Til vi ses igjen

Veien til sikkerhet

Av president Henry B. Eyring

Førsterådgiver i Det første presidentskap

Fra “Finn sikkerhet i råd,” Lys over Norge, juli 1997, 23–25.

En måte å vite at advarselen er fra Herren på, er at loven om vitner, bemyndigede vitner, er blitt påberopt.

Det synes ikke å være noen ende på Frelserens ønske om å lede oss i sikkerhet. Og han er konsekvent i måten å vise oss veien på. Han kaller på mer enn én måte så det skal nå frem til dem som er villige til å ta imot. Og disse metodene inkluderer alltid at han sender budskapet ved sine profeters munn, når som helst folket er verdig til å ha Guds profeter iblant seg. Disse bemyndigede tjenere er alltid pålagt å advare folket, å fortelle hvordan de skal finne sikkerhet.

Da situasjonen var meget spent i det nordlige Missouri høsten 1838, ba profeten Joseph Smith alle de hellige samle seg i Far West for å få beskyttelse. Mange befant seg på avsidesliggende gårder eller i spredte bosetninger. Han rådet spesielt Jacob Haun, grunnleggeren av en liten bosetning kalt Haun’s Mill, til å dra. En opptegnelse fra denne tiden inneholder følgende: “Bror Joseph hadde sendt beskjed med Haun, som eide møllen, og bedt ham si til brødrene som bodde der, at de skulle forlate stedet og komme til Far West, men Haun overbragte ikke budskapet” (Philo Dibble, i “Early Scenes in Church History,” i Four Faith Promoting Classics [1968], 90). Senere skrev profeten Joseph i sin historie: “Helt til denne dag hadde Gud gitt meg visdom til å redde dem som tok imot råd. Ingen har noen gang blitt drept som har fulgt mine råd” (History of the Church 5:137). Deretter nedtegnet profeter den sørgelige sannhet at uskyldige liv kunne ha blitt spart ved Haun’s Mill hvis hans rettledning var blitt mottatt og fulgt.

I vår egen tid har vi blitt varslet ved råd med hensyn til hvor vi kan være trygge for synd og sorg. En av nøklene når det gjelder å gjenkjenne disse advarslene, er at de alltid blir gjentatt. Dere har f.eks. mer enn én gang på disse generalkonferansene hørt vår profet si at han ville sitere en foregående profet, og derfor være et annet vitne og noen ganger til og med et tredje… Apostelen Paulus skrev: “På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast” (2 Korinterbrev 13:1). En måte å vite at advarselen er fra Herren på, er at loven om vitner, bemyndigede vitner, er blitt påberopt. Når profeters ord synes å bli gjentatt, skulle det vekke vår oppmerksomhet og fylle vårt hjerte med takknemlighet over å få leve i en så velsignet tid …

Vår himmelske Fader elsker oss. Han sendte sin enbårne Sønn som vår Frelser. Han visste at vi i jordelivet ville være i alvorlig fare, og den verste fare ville være fristelsene fra en fryktelig motstander. Det er en av grunnene til at Frelseren har sørget for prestedømsnøkler så de som har ører å høre med og tro til å adlyde, kan dra til sikre steder.