Jeg ba til jeg kom til Rotuma
John K. Muaror, New South Wales, Australia
(Artikkelforfatteren er død.)
Illustrasjon: Allen Garns
Westerland dro i går,” sa min svigerinne da hun møtte oss på Nadi internasjonale lufthavn på Fiji.
Nyheten gjorde meg trist og skuffet. MV Westerland var båten som skulle bringe oss til min eldste bror på øya Rotuma. Rotuma er ca 600 km nordvest for Viti Levu, den største av Fijis øyer. Rekker man ikke båten, må man sannsynligvis vente i flere dager eller uker på den neste.
Et år tidligere hadde jeg dratt til Rotuma for å hjelpe min bror å renovere vår bestemors hus, og jeg forlot ham på grunn av en jobbrelatert uoverensstemmelse. Nå ønsket jeg å se ham ansikt til ansikt og fortelle ham hvor lei meg jeg var.
En uke før min hustru Akata og jeg fløy til Fiji fra Australia, sa min niese at Westerland skulle dra til Rotuma dagen før vi ankom. Jeg ringte straks firmaet som eide båten og bønnfalt dem om å utsette turen i to dager.
“Nei, vi kunne ikke engang om vi ønsket det,” var svaret. “Rådsforsamlingen på Rotuma har gjort forberedelser til en velkomstfest, og båten må dra som planlagt.”
En tanke slo meg, og jeg bestemte meg for å faste og be.
“Kjære himmelske Fader,” ba jeg, “jeg vil svært gjerne rekke den båten til Rotuma. Jeg tror ikke de kan utsette avgangen enda en dag eller to, men du har makt til å gjøre det. Kan du fjerne bare én bolt et eller annet sted på båten slik at turen blir utsatt og jeg kan komme med? Jeg må komme meg til Rotuma og bli forsonet med min bror.”
Da vi hadde fått de skuffende nyhetene, dro vi til havnen på den andre siden av øya. Der fikk vi vite at båten hadde fått problemer med motoren, og ikke hadde dratt ennå. Min himmelske Fader hadde besvart min bønn! Det viste seg at hele motoren – ikke bare én bolt – måtte fjernes for å reparere en stor oljelekkasje.
Da båten til slutt gikk en uke senere, var jeg ombord. Da jeg kom til Rotuma, omfavnet jeg min bror og ba om unnskyldning, og vi gjenopptok forholdet vårt. Det var virkelig en gledens dag.
Jeg vil være evig takknemlig for denne fantastiske åndelige opplevelsen og for Jesu Kristi gjengitte evangelium. Det er et vitnesbyrd om at mirakler fremdeles finner sted i dag, at vår himmelske Fader lever og besvarer våre oppriktige bønner, at bønn og faste går hånd i hånd, og at evangeliet er sant – selv i en liten landsby på den lille øya Rotuma.