Tjeneste i Kirken
Gjorde jeg nok?
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.
En leksjon om tapte får hjalp meg å forstå hvordan jeg best kunne utføre mitt kall.
Sammensatt fotoillustrasjon: Mike Boyland/iStock/Thinkstock og Oleksiy Fedorov/Hemera/Thinkstock
I en alder av 23 ble jeg kalt som Hjelpeforeningens president i vår menighet for gifte studenter. Jeg husker hvor uskikket jeg følte meg, samtidig som jeg ønsket å gjøre mitt beste. Jeg var ivrig og gledet meg til å tjene, men tvilte på min evne til å være en god leder.
Etter noen måneder som president for Hjelpeforeningen, følte jeg at jeg ikke gjorde nok. Jeg ønsket å få kontakt med søstrene og kjenne til den enkeltes behov, men jeg følte at jeg kom til kort.
Jeg snakket med biskopen og ga uttrykk for mine bekymringer. Jeg forklarte at jeg ikke klarte å nå alle søstrene jeg ønsket å nå. Jeg sa jeg skulle ønske at jeg hadde fem av meg for å få jobben gjort slik jeg mente den skulle gjøres. Jeg prøvde å uttrykke meg lett og humoristisk, men øynene ble snart fylt av motløshetens tårer. Han smilte og ga noen av de beste lederskapsrådene jeg noen gang har fått.
“Er du kjent med historien om hyrden som, da han mistet en av sauene, forlot ‘de nittini’ for å finne den?” spurte han (se Lukas 15:4-7). Jeg nikket.
“Det synes å ligge så mye visdom i denne lignelsen,” fortsatte han. “Hyrden visste at de nittini ville klare seg om han forlot dem for å lete etter den ene bortkomne sauen.”
Så ga biskopen følgende råd:
“Du skjønner, de nittini er flinke til å passe på hverandre mens du er borte. De vil styrke hverandre og holde seg tett sammen. Jeg foreslår at du konsentrerer deg om de som synes å være bortkommet. Resten vil klare seg.”
Jeg følte et sterkt vitnesbyrd om at det han hadde fortalt meg, var sant og at jeg ikke trengte å bekymre meg for hele flokken på en gang. Mitt mål var å finne dem som var bortkommet, og invitere dem tilbake til hjorden. På denne måten kunne vår himmelske Faders hensikter tilveiebringes, og jeg kunne være et redskap i hans hender.
Da jeg fulgte biskopens råd, følte jeg en større grad av forståelse av hvordan Herren ønsket at jeg skulle virke i hans rike. Jeg fikk også åndelig tilfredsstillelse som styrket meg i mitt kall, fordi jeg virket slik som Frelseren hadde sagt. Ved Den hellige ånds kraft hadde biskopen gitt meg en stor gave i form av forståelse og innsikt.
Jeg vitner om at når vi ber og søker inspirasjon fra våre prestedømsledere, vil de bli inspirert til å vise oss hvordan vi kan lede på en god måte.