Søster Spafford talte til meg

Sandy Howson, Ohio, USA

Jeg spilte et restaurantspill på Internett sent en kveld, da min mann gikk forbi og kunngjorde at han skulle legge seg.

“Jeg kommer straks,” sa jeg.

“Jeg tror det når jeg ser det,” sa han.

Jeg spilte et spill hvor jeg laget virtuell mat i en virtuell restaurant for virtuelle kunder. Jeg så på dataskjermen og sa: “Jeg har mat som er ferdig om 15 minutter.”

For å fordrive tiden mens jeg ventet, tok jeg opp Døtre i mitt rike: Hjelpeforeningens historie og arbeid, som hadde ligget på skrivebordet siden jeg hadde fått den i Hjelpeforeningen. Jeg begynte å lese forordet. På den tredje siden fant jeg følgende av Belle S. Spafford, Hjelpeforeningens niende president.

“Jeg vil tro at gjennomsnittskvinnen i dag,” skrev hun, “ville gjøre klokt i å ta sine interesser opp til vurdering, se nøyere på de aktiviteter hun engasjerer seg i, og så foreta seg noe for å forenkle livet, sette det viktigste først, vektlegge det som gir størst og mest varig belønning, og kvitte seg med mindre givende aktiviteter” (2011, xiii).

Med unntak av Skriftene har aldri noe jeg har lest, gjort så sterkt inntrykk. Denne kvinnen som døde for over 30 år siden, talte til meg. Det hun sa, er trolig mer relevant i dag enn da hun sa det.

Jeg visste umiddelbart at jeg aldri ville spille Internett-spill igjen. Jeg slo av datamaskinen, gikk og la meg, og fortalte mannen min om min beslutning. Dagen etter slo jeg ikke engang på datamaskinen. I stedet fant jeg ut hvor mange timer jeg hadde kastet bort på disse spillene hver dag.

Jeg ganget tre timer i døgnet med 365 (dager i året) og delte på 24 (timer i døgnet). Jeg ble lamslått da jeg skjønte at jeg hadde kastet bort 45,62 dager i året. Disse dyrebare timene og dagene er borte for alltid. Jeg kunne ha brukt dem til å lese i Skriftene, tilbringe tid sammen med mann og barn, utføre tjeneste for andre eller foredle mine kall.

Generalautoriteter taler ofte om dette emnet under generalkonferansen. Men det hadde aldri gått opp for meg, og jeg trodde ikke det angikk meg.

Jeg er takknemlig for at Den hellige ånd hjalp meg å forstå at generalautoritetene – og Belle S. Spafford, talte til meg.