“Her er det!”
Richard J. Anderson
Utah i USA
Jeg kom hjem sent en vinterkveld etter å ha gjennomført mange intervjuer som biskop. Jeg var utslitt. Arbeidet hadde vært stressende i flere uker, og ansvarsoppgaver i familien og Kirken gjorde at jeg følte at jeg hadde tøyd grensene og var på bristepunktet.
Den kvelden måtte jeg reparere bilen slik at jeg kunne komme meg på jobb neste morgen. Da jeg tok på meg kjeledressen, byttet jeg rolle fra biskop til mekaniker. Jeg lå på det kalde garasjegulvet under bilen og begynte å arbeide. Hvorfor måtte jeg være iskald, utmattet og slite og streve etter at jeg allerede hadde arbeidet så hardt den dagen? Jeg mistet tålmodigheten og innledet en klagende og tryglende bønn til min himmelske Fader.
“Er det mulig at du kan hjelpe meg litt?” sa jeg. “Jeg gjør mitt beste for å være en god far, ektemann og biskop og å etterleve budene. Ville jeg ikke kunne gjøre det bedre hvis jeg kunne få litt hvile? Vær så snill å hjelpe meg å få dette gjort slik at jeg kan legge meg og sove.”
Plutselig kom tre klare og tydelige ord rett til mitt sinn: “Her er det!”
“Hva?” svarte jeg.
Ordene kom igjen: “Her er det!”
Forståelsen begynte å fylle mitt sinn og hjerte da ordene kom for tredje gang: “Her er det!” Disse ordene førte et budskap til min ånd. “Det” var jordelivet, og jeg opplevde et øyeblikk med vekst som hadde til hensikt å hjelpe meg å bli det vår himmelske Fader ønsker at jeg skal bli. Det var som om Ånden sa til meg: “Forventer du at denne jordiske reisen ikke skal medføre vanskeligheter?” Da jeg reiste meg fra det iskalde betonggulvet, var jeg ikke den samme.
Avhengig av hvordan vi reagerer på dem, kan prøvelser betraktes som gaver fra en kjærlig Fader i himmelen. Han gir oss anledning til å takle prøvelser slik at vi kan lære å vende oss til ham. Når vi gjør det, blir vi velsignet med lærdom og åndelig vekst.
De tre ordene som kom til meg denne kalde kvelden på betonggulvet i garasjen min, har velsignet meg i mer enn 35 år. Jeg prøver hardt å sørge for at ingen prøvelse er bortkastet. Jeg ser på prøvelser som muligheter til å lære ting jeg kanskje aldri ville ha lært på noen annen måte.