Hjelp andre å motta Herrens helbredelse
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.
Vi utøver helbrederens kunst når vi bidrar til å bringe Herrens helbredende velsignelser til dem som lider av fysiske, psykiske og åndelige sykdommer.
The Release [Avløsningen], av Jenedy Paige, kopiering ikke tillatt
En søndag leste jeg skriftstedet: “Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dette er mitt evangelium, og dere vet hva dere må gjøre i min kirke, for de gjerninger som dere har sett meg gjøre, de skal dere også gjøre” (3 Nephi 27:21; uthevelse tilføyd).
Jeg tenkte: “Hva var Kristi gjerninger på jorden?” Jeg kom først og fremst på to ting: tjeneste og helbredelse. Tjeneste kunne jeg klare, men helbredelse? Jeg var da ikke i stand til å helbrede andre – eller var jeg det?
Jeg var nylig i ferd med å komme meg etter en operasjon som hadde blitt etterfulgt av en alvorlig allergisk reaksjon. Jeg tenkte umiddelbart på dem som hadde hjulpet meg i min helbredelsesprosess, og listen var lang. Hvis de kunne hjelpe meg å bli bedre, kunne ikke jeg gjøre det samme for andre?
Vi kan alle lære helbrederens kunst.1 Vi er omgitt av dem som lider av fysiske, psykiske og åndelige sykdommer, som ville bli velsignet ved vår hjelp.
Besøke de syke
I Mosiah 4:26 står det: “[Jeg vil] dere skal gi av deres midler til de fattige – enhver ifølge det han har – ved å fø de sultne, kle de nakne, besøke de syke og yte dem hjelp, både åndelig og timelig ifølge deres ønsker.”
Å være syk – fysisk, psykisk eller åndelig – kan være svært isolerende. Folk tilbringer mange ensomme timer på soverom eller sykehusrom for å samle krefter, og det er lett for dem å bli deprimert. Når mørket trenger seg på, kan besøk av en omsorgsfull venn eller et familiemedlem gi dem lys.
Hvordan vi besøker de syke kan også være viktig. Mange kvinner besvarte mitt spørsmål om hvordan andre har hjulpet dem gjennom helbredelsesprosessen. Judi fra Arizona i USA sa: “Å lytte … [er] virkelig til hjelp i vanskelige stunder. Å lytte og ikke dømme.” Å lytte tålmodig, oppriktig og kjærlig er en verdifull støtte til dem som prøver å komme seg.
Linda fra California i USA fortalte hvordan en venns besøk hjalp henne: “Jeg husker de spesielle personene i mitt liv – spesielt de som virkelig lyttet og formidlet Åndens gode råd. Da jeg ble enke med fem barn som 30-åring, følte jeg min himmelske Faders og Frelserens kjærlighet enda sterkere på grunn av min gode venn Karen. Hun var alltid i harmoni og beredt til å lytte. Jeg følte meg aldri alene fordi hun stadig minnet meg på det vakre båndet jeg har som en Guds datter.”
Omsorgsbrødre og -søstre står i en særstilling til å kunne utføre denne helbrederens kunst. Det er viktig å stille seg inn på behovene til dem som lider. Noen ganger er et kort besøk på sin plass fordi de er veldig slitne. Noen ganger er de ensomme og kjeder seg, og et lengre besøk vil dekke behovene deres. Det er også viktig å stille inn på deres personlighet. Noen vil ha privatliv og ro, mens andre ønsker mye sosialt samkvem og støtte. Vi skulle først finne ut hvilke behov de har, og hjelpe i samsvar med dem.
Vi kan bære hverandres byrder
Alma beskrev svært velformulert vår beslutning om å følge Frelserens eksempel da han spurte de troende i Mormons bok om de var villige til “å komme inn i Guds hjord og kalles hans folk, og [var] villige til å bære hverandres byrder, så de [kunne] være lette” (Mosiah 18:8).
Vi bærer alle byrder av mange slag. Disse er vanskeligst å takle når vi er syke eller sliter med psykiske lidelser eller åndelige vanskeligheter. En av helbrederens kunster er å hjelpe til med å bære andres byrder når de lider.
Shannon fra Utah i USA fortalte hvordan naboene hjalp henne: “Den dagen vi begravet vår unge sønn, kom vi hjem fra kirkegården og oppdaget at nabolaget vårt hadde kommet sammen i timene vi var i begravelsen og fullstendig fornyet hagen vår. De hadde plantet vakre busker, trær og blomster og til og med lagt ny gresstorv. Midt i vår ufattelige sorg innledet deres omtenksomme uttrykk for kjærlighet og støtte helbredelsesprosessen for oss. Vi ble minnet på at kjærlighet og liv er evig hvert år da den vakre hagen vår våknet til liv igjen. [Det var] virkelig en hellig og symbolsk opplevelse som vi aldri vil glemme.”
