Stol på Frelserens befrielse

Av president Henry B. Eyring

Annenrådgiver i Det første presidentskap

Fra talen “The Power of Deliverance” [Makt til befrielse], som ble holdt ved Brigham Young University 15. januar 2008.

Frelserens forsoning og oppstandelse gir ham makt til å styrke oss i våre prøvelser eller befri oss fra dem.

image of the Savior with arms outstretched

For de av oss som har mistet noen av våre kjære, kan veien fremover være trist og ensom ‒ og det i enda større grad for dem som mangler kunnskap og vitnesbyrd om Frelseren Jesu Kristi forsoning og oppstandelse. Dere husker sikkert hans to tvilende disipler på veien til Emmaus. Den oppstandne Herre kom til dem og spurte hvorfor de var lei seg. Lukas gir oss svaret:

“De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket ‒

og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overgav ham til dødsdom og korsfestet ham.

Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel” (Lukas 24:19–21).

Vi finner trøst i vår kunnskap og vårt vitnesbyrd om at det var han som forløste Israel. Det var han som “[brøt] dødens bånd” (Mosiah 15:23). Det var han som ble “førstegrøden av dem som er sovnet inn” (1 Korinterbrev 15:20). Det var han som muliggjorde tempelpakter som for evig knytter oss til dem vi “har elsket før, men tapt en tid”.¹

I disse påsketider vil jeg dele en del av en tale jeg holdt for noen år siden om Frelserens kraft til befrielse. Den styrket meg da jeg forberedte og holdt den. Jeg ber om at den vil styrke deg når du leser den.

Livet avsluttes før tiden for noen, og til slutt for oss alle. Vi blir alle satt på prøve når noen vi er glad i, dør.

Her om dagen møtte jeg en mann som jeg ikke hadde sett siden hans hustru døde. Det var et tilfeldig møte i en hyggelig sosial sammenheng under en høytid. Han smilte da han kom bort til meg. Ettersom jeg husket hans hustrus død, uttrykte jeg den vanlige hilsenen svært omhyggelig: “Hvordan går det med deg?”

Smilet forsvant, han fikk tårer i øynene og sa rolig og med stort alvor: “Jeg har det bra. Men det er veldig vanskelig.”

Det er veldig vanskelig, som de fleste av dere har lært og vi alle en gang vil vite. Den vanskeligste delen av denne prøven er å vite hva vi skal gjøre med sorgen, ensomheten og tapet som vi kan føle som om en del av oss har blitt borte. Sorg kan vedvare som en kronisk smerte. Og noen kan føle sinne eller urettferdighet.

Frelseren kjenner våre sorger

Frelserens forsoning og oppstandelse gjør ham i stand til å befri oss i slike prøvelser. Ved egen erfaring ble han kjent med alle våre sorger. Han kunne ha kjent dem ved Åndens inspirasjon, men han valgte i stedet å kjenne dem ved egen erfaring. Dette er beretningen:

“Og se, han skal bli født av Maria ved Jerusalem, våre forfedres land. Og hun er en jomfru, et dyrebart og utvalgt redskap, som skal overskygges og bli med barn ved Den Hellige Ånds kraft. Og hun skal føde en sønn, ja, Guds Sønn.

Og han skal gå ut, ha smerter og lidelser og fristelser av alle slag, og dette for at det ord kunne bli oppfylt som sier at han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer.

Og han vil påta seg døden, så han kan løse dødens bånd som binder hans folk. Og han vil påta seg deres skrøpeligheter, så hans indre kan fylles med barmhjertighet i kjødet, så han i kjødet kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter” (Alma 7:10‒12).

Gode mennesker rundt deg vil prøve å forstå din sorg når en av dine nærmeste har gått bort. De kan til og med føle sorg selv. Ikke bare forstår og føler Frelseren sorg, men føler også din personlige sorg som bare du føler. Og han kjenner deg fullkomment. Han kjenner ditt hjerte.

Innby Den hellige ånd

Frelseren kan vite hvilke av de mange tingene du kan gjøre, som vil være best for deg når du innbyr Den hellige ånd til å trøste og velsigne deg. Han vil vite hvor det er best for deg å begynne. Noen ganger vil det være å be. Noen ganger vil det være å gå og trøste en annen. Jeg vet om en enke med en svekkende sykdom, som ble inspirert til å besøke en annen enke. Jeg var ikke der, men jeg er sikker på at Herren inspirerte en trofast disippel til å strekke seg ut til en annen, og slik kunne han hjelpe dem begge.

Det er mange måter Frelseren kan hjelpe dem som sørger, spesielt tilpasset den enkelte. Men du kan være sikker på at han kan og vil gjøre det på den måten som er best for dem som sørger, og for menneskene rundt dem. Én konstant når Gud befrir mennesker fra sorg, er at de føler barnlig ydmykhet for ham. Et godt eksempel på trofast ydmykhet kommer fra Jobs liv (se Job 1:20‒22). En annen konstant, som Job også hadde, er vedvarende tro på kraften i Frelserens oppstandelse (se Job 19:26).

Vi vil alle gjenoppstå, også dine nærmeste som dør. Vår gjenforening med dem vil ikke være oversanselig, men med legemer som aldri vil dø, eldes eller bli syke.

Da Frelseren viste seg for sine apostler etter oppstandelsen, beroliget han ikke bare dem i deres sorg, men også alle oss som noensinne skulle komme til å sørge. Han beroliget dem og oss på denne måten:

“Fred være med dere! …

Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har (Lukas 24:36, 39).

