Når en eller begge foreldre ikke går i kirken

Av Karmel Newell

Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.

Bilde

boy walking into church alone

President Russell M. Nelson vokste opp i et kjærlig hjem med foreldre som han elsket høyt. Men som barn gikk han likevel i kirken uten sin mor eller far, og han lengtet etter å bli beseglet til sin familie i tempelet.¹ Men intet barn behøver å gå på paktens sti alene. Kjærlighet og omtanke i familien og menigheten kan fylle hullene for barn som ikke har støtte i evangeliet hjemme. Til syvende og sist kan gode læresetninger i evangeliet og gode erfaringer i hjemmet og i kirken hjelpe hvert barn å føle vår himmelske Faders kjærlighet.

For foreldre som går i kirken uten en ektefelle

Fortell om velsignelsene ved å etterleve evangeliet. Hjelp barna å forstå at etterlevelse av evangeliet kan gi fred – og lette byrder. Forklar hvorfor du velger å delta i kirken, uten å snakke nedsettende om en mor eller far som velger å ikke delta. Del dine følelser om hvordan det å holde dåpspakten gir deg trygghet og veiledning.
Dyrk en positiv holdning. Hjelp barna å se det gode i familien sin. Du kan også hjelpe dem til å se det gode i sine lærere og ledere i Kirken og medlemmer i menigheten. Snakk om hva barna har lært i kirken. Dvel ikke ved andres svakheter eller ufølsomme kommentarer. Snakk heller positivt, og vis vilje til å lære av andre.
Bearbeid negative følelser. Hjelp barna å sette ord på negative følelser, som for eksempel frykt, ensomhet, skuffelse og sinne. Deretter kan du hjelpe dem å bearbeide følelsene ved å tegne, leke eller snakke. Når det trengs, kan du også søke profesjonell hjelp. Å helbrede sårede hjerter vil hjelpe alle til å være mer mottagelige for åndelige følelser og få bedre opplevelser i kirken.
Be om hjelp når det er nødvendig. Hvis du trenger hjelp, ikke vent på at noen skal tilby seg. Iblant hender det at Kirkens ledere og medlemmer ikke legger merke til et behov, eller kanskje de nøler med å hjelpe uten å bli bedt om det. Hvis et barn trenger en velsignelse, bør du med bønnens hjelp overveie hvem som kan hjelpe, og så spørre. Vurder også hvem du kan hjelpe.

For alle voksne

Legg merke til og vis kjærlighet til barn som går i kirken uten en eller begge foreldrene. Lær navnene deres, og ta imot dem med varme og vennlighet. Avstå fra å dømme når det gjelder deres omstendigheter, og ikke still spørsmål om fraværende foreldre. Når barn føler oppriktig kjærlighet fra andre medlemmer av Kirken, blir det lettere for dem å slappe av, lære og føle Ånden.
Vær oppmerksom på spesielle behov. Når barn går i kirken uten en eller begge foreldrene, må du være oppmerksom på hvordan bestemte læresetninger eller aktiviteter kan påvirke dem. I en leksjon om prestedømsvelsignelser, kan du forklare at alle har tilgang til disse velsignelsene. Hvis en aktivitet involverer foreldre, ta med alle foreldre. Vær oppmerksom på barn som kan ha sarte følelser på spesielle dager som farsdagen eller morsdagen.
Hjelp dem å vise kjærlighet til og styrke sin familie. Undervis barna om at familien er forordnet av Gud.² Oppfordre dem til å verdsette det gode i familien sin. Slektshistorisk arbeid kan hjelpe barn å forstå at familien deres begynte før de ble født. Å gjøre slektshistorisk arbeid kan også velsigne dem “med større nærhet og glede i familien.”³
Lær dem sann lære. Handlefrihet er en viktig læresetning i frelsesplanen, og barn er ikke ansvarlige for sine foreldres valg og synder (se Moses 6:54). Foreldres problemer er hverken deres barns skyld eller opp til barna å ordne opp i. Å vite dette kan hjelpe barn å bekymre seg mindre for ting de ikke kan forandre, og verdsette de mange daglige velsignelsene som familien gir dem.

President Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap, har sagt: “Vår himmelske Fader ønsker å samle og velsigne hele sin familie … Hans plan [gir] hvert av hans barn muligheten til å ta imot eller avvise hans invitasjon. Og familier er i sentrum av denne planen.”⁴