Da jeg fikk diagnosen brystkreft, var jeg Hjelpeforenings-president og stilte til gjenvalg i bystyret. Mannen min hadde mistet jobben, og vi ble rammet av mange alvorlige prøvelser i denne perioden. Mine rådgivere la seg ordene “bære hverandres byrder” på sinne, og bidro til å spre byrden jeg bar på. Biskopen tok på seg noen av mine ansvarsoppgaver. Mannen min overtok mange plikter i forbindelse med matlaging og husarbeid. Det gjorde meg virkelig ydmyk å se at mine byrder ikke ble fjernet, men i stedet ble delt av mange, mange som utøvde helbrederens kunst.
Trøst
Alma forkynte også at Kristi tilhengere “er villige til å sørge med dem som sørger, ja, og trøste dem som trenger trøst” (Mosiah 18:9).
Å gi trøst omfatter medfølelse, vennlighet, omtanke, omsorg, kjærlighet og nestekjærlighet. Det er å omfavne dem som er syke eller plaget, i kjærlige armer for å hjelpe dem å takle sine lidelser.
Luann (navnet er endret) opplevde en åndelig og moralsk kamp og reflekterte over sine erfaringer med andre som trøstet henne: “De så forbi min nåværende person og så mitt lovende potensial, potensialet til å bli en som er noe mer, klokere, snillere. Jeg tenker tilbake på mitt tidligere jeg, og krymper meg noen ganger av forlegenhet for min uvitenhet – litt skamfølelse over mine overtredelser og mitt syndige levesett. Men smerten av forlegenhet og skamfølelse etterfølges alltid av den helbredende balsam som nåde, barmhjertighet, tilgivelse og kjærlighet er. Når jeg ser at det var folk rundt meg som overøste meg med disse tingene, forsvinner smerten. Og jeg ser at de hjalp meg med å heles. Kanskje er det mer riktig å si at de skapte et trygt miljø rundt meg – en nådens kokong, kanskje – hvor Frelseren, Mesterlegen, kunne arbeide med meg. Forandre meg. Forandre mitt hjerte.”
Detalj fra Balm of Gilead [Gileads balsam], av Annie Henrie Nader
En viktig del av å trøste de syke er å vende dem til Mesterlegen. Sabrina fra Utah sa: “Det finnes ingen bedre helbredelse enn den der noen hjelper deg å finne eller vende tilbake til Gud. Det kan bare være en påminnelse om det du allerede vet – at du prøver å være tøffere enn nødvendig, klare alt selv og ikke virkelig stole på Gud.”
Å trøste de syke og hjelpe dem å være positive fordrer følsomhet for Ånden. På ett tidspunkt i mitt liv hadde jeg ikke sovet godt på flere måneder, i snitt vanligvis ca. to til tre timer med avbrutt søvn hver natt. Jeg led voldsomt av angst og utmattelse. Jeg hadde gått til mange leger til ingen nytte. Til slutt henviste en venn meg til en siste-dagers-hellig lege som umiddelbart stilte riktig diagnose. Men det han sa deretter, overrasket meg: “Merrilee, det viktigste du må gjøre, er å overlate angsten din til Gud.” Han oppfordret meg så til å meditere en kort stund hver dag over “Den levende Kristus: Apostlenes vitnesbyrd”.
Jeg hadde prøvd denne meditasjonen noen ganger uten hell, men jeg var desperat etter helbredelse. Dagen etter mediterte jeg stille over de kraftfulle ordene: “Vi [bærer] vårt vitnesbyrd om realiteten av hans uforlignelige liv og den uendelige kraft i hans store sonoffer.”2 Jeg kjente en iling i kroppen da jeg begynte å tenke over vitnesbyrdet om vår store Lege, og visste at jeg hadde funnet trøst og fred i sjelen.
Vær oppmerksom
Når vi studerer Skriftene for å prøve å ligne Jesus i hans helbredelsesgjerninger, leser vi at Jesus gjorde én ting om og om igjen: Han var oppmerksom på andre rundt seg.
Kristus la merke til folk. Han snakket med den samaritanske kvinnen, til tross for kulturelle tabuer. Han tok seg tid til å velsigne barna. Han spiste sammen med tollere og syndere, og betjente spedalske og utstøtte. Han ga sin oppmerksomhet til hver enkelt.
Som Kristi tilhengere som ønsker å lære hans helbredende kunst, kan vi begynne å se andre med Kristi øyne. Vi kan ta oss tid til å si hei, smile og spørre hvordan dagen deres har vært. Vi vil kanskje aldri få vite hvilken helbredende balsam vår innsats kan være for menneskene rundt oss som er ensomme, deprimerte, syke, svake eller lidende. Selv enkle tegn på kjærlighet kan ha stor innflytelse.
Når vi gjør Kristi gjerninger og deltar i andres helbredelse, vil det føre til store velsignelser. Kristus sa: “Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg” (Matteus 25:40). Til ham som helbredet hver enkelt av oss, til ham som har omfavnet oss i sine kjærlige armer oftere enn vi engang vet, til ham som har gitt oss den helbredende balsam av sin forsoning, kan vi gi vår lille innsats for å bidra til å helbrede våre brødre og søstre. Dette er virkelig helbrederens kunst.