Side etter side bekrefter at vi tror
Da klassekameraten min sa at mormoner ikke tror på Kristus, bestemte jeg meg for å lese Mormons bok på en helt ny måte.
“Mormoner er ikke kristne.”
Uttalelsen fra en av mine klassekamerater tok meg på sengen.
“Klart vi er,” sa jeg.
“Hvorfor leser dere Mormons bok, da?” spurte han idet han gikk sin vei, slik at jeg ikke fikk sjansen til å svare.
Jeg tenkte mye på spørsmålet hans. Svaret er naturligvis at mormoner er kristne og at Mormons bok er et annet testamente om Jesus Kristus. Vi leser den sammen med Bibelen for å lære enda mer om Frelseren.
Jeg hadde lest Mormons bok før. Jeg visste at den var sann. Men på grunn av min klassekamerats spørsmål følte jeg meg tilskyndet til å studere den på en ny måte ved å føre oversikt over hvor ofte den nevner Jesus Kristus. Da jeg gjorde det, ble jeg forbauset.
Jeg hadde så vidt åpnet boken da jeg leste på tittelsiden at Mormons bok er skrevet for å overbevise leserne om “at Jesus er Kristus, den evige Gud, som åpenbarer seg for alle nasjoner”.
I innledningen til Mormons bok leste jeg: “Den største begivenhet Mormons bok forteller om, er at Herren, Jesus Kristus, personlig virket blant nephittene kort tid etter sin oppstandelse.” Det sto at de som mottar et vitnesbyrd fra Den hellige ånd om at den er sann, “vil ved den samme kraft også få vite at Jesus Kristus er verdens Frelser.”
Så slo jeg opp på “De tre vitners vitnesbyrd”, som sa at en engel viste dem platene som Mormons bok ble oversatt fra, og at “vi vet at det er ved Gud Faderens og vår Herre Jesu Kristi nåde at vi så, og vi bærer vitnesbyrd om at alt dette er sant”.
Deretter fortalte “Profeten Joseph Smiths vitnesbyrd” om engelen Moronis besøk, som sa at Mormons bok inneholder det evige evangeliums fylde “slik det ble gitt av Frelseren til de fordums innbyggere” av Amerika.
Mormons boks omvendelseskraft, av Ben Sowards
Jeg hadde ikke engang kommet til 1 Nephi, og jeg hadde allerede funnet mye!
Søket mitt fortsatte. I 1 Nephi fant jeg ut at Lehi visste om Messias’ komme (se 1 Nephi 1:19). Jeg leste hans profetier om Forløseren, “som skulle ta bort verdens synder” (1 Nephi 10:10; se vers 4-10). Jeg leste Nephis beskrivelse av Jesu Kristi fødsel, hans tjenestegjerning, død, oppstandelse og fremtidige besøk til oldtidens Amerika (se 1 Nephi 10-12).
Jeg leste profetier om at Mormons bok ville bekrefte Bibelens sannheter om at “Guds Lam er Sønn av den evige Fader og er verdens Frelser, og at alle mennesker må komme til ham” (1 Nephi 13:40). Jeg leste også Nephis vitnesbyrd om at “alle nasjoner, slekter, tungemål og folk skal bo trygt hos Israels Hellige, hvis de vil omvende seg” (1 Nephi 22:28).
Etter en dag var jeg på side 53. Jeg var bare ferdig med én av bøkene i Mormons bok, men for noen kraftfulle vitnesbyrd jeg allerede hadde mottatt!
I ukene som fulgte fant jeg side etter side med vitnesbyrd om Jesus Kristus, syner der han viste seg for profeter, og den detaljerte beskrivelsen av hans tjenestegjerning blant oldtidens amerikanere. Jeg avsluttet min lesning med Moronis mektige vitnesbyrd om Jesus Kristus (se Moroni 9), hans oppfordring om å “spørre Gud den evige Fader, i Kristi navn, om [Mormons bok er sann]” (Moroni 10:4; uthevelse tilføyd), og, på siste side, hans gripende og uimotståelige oppfordring om å “komme til Kristus” (Moroni 10:30, 32).
Jeg oppdaget at Mormons bok tilbakeviste min klassekamerats uttalelse fullstendig. Hvis en kristen er en som tror på Jesus Kristus, finnes det side etter side i Mormons bok som sier: “Vi tror!”
Etter hvert traff jeg vennen min igjen. Jeg fortalte ham om min erfaring, og oppfordret ham til å lese Mormons bok. Han avslo høflig, men sa at han var glad for at jeg godtar Jesus Kristus som min Frelser. Og etter samtalen vår tror jeg han forsto bedre hva jeg mener når jeg sier: “Klart vi er kristne.”