Prinsipper for omsorgstjeneste
Fem ting gode lyttere gjør
Å virkelig lytte vil hjelpe deg å vite hvordan du kan bidra til å dekke andres åndelige og timelige behov, slik Frelseren ville gjort det.
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har sagt: “Enda viktigere enn å snakke er det kanskje å lytte… Hvis vi lytter med kjærlighet, trenger vi ikke lure på hva vi skal si. Det vil bli gitt oss – av Ånden.”1
Det å lytte er en ferdighet vi kan lære. Når vi lytter viser vi vår kjærlighet til andre, bidrar til å knytte sterke bånd, og innbyr Ånden til å velsigne oss med dømmekraftens gave slik at vi kan forstå andres behov.2 Her er fem måter som kan hjelpe oss til å lytte bedre.
1. Gi dem tid
Mange trenger tid for å samle tankene før de snakker. Gi dem tid til å tenke, både før og etter de sier noe (se Jakobs brev 1:19). Det at de er ferdig med å snakke, betyr ikke at de har sagt alt de har behov for å si. Vær ikke redd for stillheten (se Job 2:11–3:1 og Alma 18:14–16).
2. Vær oppmerksom
Vi tenker raskere enn folk snakker. Motstå fristelsen til å trekke forhastede slutninger eller til å tenke videre på det du vil si når de har sagt sitt (se Ordspråkene 18:13). Lytt heller i den hensikt å forstå. Svaret vil være bedre fordi det baserer seg på en dypere forståelse.
3. Avklar
Ikke vær redd for å stille spørsmål for å klargjøre noe du ikke forsto (se Markus 9:32). Klargjøring minsker muligheten for misforståelser, og viser din interesse for det som sies.
4. Tenk igjennom
Gjengi det du fikk høre og hvordan du oppfatter den andres følelser. Det lar dem vite om de har blitt forstått og gir dem mulighet til å gjøre det klarere.
5. Finn felles ståsted
Du er kanskje ikke enig i alt som sies, men uttrykk enighet der du kan uten å gå på akkord med dine egne følelser. Å være omgjengelig kan bidra til å dempe angst og forsvarsmekanisme (se Matteus 5:25).
President Russell M. Nelson har sagt at vi skulle “lær[e] å lytte, og lytt[e] for å lære av hverandre”.3 Når du lytter i den hensikt å lære om andre, vil du være bedre i stand til å forstå deres behov og få tilskyndelser om hvordan du kan vise omsorg for dem rundt deg slik Frelseren ville gjort det.
Å lytte er å vise kjærlighet
En historie Eldste Holland delte, illustrerer styrken i å lytte:
“Min venn Troy Russell [rygget] sakte pickupen sin ut av garasjen… Han kjente at bakhjulet rullet over en hump… Han… gikk ut og fant sin dyrebare ni år gamle sønn, Austen, liggende med ansiktet ned på fortauet… Austen var død.
Ute av stand til å sove og ute av stand til å finne fred, var Troy utrøstelig… Men inn i dette opprivende bruddet kom… John Manning…
Jeg vet oppriktig talt ikke hvilken plan John og hans juniorledsager fulgte for sine besøk til familien Russells hjem… Det jeg vet er at i fjor vår strakte bror Manning seg ned og løftet Troy Russell opp fra tragedien som skjedde i den oppkjørselen, akkurat som om han hadde løftet opp lille Austen selv. Som den… bror i evangeliet han skulle være, tok John ganske enkelt over prestedømsomsorgen og ivaretakelsen av Troy Russell. Han begynte med å si: ‘Troy, Austen ønsker å få deg på beina igjen – også på basketballbanen – så jeg kommer til å være her hver morgen kl. 05:15. Vær klar…’
‘Jeg hadde ikke lyst til å bli med,’ fortalte Troy meg senere, ‘fordi jeg alltid hadde hatt Austen med meg… Men John insisterte, så jeg ble med. Fra den første dagen, snakket vi sammen – eller rettere sagt, jeg snakket og John lyttet… I begynnelsen var det vanskelig, men med tiden skjønte jeg at jeg hadde oppdaget min styrke i form av [John Manning], som var glad i meg og lyttet til meg til solen endelig gikk opp over livet mitt igjen.’”4