Herren kan inspirere oss til å strekke oss etter kraft til befrielse fra vår sorg på den måten som egner seg best for oss. Vi kan velge å tjene andre for Herren. Vi kan vitne om Frelseren, om hans evangelium, om gjenopprettelsen av hans kirke og om hans oppstandelse. Vi kan holde hans bud.

Alle disse valgene innbyr Den hellige ånd. Det er Den hellige ånd som kan trøste oss på den måten som er tilpasset vårt behov. Og ved Åndens inspirasjon kan vi få et vitnesbyrd om oppstandelsen og et klart blikk på den herlige gjenforeningen som venter oss. Jeg følte denne trøsten da jeg så ned på gravstenen til en jeg kjente ‒ en jeg vet jeg en gang i fremtiden kan holde i armene mine. Denne vissheten befridde meg ikke bare fra sorgen, men fylte meg også med glad forventning.

Hadde denne lille personen levet opp, ville hun hatt behov for befrielse under andre prøvelser. Hun ville ha blitt satt på prøve for å se om hun ville holde seg trofast mot Gud gjennom de fysiske og åndelige utfordringene som kommer til alle. Selv om kroppen er et fantastisk skaperverk, er det å holde den i funksjon en utfordring som setter oss alle på prøve. Alle må kjempe seg gjennom sykdom og aldringens virkninger.

“Vær du ydmyk”

Kraft til befrielse fra våre prøvelser finnes. Den fungerer på samme måte som befrielse fra prøvelsen som kommer når en av våre nærmeste dør. Akkurat slik denne befrielsen ikke alltid er at våre kjæres liv blir spart, er kanskje heller ikke befrielsen fra andre prøvelser å fjerne dem. Herren vil kanskje ikke gi lindring før vi utvikler tro til å ta valg som vil få forsoningens kraft til å virke i vårt liv. Han krever ikke dette av likegyldighet, men av kjærlighet til oss.

En rettesnor for å motta Herrens kraft til befrielse fra motstand i livet ble gitt til Thomas B. Marsh, som da var president for De tolv apostlers quorum. Han opplevde vanskelige prøvelser, og Herren visste at han ville få flere. Her var rådet til ham som jeg vil følge selv og tilbyr deg: “Vær du ydmyk, og Herren din Gud skal lede deg ved hånden og gi deg svar på dine bønner” (Lære og pakter 112:10).

Herren ønsker alltid å lede oss til befrielse ved at vi blir mer rettferdige. Det krever omvendelse. Og dét krever ydmykhet. Så veien til befrielse krever alltid ydmykhet for at Herren skal være i stand til å lede oss ved hånden dit han ønsker å lede oss, gjennom våre vanskeligheter og videre til helliggjørelse.

Prøvelser kan forårsake bitterhet eller motløshet. Den ydmykhet du og jeg trenger for at Herren skal kunne lede oss ved hånden, kommer ved tro. Den kommer ved tro på at Gud virkelig lever, at han elsker oss, og at det han ønsker – vanskelig som det enn måtte være – alltid vil være det beste for oss.

Frelseren viste oss denne ydmykheten. Du har lest om hvordan han ba i Getsemane mens han gjennomgikk en prøvelse på våre vegne som er større enn vi har evne til å forstå eller utholde, og til og med større enn jeg kan beskrive. Du husker bønnen hans: “Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din” (Lukas 22:42).

Han kjente og stolte på sin himmelske Fader, den store Elohim. Han visste at hans Fader var allmektig og uendelig god. Den elskede Sønn ba med ydmyke ord ‒ i likhet med et lite barns ord ‒ om at befrielsens kraft måtte hjelpe ham.

Fatt mot og trøst

Faderen befridde ikke Sønnen ved å fjerne prøvelsen. For vår skyld gjorde han ikke det, men han lot Frelseren fullføre oppgaven han kom for å utføre. Likevel kan vi alltid fatte mot og trøst ved kunnskapen om hjelpen som Faderen ga:

“Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

Og han kom i dødsangst og bad enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.

Så stod han opp fra bønnen og kom til sine disipler. Og han fant dem sovende av bedrøvelse.

Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse!” (Lukas 22:43–46).

Frelseren ba om befrielse. Det han fikk, var ikke en utvei fra prøvelsen, men lindring nok til å gjennomgå den på strålende vis.

Hans befaling til disiplene, som selv ble satt på prøve, er en rettesnor for oss. Vi kan bestemme oss for å følge den. Vi kan bestemme oss for å reise oss og be i stor tro og ydmykhet. Og vi kan følge befalingen som er lagt til i Markus-evangeliet: “Stå opp, la oss gå” (Markus 14:42).

Du har nå fått råd for å bestå livets fysiske og åndelige prøvelser. Du vil trenge Guds hjelp etter at du har gjort alt du kan selv. Så reis deg og gå, men få hans hjelp så tidlig som mulig, ikke vent på en krise før du ber om befrielse.

Jeg bærer høytidelig vitnesbyrd om at Gud Faderen lever og elsker oss. Jeg vet det. Hans plan for lykke er fullkommen, og den er en plan for lykke. Jesus Kristus sto opp fra de døde, slik også vi vil gjøre. Han led slik at han kunne hjelpe oss i alle våre prøvelser. Han betalte prisen for alle våre synder og alle vår himmelske Faders barns synder, slik at vi kunne bli befridd fra død og synd.

Jeg vet at i Jesu Kristi Kirke kan Den hellige ånd komme for å trøste og rense oss når vi følger Mesteren. Måtte du motta hans trøst og hjelp i dine vanskelige stunder, gjennom alle ditt livs prøvelser og vanskeligheter.