Livet er et maratonløp
Disse unge siste-dagers-hellige bor i dag der apostelen Paulus oppholdt seg på nytestamentlig tid. Og de lever etter hans ord.
For noen måneder siden møttes en Seminar-klasse på Areopagos nær Athen i Hellas, hvor apostelen Paulus en gang holdt en mektig preken (se Apostlenes gjerninger 17:22‒34). Elevene snakket om den innflytelse Seminar har i deres liv, herunder Paulus’ læresetninger.
“Å bo i Hellas gjør Det nye testamente levende,” sier Alexis H., 18 år. “Min far liker å dra til forskjellige ruiner der Paulus underviste, og pleier å dele et skriftsted eller fortelle oss en historie om hvor hendelsen fant sted.”
Akkurat slik Paulus møtte utfordringer på sin tid, står ungdommene i Hellas også overfor sosiale, politiske og økonomiske problemer. Ungdomskonferanser og Unge kvinners leir er sjeldne begivenheter i Hellas, og til og med det å delta i Seminar kan være vanskelig. Til tross for disse og andre utfordringer, følger ungdom i Hellas Paulus’ oppfordring om å “[stå] fast i én Ånd, og med én sjel [kjempe] for troen på evangeliet” (Filipperne 1:27).
Siden de bor i Hellas, kan disse unge medlemmene nyte varmt vær, strender, mat og dans. De liker også å komme sammen. Når de møtes til Seminar- og grensaktiviteter, har de blitt sterkere i tro og vennskap.
Seminar på Areopagos
Da Seminar begynte i Hellas for noen år siden, var det bare fem elever. De møtes tre morgener i uken, og noen slutter seg til dem via Internett-videokonferanse. De møtes også på onsdag ettermiddag til Seminar, etterfulgt av en aktivitet. De har kommet hverandre nær og blitt et lys for vennene sine, som legger merke til deres eksempel. Når vennene stiller spørsmål, tar ungdommene dem med på Seminar- og GUF-aktiviteter.
Én ung mann, Pavlos K., 15, sier: “Å gå på Seminar er en god måte å starte dagen på, og det hjelper meg å holde meg sterk. Det får meg til å tenke på at jeg må være et eksempel for andre. Det hjelper å begynne dagen med å tenke på Jesus Kristus.”
Etterhvert som ungdommene vokser i styrke og enhet, kommer velsignelser og muligheter. I 2017 ble de for eksempel velsignet med å få delta på Til styrke for ungdom (FSY), en stor regional ungdomskonferanse. De unge kvinnene deltok også på den første Unge kvinners leir i Hellas. Som følge av dette har de blitt enda mer sammensveiset som gruppe, og to unge kvinner har blitt medlem av Kirken.
Internasjonal FSY-konferanse
Konferansen, som fant sted i Tyskland, samlet unge siste-dagers-hellige fra hele Europa. Ungdom fra Hellas og Kypros reiste hundrevis av kilometer for å være der, og konferanseopplevelsen gjorde sterkt inntrykk på dem. For Maximos A., 14, “var det mest minneverdige på FSY da vi delte våre vitnesbyrd. Alle følte Ånden, og det inspirerte meg til å utvikle mitt eget vitnesbyrd.”
“Først var det bare fire ungdommer som skulle dra,” tilføyer Loukia C., 15, “men til slutt var vi 15 som deltok ‒ en rekord for Hellas ‒ og blant dem 3 venner utenfor Kirken.”
“Det var så hyggelig å være sammen et sted hvor man deler det samme evangeliet, og man ikke er den som er annerledes. Vi var sammen, og vi følte den samme Ånden. Disse tingene hjelper meg.”
“Min far er ikke medlem og ville ikke la meg dra til FSY eller bli døpt,” sier Jesiana, 16. “Men så fastet grenens medlemmer for meg, og bestemor snakket med far. Da sa han at jeg kunne dra!”
På FSY opplevde hun mye nytt, og “det å delta i leksjonene og aktivitetene og bære mitt vitnesbyrd hjalp meg å forstå hvordan det egentlig er å føle Den hellige ånd. Jeg hadde aldri følt Ånden slik før, og jeg var så glad og opprømt. Jeg bar vitnesbyrd for første gang.”
I tillegg til å få åndelig næring, kunne ungdommene slappe av og ha det moro sammen på konferansen. Haig T., 14, kom til konferansen fra Kypros. “Jeg lærte å være mer sosial, å ha ekte vennskap, og å ha det gøy, også i vanskelige tider.”
Unge kvinners leir
Unge kvinners leir hadde en lignende virkning. Tolv unge kvinner møttes sammen med sine ledere i nærheten av den gamle slagmarken Marathon. De tilbragte tre dager sammen, og lærte å søke styrke og oppmuntring hos hverandre.
“Da jeg var 12,” sier Loukia, “gikk jeg i kirken for første gang og var så glad, men så skjønte jeg at jeg var den eneste på min alder. Nå, to år senere, har vi så mange unge kvinner at vi kunne ha Unge kvinners leir for første gang.” Da de møttes, sier hun, “forsto jeg hva det vil si å være en siste-dagers-hellig. Når vi etterlever evangeliet, blir vi omgitt av et lys.”
For Bryana W., 15, hjalp FSY og Unge kvinners leir henne å åpne seg og snakke med andre. “Familien min flytter ofte, og jeg hadde vanskelig for å bli kjent med andre fordi jeg var sjenert,” sier hun. “Men fordi jeg kom så tett innpå gruppen vår på FSY, fikk jeg noen virkelig gode venner. På vitnesbyrdsmøtet uttrykte vi våre følelser, og jeg skjønte at andre følte det samme som jeg.”
Marie H., 17, husker leirtemaet: “Livet er et maratonløp, ikke en sprint.” De unge kvinnene og lederne deres snakket om betydningen av å holde ut og fullføre løpet, sier hun. “Det minnet meg om at jeg kan holde ut, finne mitt eget tempo og holde fokus på målstreken. Da kan jeg klare de tingene som vår himmelske Fader trenger at jeg gjør.”
Et av høydepunktene på leiren var en morgenandakt på stranden den siste morgenen. Lizzie T., 17, sier: “Vi tok med oss Skriftene, hadde andakten vår og så solen stå opp. Alle følte Guds kjærlighet. Det var en fantastisk avslutning på tiden vi hadde sammen.”
Møt fremtiden uten frykt
“Av FSY og Unge kvinners leir lærte jeg mye om evangeliet og hvordan det kan hjelpe meg i mitt liv,” sier Irini S., 17. “Jeg fikk mange venner og lærte hvor viktig det er å uttrykke mine tanker og følelser. Jeg følte virkelig Den hellige ånd og vår Frelser Jesu Kristi kjærlighet.”
Å være sammen med andre siste-dagers-hellig ungdom, sier hun, styrket hennes tro. “Før FSY kunne jeg ikke se de gode og vakre tingene Gud gjorde for oss og planene han fortsatt legger for oss.”
“Vi skulle ikke la oss påvirke av noen eller noe annet rundt oss som prøver å trekke oss bort fra etterlevelse av evangeliet,” sier Manasseh A., 17. “Evangeliet er det samme overalt, og vi skulle alltid holde oss på rett vei.”
Og enten det er i Hellas eller andre steder i verden, kan vi være ett i ånden når vi følger den veien sammen.