om det er viktig å starte løpet, er det enda viktigere at vi holder fakkelen brennende helt til mål.

Salomo begynte sterkt

Den store kong Solomo er et eksempel på en som begynte sterkt. Da han var ung, “elsket [han] Herren, så han fulgte sin far Davids forskrifter” (1 Kongebok 3:3). Gud var tilfreds med ham og sa: “Be om det du vil jeg skal gi deg” (1 Kongebok 3:5).

Istedenfor å be om rikdom eller et langt liv, ba Solomo om “et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt” (1 Kongebok 3:9).

Dette behaget Herren så mye at han velsignet Salomo, ikke bare med visdom, men også med overmåte stor rikdom og et langt liv.

Selv om Salomo virkelig var svært klok og gjorde mange store ting, fullførte han ikke sterkt. Senere i livet gjorde Salomo dessverre “det som ondt var i Herrens øyne. Han fulgte ikke trofast etter Herren” (1 Kongebok 11:6).

Vi må fullføre vårt eget løp

Hvor mange ganger har vi begynt på noe og ikke fullført? Dietter? Treningsprogrammer? Fortsetter om å lese i Skriftene daglig? Beslutninger om å bli bedre Jesu Kristi disipler?

Hvor ofte setter vi oss ikke forsetter i januar og følger dem opp med brennende iver i noen dager, noen uker eller noen måneder, bare for å oppdage i oktober (eller før) at flammen av vårt engasjement ikke er stort mer enn kald aske?

En dag kom jeg over et morsomt bilde av en hund som lå ved siden av et papirark den hadde revet i filler. På arket sto det: “Attest for lydighetstrening med hund.”

Vi er noen ganger slik.

Vi har gode hensikter. Vi begynner sterkt. Vi ønsker å gjøre vårt aller beste. Men til slutt ender våre forsetter i filler, forkastet og glemt.

Det ligger i menneskets natur å snuble, mislykkes og noen ganger trekke seg fra løpet. Men som disipler av Jesus Kristus har vi lovet ikke bare å begynne livets løp, men også å fullføre det – og fullføre det mens fakkelen fremdeles brenner sterkt. Frelseren lovet sine disipler: “Den som holder ut til enden, han skal bli frelst” (Matteus 24:13).

La meg omskrive det Frelseren har lovet oss i vår tid: Hvis vi holder hans bud og holder fakkelen brennende helt til mål, vil vi få evig liv, som er den største av alle Guds gaver (se L&p 14:7; se også 2 Nephi 31:20).

Lyset som aldri slukker

Noen ganger etter å ha snublet, mislyktes eller til og med gitt opp, blir vi motløse og tror at lyset vårt har sluknet og løpet vårt er tapt. Men jeg vitner om at Kristi lys ikke kan slukkes. Det skinner i den mørkeste natt og vil tenne vårt hjerte på nytt om bare bøyer vårt hjerte til ham (se 1 Kongebok 8:58).

Uansett hvor ofte eller hvor langt vi faller, brenner alltid Kristi lys klart. Og selv i den mørkeste natt, om vi bare tar et skritt nærmere ham, vil hans lys fortære skyggene og tenne vår sjel på nytt.

Dette løpet langs disippelens vei er ikke en sprint. Det er et maratonløp. Og det spiller liten rolle hvor fort vi beveger oss. Faktisk er den eneste måten å tape løpet på om vi til slutt gir etter eller gir opp.

Så lenge vi fortsetter å reise oss og bevege oss nærmere vår Frelser, vil vi vinne løpet mens fakkelen fortsatt brenner sterkt.

For fakkelen handler ikke om oss eller om hva vi gjør.

Den handler om verdens Frelser.

Og det er et lys som aldri kan svekkes. Det er et lys som svelger mørket, helbreder våre sår og skinner klart selv midt i den dypeste sorg og bunnløst mørke.

Det er et lys som overgår all forstand.

Måtte hver enkelt av oss fullføre den veien vi har begynt på. Og med vår Frelser og Forløser Jesus Kristi hjelp, vil vi fullføre med glede og med fakkelen brennende.