Lev med ærlig hensikt
Fra en verdensomspennende andakt for unge voksne, “Lev meningsfylt – hvor viktig det er med ærlig hensikt,” holdt ved Brigham Young University–ldaho 11. januar 2015. Hele talen finnes på devotionals.lds.org.
Ærlig hensikt betyr å gjøre det rette av rett grunn.
Jeg lærte hvor viktig ærlig hensikt er da jeg var ung Seminar-elev. Læreren utfordret oss til å lese Mormons bok. For å følge vår fremgang, laget han en oversikt med navnene våre nedover på én side og bøkene i Mormons bok vannrett langs toppen. Hver gang vi leste en bok, satte han en stjerne ved navnet vårt.
I begynnelsen la jeg ikke mye arbeid i lesingen, og det tok ikke lang tid før jeg ble hengende lenger og lenger etter. Påvirket av en følelse av forlegenhet og mitt medfødte konkurranseinstinkt, begynte jeg å lese. Hver gang jeg fikk en stjerne, føltes det godt. Og jo flere stjerner jeg fikk, desto mer motivert ble jeg til å lese – i friminutter, etter skolen, i hvert ledig øyeblikk.
Dette ville vært en fin historie om jeg kunne si at jeg ble best i klassen – men det ble jeg ikke. Og det ville vært greit om jeg kunne fortelle dere at jeg fikk noe bedre enn førsteplass – et vitnesbyrd om Mormons bok. Men det skjedde heller ikke. Jeg fikk ikke noe vitnesbyrd. Det jeg fikk var stjerner. Jeg fikk stjerner fordi det var derfor jeg leste. For å bruke Moronis ord, var det min “ærlige hensikt”.
Moroni var tydelig da han beskrev hvordan man kan finne ut om Mormons bok er sann: “Og når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den Hellige Ånds kraft” (Moroni 10:4; uthevelse tilføyd).
De rette grunnene
I ettertid kan jeg se at Herren var fullstendig rettferdig med meg. Hvorfor skulle jeg ha forventet å finne noe annet enn det jeg ønsket? Ærlig hensikt betyr å gjøre det rette av de rette grunnene. Jeg leste den rette boken av feil grunner.
Det var ikke før mange år senere at jeg endelig leste Mormons bok med ærlig hensikt. Jeg vet nå at Mormons bok oppfyller sin guddommelige hensikt med å bære vitnesbyrd om Jesu Kristi liv og misjon, fordi jeg har lest den med ærlig hensikt.
Det jeg lærte om ærlig hensikt og Mormons bok, gjelder oss alle i alle aspekter av vårt liv. Altfor ofte følger vi passivt mønstre og vaner vi har utviklet i årenes løp – vi gjør ting rent mekanisk uten å overveie hvor disse handlingene fører oss. Å leve med ærlig hensikt gir livet fokus og hensikt, og kan utgjøre hele forskjellen. Å leve med ærlig hensikt innebærer å forstå “hvorfor” – motivene bak våre handlinger. Sokrates sa: “Et ugransket liv er ikke verdt å leve.”1 Overvei hvordan dere bruker tiden, og tenk regelmessig etter: “Hvorfor?” Dette vil hjelpe dere å utvikle evnen til å se forbi øyeblikket. Det er langt bedre å se fremover og spørre: “Hvorfor skal jeg gjøre det?” enn å se tilbake og si: “Hvorfor i all verden gjorde jeg det?
Hva ønsker Herren at dere skal gjøre?
Da jeg var ung, hadde jeg bestemt meg for ikke å reise på misjon. Etter et år på college og et år i Hæren hadde jeg en god jobb som røntgentekniker ved et lokalt sykehus. Livet syntes å gå bra, og en misjon syntes ikke å være nødvendig.
En dag inviterte dr. James Pingree, en kirurg ved sykehuset, meg på lunsj. I løpet av samtalen fant han ut at jeg ikke hadde planlagt å reise på misjon, og spurte hvorfor. Jeg fortalte ham at jeg var litt eldre, og at det sannsynligvis var for sent. Han sa at det ikke var en særlig god grunn, og at han hadde reist på misjon etter at han hadde fullført medisinstudiet. Så bar han vitnesbyrd om hvor viktig misjonen hadde vært.
Vitnesbyrdet hans gjorde sterkt inntrykk på meg. Det fikk meg til å be slik jeg hadde aldri bedt før – med ærlig hensikt. Jeg kunne komme på mange grunner til ikke å reise på misjon: Jeg var sjenert. Jeg hadde en jobb jeg likte. Jeg hadde mulighet til et stipend som ikke ville være tilgjengelig etter en misjon. Men ikke minst hadde jeg en kjæreste som ventet på meg mens jeg var i Hæren – og jeg visste at hun ikke ville vente i to år til! Jeg ba om å få bekreftet at grunnene mine var gyldige, og at jeg hadde rett.
