En telefonsamtale i rett tid
Artikkelforfatteren bor i Taichung på Taiwan.
I oppveksten trodde jeg ikke det fantes en Gud. Livet mitt var kaotisk, og på mine mørkeste dager var jeg så nedfor at jeg ønsket å avslutte livet. Det var da misjonærene kom og banket på døren min. Evangeliet var akkurat det jeg trengte. Jeg ble tiltrukket av det som en magnet.
Mine prøvelser forsvant ikke da jeg ble medlem av Kirken, men jeg ble bedre i stand til å motstå djevelens innflytelse. For første gang visste jeg hvordan det føltes å være lykkelig.
Depresjonen slapp imidlertid ikke taket så lett. På ett tidspunkt ønsket jeg igjen å gi opp. Akkurat da ringte søster Ting, biskopens hustru. Hun sa at hun hadde en følelse av at hun måtte ringe meg. Hun spurte hvordan jeg hadde det. Jeg utøste min sjel for henne. For meg var hun en engel sendt fra Gud.
Denne hendelsen styrket meg. Min tro ble styrket. Jeg følte at jeg kunne overvinne døden. Jeg følte meg befridd, slik det står i Alma 36:2-3:
“De var i trelldom, og ingen andre kunne befri dem enn… Gud …
Den som setter sin lit til Gud, skal bli styrket i sine prøvelser og sine vanskeligheter og sine lidelser og skal bli løftet opp på den siste dag.”
Jeg har fremdeles prøvelser, men jeg blir ikke så lett overvunnet igjen. Gud har styrket meg gjennom alle mine prøvelser og bekymringer. Han har frelst meg fra åndelig fengsel og trelldom og til og med død. Han er min Frelser.