Utholdenhetens balansekunst

Av eldste Michael John U. Teh

i De sytti

Fra en tale holdt under en andakt, “These Are Your Days”, ved Brigham Young University – Idaho, 9. juni 2015. Du finner hele talen på engelsk på web.byui.edu/devotionalsandspeeches.

Jeg vitner om at vi kan “ha glede til enden” når vi følger tilskyndelser fra Den hellige ånd, velger godt fremfor ondt, og har balanse i våre ansvarsoppgaver.

Jeg snakket nylig med mine barn, nieser og en ung venn for å få en forståelse av de spørsmål, utfordringer, frustrasjoner og triumfer unge voksne møter idag. Jeg har grunnet og bedt angående det som ble delt med meg, og har oppsummert det i to punkter som jeg nå deler med dere i håp om at det kan bidra til å besvare noen av disse spørsmålene og utfordringene.

Lytt til Den hellige ånd

I motsetning til det mange av dere kanskje føler til tider, erklærer jeg at vår himmelske Fader besvarer våre bønner på sin måte. Overvei følgende skriftsteder:

“For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp” (3 Nephi 14:8).

“Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den” (Jakobs brev 1:5).

“Ja, se, jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd som skal komme over deg og som skal bo i ditt hjerte” (L&p 8:2).

Hvordan kan vi så få svar og åpenbaring? Hvordan vet vi at det er Den hellige ånd, og ikke bare våre egne tanker? Jeg vil fortelle om to erfaringer i mitt liv som har blitt et mønster.

Etter at søster Teh og jeg hadde gått ut sammen en stund, ble det tydelig at jeg ønske å tilbringe evigheten sammen med henne. Selvfølgelig gjorde jeg dette til gjenstand for oppriktig bønn og faste. Det kom ikke noen spesiell endring i mine følelser. Jeg hadde ikke en brennende følelse i brystet. Jeg fortsatte imidlertid å føle godt for avgjørelsen min, så jeg holdt fast ved den. Søster Teh fikk det samme svaret, så her er vi da. Etter den erfaringen, har jeg kommet frem til mange avgjørelser på en lignende måte (se L&p 6:22-23).

Sett det opp imot erfaringer jeg nå har i forbindelse med konkrete oppdrag fra De tolv apostlers quorum om å kalle en ny stavspresident. Når jeg tilnærmer meg dette oppdraget i en bønnens og fastens ånd, har jeg blitt velsignet med tydelige tilskyndelser som hjelper meg å vite hvem som skal bli kalt. Tilskyndelsene kommer noen ganger før, noen ganger under, eller noen ganger til og med etter intervjuprosessen. Jeg får alltid en brennende følelse i brystet. Siden har jeg gjenkjent dette som måten Den hellige ånd veileder meg på i slike oppdrag.

Hvorfor denne forskjellen i måten Den hellige ånd kommuniserer med meg på? Jeg vet ikke. Det viktigste er at jeg har lært å gjenkjenne disse mønstrene som måter jeg mottar åpenbaring på. Jeg finner trøst og tillit i følgende anmodning: “Vær du ydmyk, og Herren din Gud skal lede deg ved hånden og gi deg svar på dine bønner” (L&p 112:10).

Velg det gode fremfor det onde

Noen tror det blir mer og mer vanskelig å skjelne mellom rett og galt. Det synes å være flere og flere gråsoner. Mange av de uriktige men populære oppfatningene idag ser ut til å gi mening når de utelukkende blir betraktet gjennom en smal kameralinse. Men gammelt søppel i ny innpakning, markedsført med kreativ reklame, er fortsatt søppel.

Å skjelne mellom rett og galt trenger ikke være komplisert. Selv før vi mottar Den hellige ånds gave, blir vi velsignet med Kristi lys:

“For se, Kristi Ånd er gitt til alle mennesker, så de kan skjelne godt fra ondt. Derfor forteller jeg dere hvordan dere skal dømme, for alt som innbyr til å gjøre godt og tilskynder til å tro på Kristus, kommer ved Kristi kraft og gave. Derfor kan dere ha en fullkommen kunnskap om at det er av Gud.

Men alt som tilskynder menneskene til å gjøre ondt og til ikke å tro på Kristus – og til å fornekte ham og ikke tjene Gud – kan dere med en fullkommen kunnskap vite er av djevelen, og på denne måten arbeider djevelen, for han tilskynder ingen til å gjøre godt” (Moroni 7:16-17).