Til min frustrasjon fikk jeg ikke det enkle ja- eller nei-svaret jeg håpet på. Så slo tanken meg: “Hva ønsker Herren at du skal gjøre?” Jeg måtte erkjenne at han ønsket at jeg skulle reise på misjon, og dette ble et avgjørende øyeblikk i mitt liv. Skulle jeg gjøre det jeg ønsket å gjøre, eller skulle jeg gjøre Herrens vilje? Det er et spørsmål vi alle ville gjøre lurt i å stille oss ofte.
Heldigvis valgte jeg å reise på misjon, og fikk i oppdrag å virke i Mexico Nord misjon.
Evige konsekvenser
35 år senere inviterte min sønn meg til å besøke Mexico sammen med ham. Vi håpet å finne noen av dem jeg hadde undervist. Vi deltok på et nadverdsmøte i den lille byen der jeg begynte min misjon, men jeg gjenkjente ingen av medlemmene. Etter møtet snakket vi med et av medlemmene og spurte om han kjente noen på listen min over personer jeg hadde undervist så mange år tidligere. Vi gikk gjennom listen uten hell, helt til vi kom til det siste navnet: Leonor Lopez de Enriquez.
“Ja visst,” sa mannen. “Denne familien er i en annen menighet, men de bruker denne bygningen. Nadverdsmøtet deres begynner nå snart.”
Vi måtte ikke vente lenge før Leonor kom inn i bygningen. Selv om hun nå var midt i 70-årene, gjenkjente jeg henne straks, og hun gjenkjente meg. Det ble en lang og tårevåt klem.
“Vi har bedt i 35 år om at du ville komme tilbake så vi kunne takke deg for at du bragte evangeliet til familien vår,” sa hun.
Etter hvert som andre familiemedlemmer kom inn i bygningen, utvekslet vi klemmer og tårer. Snart oppdaget vi at biskopen i denne menigheten var en av Leonors sønner, sanglederen og pianisten var barnebarn, og det samme var mange unge menn i Det aronske prestedømme. En av døtrene hennes var gift med en rådgiver i stavspresidentskapet. En annen datter var gift med biskopen i en menighet i nærheten. De fleste av Leonors barn hadde vært på misjon, og nå har også flere av barnebarna vært på misjon.
Vi oppdaget at Leonor var en mye bedre misjonær enn jeg var. I dag husker hennes barn heldigvis hennes utrettelige innsats for å undervise dem i evangeliet. Hun lærte dem at små avgjørelser med tiden fører til et komplett, rettferdig og lykkelig liv, og de har i sin tur undervist andre om dette. Til sammen har mer enn 500 personer kommet inn i Kirken på grunn av denne ene fantastiske familien.
Og alt sammen kan spores tilbake til en samtale i en lunsjpause. Jeg tenker ofte at hvis dr. Pingree hadde fokusert mer på sin karriere eller andre verdslige saker, ville han kanskje aldri ha spurt hvorfor jeg ikke var på misjon. Men han fokuserte på andre, og på å fremme Herrens verk. Han sådde et frø som har vokst, frembragt frukt og fortsetter å formere seg med ufravikelig sikkerhet (se Markus 4:20). Min misjon lærte meg de evige konsekvensene av en eneste avgjørelse om å gjøre Herrens vilje.
Husk din evige hensikt
Jeg har ofte sett tilbake på livet mitt og lurt på hvorfor det var så vanskelig for meg å ta beslutningen om å reise på misjon. Det var vanskelig fordi jeg ble distrahert. Jeg mistet mitt evige mål av syne – den virkelige hensikten med at vi er her.
Mine ønsker og min vilje var ikke på linje med Herrens vilje. Da ville avgjørelsen ha vært enklere. Og hvorfor var de ikke på linje? Jeg gikk i kirken og deltok i nadverden på søndagene, men jeg fokuserte ikke på dens betydning. Jeg ba, men det gikk som regel på ren rutine. Jeg leste i Skriftene, men bare sporadisk og uten ærlig hensikt.
Jeg oppfordrer dere til å leve et målrettet og fokusert liv – selv om dere ikke alltid har gjort det før. Bli ikke motløse ved tanken på hva dere har eller ikke har gjort. La Frelseren gi dere blanke ark. Husk det han har sagt: “Hver gang de omvendte seg og ba om tilgivelse med ærlig hensikt, ble de tilgitt” (Moroni 6:8; uthevelse tilføyd).
Begynn nå. Lev et målbevisst liv, og forstå hvorfor dere gjør det dere gjør og hvor det vil føre dere. Hvis dere gjør disse tingene, vil dere oppdage at den viktigste grunnen til alt dere gjør, er at dere elsker Herren og anerkjenner hans fullkomne kjærlighet til dere. Måtte dere finne stor glede i deres søken etter fullkommenhet, og i å forstå og gjøre hans vilje.