Jeg så pappa synge
Maria Oka
California i USA
Illustrasjon: Allen Garns
Jeg hadde vært på misjon i Honolulu på Hawaii i bare fire og en halv måned da jeg fikk et alvorlig anfall og senere ble diagnostisert med epilepsi. De følgende månedene bar preg av sykehusbesøk, utallige prøver og en ny medisin med frustrerende bivirkninger.
Inntil da hadde jeg vært så fokusert på misjonærarbeidet at jeg ikke hadde opplevd noe særlig hjemlengsel, men etter anfallet var den smertefull. Jeg savnet foreldrene mine og følte meg alene selv om jeg var omgitt av fantastiske, omsorgsfulle mennesker. Jeg ønsket ikke å dra hjem, men jeg ønsket å føle fred.
Med misjonspresidentens tillatelse snakket jeg med mor og far på telefonen om medisineringen min. Far, som nettopp hadde fått oppfylt sin livslange drøm om å bli med i Tabernakelkoret på Temple Square, forsikret meg om at han ville synge av all styrke for meg på generalkonferansen, som begynte dagen etter.
Neste morgen ba jeg inderlig om den freden jeg så sårt trengte. Jeg hadde fått svar på konkrete spørsmål under generalkonferansen før, og jeg stolte på at jeg kunne motta veiledning igjen. Da konferansen åpnet, sang koret “Kjære barn, din Gud er nær deg” (Salmer, nr. 49). I løpet av det første minuttet så jeg far på TV-skjermen. Kameraet zoomet inn på ansiktet hans en god stund.
Jeg fikk tårer i øynene da en enorm følelse av fred omsluttet meg. Jeg visste at Gud var glad i meg. Han visste nøyaktig hva jeg trengte den dagen ‒ en enkel forsikring om at han var nær og var oppmerksom på meg. Jeg følte Guds kjærlighet, og også min families, mine ledsageres og misjonspresidents kjærlighet. Istedenfor å føle meg nedtynget, så jeg nå en anledning til å komme nærmere Herren.
Mine helseutfordringer forsvant ikke. Jeg måtte forlate misjonen før tiden tross alt, men jeg visste at Gud var der og at han var glad i meg. Denne vissheten har fulgt meg gjennom mye hjertesorg siden det, og har gitt meg håp i mine mørkeste timer. Andre kan kalle det en tilfeldighet, men jeg vet at det å få se far synge om Guds kjærlighet var et lite mirakel i nødens stund.