En invitasjon til Ricardo
Martin Apolo Cordova
Paraná i Brasil
Når jeg hører om en kirkeaktivitet, inviterer jeg alltid ti personer som ikke er medlem av Kirken. Jeg har gjort dette i mange år. Jeg lager invitasjoner og legger hver av dem i en hvit konvolutt og ber om at Ånden må veilede meg. Så deler jeg ut invitasjonene. Det hender sjelden at alle ti kommer, men selv om bare én kommer, føler jeg det som en seier.
For mange år siden laget jeg ti invitasjoner til en temakveld for ektepar. Jeg delte ut ni til personer på jobben og hadde én igjen. Jeg visste ikke hvem jeg skulle gi den til. Noen minutter senere kom Ricardo, en selger, forbi kontorpulten min. Jeg følte meg tilskyndet til å invitere ham, selv om han hadde takket nei til en invitasjon fra en kollega om å delta på et arrangement i hans kirke. Jeg trodde ikke Ricardo ville være interessert.
Men da Ricardo gikk forbi pulten min igjen på vei ut, følte jeg tilskyndelsen igjen. Han gikk imidlertid så fort at jeg ikke fikk mulighet til å snakke med ham. Jeg ba om at Ricardo måtte komme tilbake hvis jeg skulle gi ham invitasjonen.
Da jeg var ferdig med å be, kom Ricardo tilbake og stilte meg et spørsmål. Etterpå sa jeg: “Ricardo, kirken min har en aktivitet for ektepar. Vi skal utveksle erfaringer om hvordan vi kan leve lykkelig hver dag. Etterpå blir det dans. Kommer du hvis jeg inviterer deg?”
“Selvfølgelig!” sa Ricardo, men svaret hans overbeviste meg ikke.
“Jeg har iallfall gjort mitt,” tenkte jeg.
Min hustru og jeg ankom aktiviteten tidlig for å ønske folk velkommen når de kom. Plutselig så jeg Ricardo og hans hustru Regina. Jeg presenterte dem for min hustru og de andre deltagerne. Det så ut til at Ricardo og Regina koste seg hele kvelden. Jeg ble overrasket da de sa at de ville komme til kirken på søndag for å lære mer.
Ricardo, Regina, og deres to barn lærte mer. De ble til slutt medlem av Kirken. Senere ble de beseglet i tempelet. Ricardo fortalte meg at han og hans hustru en gang hadde snakket om skilsmisse, men så ledet Herren Ricardo til kontoret mitt.
Jeg har siden bedt Gud om tilgivelse fordi jeg trodde at Ricardo ikke ville ta imot invitasjonen min. Jeg har lært at det er viktig å invitere alle. Du vet aldri hvem som vil takke ja.