En av de største prøvelser i vår tid er å støtte den levende profeten. Mange av oss vil si, “Det er lett. Det gjør jeg allerede. Kryss av.”

Men det er utrolig å se hvordan noen mennesker som tilsynelatende støtter den levende profeten reagerer på noen av vår tids populære meninger. Når vi blir utsatt for gruppepress, handler noen av oss som om, eller danner oss oppfatninger som antyder at vi ikke vet at det finnes en levende profet.

Finn den rette balansen

Har du så mye å gjøre at du føler at du blir dratt i forskjellige retninger? Vet du hva? Det blir bare verre. Så spørsmålet er: Hvordan finner du den rette balansen?

La vår ånds evige natur og din identitet som en sønn eller en datter av Gud, være ditt fyrtårn. Fokuser på denne sannheten og hva den betyr. Alt annet vil enten falle ut av livet ditt eller falle inn på sin rette plass.¹ To skriftsteder kan tjene som veiledende prinsipper:

“Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette lagt til” (3 Nephi 13:33).

“Men samle dere skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.

For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være” (Matteus 6:20-21).

Tro det eller ei, men jeg var en gang i deres sko. Det var et punkt i livet da jeg hadde full jobb, gikk på skolen om kvelden, hadde en ekstra deltidsjobb etter skolen helt til de tidlige morgentimer – mens søster Teh og jeg oppdro vår unge familie. Jeg fikk bare et par timers søvn noen få dager i uken på to måneder. På toppen av alt det, hadde jeg et kall i menighetens biskopsråd.

Det var en av de mest produktive tidsperioder i mitt liv. Jeg tror ikke jeg noen gang har utnyttet døgnets 24 timer så effektivt som jeg gjorde i denne perioden.

President Gordon B. Hinckley (1910-2008) minnet oss om at vi har et ansvar overfor vår familie, overfor vår arbeidsgiver, overfor Herren og overfor oss selv.

Hvordan balanserer vi disse ansvarsoppgavene? President Hinckley sa: “Jeg synes ikke det er vanskelig. Jeg har hatt mange stillinger i denne Kirken. Jeg er far til fem barn, som var små og vokste opp mens jeg hadde disse forskjellige stillingene… Vi gledet oss over livet. Vi hadde familiens hjemmeaften. Vi gjorde bare det Kirken forventet at vi skulle gjøre.”²

Ha glede til enden

Å holde ut til enden handler ikke om å fylle ut en evangelisk sjekkliste og så si: “Alt i boks. Alt jeg nå må gjøre er å cruise videre og holde det ved like.” Det er mer snakk om å fortsette å lære og vokse. Jesu Kristi evangelium handler om konstant omvendelse og forandring – det er mer klatring i oppoverbakke enn en spasertur i parken.

Kong Benjamin sa, “Og se til at alt dette gjøres i visdom og orden, for det forlanges ikke at et menneske skal løpe hurtigere enn han har styrke til” (Mosiah 4:27).

Noen siste-dagers-hellige omfavner dette skriftstedet for å rettferdiggjøre sin manglende vilje til å prøve hardere eller gjøre sitt beste. Problemet er at de bare fokuserer på den første halvdelen av skriftstedet.

Her er den andre halvdelen: “Likevel er det nødvendig for ham å være flittig for å vinne belønningen. Derfor må alle ting gjøres med orden.” De to halvdelene sammen tydeliggjør hva det virkelig betyr å gjøre ting i visdom og orden.

En ung idrettsvenn introduserte meg til et fenomen som kalles den andre vind, som er en følelse av fornyet energi og som gir deg styrke til å fortsette selv når du er sliten.

Når det gjelder å finne den andre vinden på andre områder i livet sitt, sier min venn: “Som høyskolestudent kan det være veldig lett å komme hjem etter en sen kveld og finne på en unnskyldning om å være for trett til å holde bønn eller lese Skriftene eller til og med å gå regelmessig i templet. Det kan være mange unnskyldninger for å ikke gjøre disse tingene, spesielt for høyskolestudenter. Men når alt kommer til alt, må vi finne vår andre vind, og gjøre disse små tingene.”

Måtte vi istedenfor å holde ut til enden, finne vår andre vind – vår åndelige vind – og ha glede til enden. Jeg vitner om at vi kan gjøre dette når vi følger tilskyndelser fra Den hellige ånd, velger godt fremfor ondt, og har balanse i våre ansvarsoppgaver.