Tortillaer og amigaer
Artikkelforfatterne bor i Utah, USA.
“Hvis du ønsker en venn, må du vise at du bryr deg” (Children’s Songbook, 262).
Adriana kjedet seg. Hun ønsket å leke med tvillingsøsteren Diana. Men Diana hadde dratt til markedet sammen med mamma for å kjøpe mat. Adriana sukket. Huset føltes veldig tomt. Hun skulle ønske at hun hadde blitt med dem.
Adriana bestemte seg for å besøke naboen Margarita. Margaritas barn var alle voksne, og hun var som en bestemor for Adriana. De hadde alltid mye moro sammen.
Adriana gikk ut. Den varme solen skinte på henne mens hun gikk til Margaritas hus. Hun stakk hodet inn døren. “Margarita, er du hjemme?”
“Sí, jeg er på kjøkkenet,” ropte Margarita. Adriana fant henne sittende ved kjøkkenbordet med bøyd hode. Hun så opp da Adriana kom inn.
“Hei, Adriana,” sa Margarita. Hun smilte litt. Men smilet virket trist.
“Er det noe galt?” spurte Adriana.
Margarita sukket. “Ingenting du trenger å bekymre deg for.”
“Hvordan kan jeg hjelpe henne å føle seg bedre?” tenkte Adriana. Margarita virket alltid glad når de laget mat sammen. “Kan jeg hjelpe deg å lage tortillaer?”
“Jeg har akkurat laget noen,” sa Margarita. Hun løftet et kjøkkenhåndkle og viste en stabel med tortillaer.
“Kan jeg hjelpe deg med å spise tortillaene, da?” spurte Adriana med et smil.
Margarita lo. “Selvfølgelig. La meg bare varme noen bønner som vi kan ha til dem.”
Adriana sto sammen med Margarita ved komfyren og rørte i de svarte bønnene i en gryte. Da bønnene var ferdige, bar hun dem til bordet. Margarita kom med tortillaene og osten.
Adriana tok en varm tortilla og spredte bønner over den. Så drysset hun osten over. Det så deilig ut! Adriana kunne nesten ikke vente med å ta en bit. Men det var noe hun ønsket å gjøre først.
“Kan jeg si en bønn?” spurte Adriana Margarita.
“Klart det.”
Adriana lukket øynene og foldet armene. “Himmelske Fader, vi takker deg for denne maten. Velsign den så den kan gjøre oss sunne og sterke. Og vær så snill å hjelpe Margarita med det hun måtte trenge. Jeg er glad for at hun er min venn. I Jesu Kristi navn. Amen.”
Adriana åpnet øynene. Margarita hadde et stort smil om munnen – et virkelig smil denne gangen. Mens de spiste, snakket de om skolen og sport og bøker. Adriana elsket å snakke med Margarita.
Da de var ferdige med å spise, ga Adriana Margarita en stor klem. “Takk for maten. Det har vært kjempekoselig!”
Margarita klemte Adriana tilbake. “Takk skal du ha, Adriana. Jeg trengte en venn i dag.”
Adriana strålte. “Jeg er glad for at vi er amigas.”
“Jeg er også glad for at vi er venner,” sa Margarita. “Vil du ikke ha resten av disse tortillaene med deg hjem? Jeg er så mett.”
Adriana hinkehoppet hele veien hjem. Hun var også mett – og ikke bare av tortillaer! Vennskapet hadde fylt henne fra topp til tå.
Vennskapstortillaer
Disse enkle maistortillaene er perfekte å lage og dele med venner! Sørg for å få hjelp av en voksen.
2 kopper maismel
1,5 kopp varmt vann
-
Bland maismelet og det varme vannet. Elt deigen til den er myk.
-
Rull deigen til små baller. Legg en ball mellom to ark med vokspapir.
-
Bruk en tallerken eller stekepanne til å trykke kulen hardt sammen flere ganger.
-
Stek tortillaen i en stekepanne på middels varme. Når oversiden blir mørkere, snur du den for å steke den andre siden.
-
Fyll den med bønner og ost, og nyt!