Vårt hjem, vår familie
Sønnen vår er vår himmelske Faders sønn
Artikkelforfatteren bor i Arizona i USA.
Ord som ikke var mine egne, kom til mitt sinn: “Tror du at du er mer glad i ham enn det jeg er?”
Foto av forfatteren og sønnen hennes
Vår skjønne, lille sønn Hayden var blå da han kom til verden. Han pustet ikke og kjempet for å overleve. Det var ingen gråt. Det var ingen bevegelse.
Da legene og sykepleierne løp rundt i sykehusrommet, visste jeg at noe var fryktelig galt. Min mann og min far ga raskt Hayden en prestedømsvelsignelse, og Hayden ble hastet av sted til intensivavdelingen. Han ble snart diagnostisert med en sjelden hjertefeil. I løpet av noen dager gjennomgikk han flere hjerteoperasjoner.
Ved den mirakuløse kraften i prestedømsvelsignelser, faste og bønn, overvant Hayden alle odds og overlevde. Vi var overlykkelige over å kunne ta sønnen vår med oss hjem og ta fatt på vårt nye liv sammen.
Hayden ga oss umåtelig mye glede. Vi elsket og beundret ham. Men etterhvert som tiden gikk, begynte jeg å bekymre meg for at han ikke utviklet seg som forventet. Selv om spesialister forsikret oss om at han til slutt ville ta igjen det tapte, fortsatte de nagende bekymringene mens jeg kjempet for å hjelpe min sønn.
Min mann og jeg studerte for å lære alt vi kunne om Haydens sykdom. Vi gjorde alt legene ba oss om å gjøre. Men utviklingen kom ikke.
Jeg ble sliten og frustrert. Jeg tryglet min himmelske Fader om å hjelpe meg å finne noen som kunne hjelpe Hayden, men hjelpen kom ikke. Haydens tilstand forverret seg. Han begynte å få anfall. Vi var redde. Vi trodde vi skulle miste ham.
En kveld var jeg oppe sent og lette etter svar. Jeg skrev et brev til Hayden. Jeg fortalte ham hvor høyt jeg elsket ham og hvor hardt jeg prøvde å gjøre livet hans lettere. Jeg lovet å vie resten av mitt liv til å prøve å skaffe ham den hjelpen han trengte.
Frustrasjonen og usikkerhet overveldet meg. Jeg knelte ned og spurte min Fader i himmelen: “Hvorfor?” Jeg trodde han hadde sendt Hayden til meg fordi han visste at jeg aldri ville gi opp å prøve å hjelpe sønnen min. Så hvorfor kunne jeg ikke finne svar? Hvorfor førte hver ny lege og hver ny behandling til nok en hindring? Elsket ikke vår himmelske Fader Hayden?
Jeg vil aldri glemme det øyeblikket. En overveldende følelse av kjærlighet grep meg plutselig. Ord som ikke var mine egne, kom til mitt sinn: “Jerlyn, tror du at du er mer glad i ham enn det jeg er?”
Jeg stivnet til. Tiden sto stille. Tårene strømmet nedover ansiktet mitt – ikke av frustrasjon som før, men av håp, forståelse og kjærlighet.
I dette ene øyeblikket forandret alt seg. Jeg ble mildere stemt. Spørsmålene mine forandret seg. Jeg forstår nå at min himmelske Fader elsker Hayden med fullkommen kjærlighet. Hayden ble sendt hit i en kropp som er tilpasset hans behov og muligheter til vekst og læring. Han har sine egne unike evner og utfordringer, slik vi alle har. Jeg har lært at funksjonshemmede barn er dyrebare og elskede barn av vår himmelske Fader som har en spesiell oppgave her på jorden.
Min ektemann og jeg mottar hele tiden svar og velsignelser, men de kommer ifølge Herrens tidsplan, ikke vår egen. Vi har blitt ledet til de riktige bøkene, behandlingene, skolene og lærerne for å hjelpe Hayden å lykkes i jordelivet. Vi prøver å finne den veien vår himmelske Fader har gitt Hayden istedenfor den veien vi ønsket at han skulle gå. Vi gjør alt vi kan for å hjelpe Hayden å nå sitt guddommelige potensial og leve det livet hans himmelske Fader har tilrettelagt for ham. Vår forståelse av vår himmelske Faders plan har vært så mye klarere nå som vi forstår at Hayden var hans før han var vår.