Omsorgstjeneste på en helligere måte
Av eldste Neil L. Andersen
i De tolv apostlers quorum
Fra talen “A Holier Approach to Ministering”, som ble holdt under en andakt ved Brigham Young University 10. april 2018.
Jeg lover at når du elsker Gud av hele ditt hjerte og ber om å kunne være et redskap i hans hender, vil Herren sette sine spesielle sønner og døtre på din vei.
Boken The Narcissism Epidemic [Narsissisme-epidemien] begynner med overdrevne eksempler på vår tids amerikanske kultur:
“På et dokusåpeprogram på TV ønsker en jente som planlegger sin 16-årsfest, å få en hovedvei avsperret slik at et korps kan innlede hennes storslåtte entré på en rød løper. Boken My Beautiful Mommy [Min vakre mamma] forklarer plastisk kirurgi for små barn hvis mødre legger seg under kniven i det trendy programmet ‘Mommy Makeover’ [Mamma blir ny]. Det er nå mulig å leie falske paparazzifotografer til å ta bilder av deg når du går ut om kvelden – du kan til og med få en falsk kjendistidsskrift-forside med bildene på. En populær sang erklærer uten åpenbar sarkasme: ‘Jeg syns verden burde dreie seg om meg!’ … Spedbarn har smekker prydet med ‘Supermodell’ … og suger på prangende smykkesmokker mens foreldrene leser moderniserte barneregler fra Denne lille grisen dro til Prada”.1
Som Jesu Kristi disipler avviser vi på det sterkeste tanken om at livet bare dreier seg om oss selv. Vi følger tvert imot Frelseren, som sa:
“Den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener,
og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell …
Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted” (Matteus 20:26–28).
Vi verdsetter hans ord:
“Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre” (Johannes 13:34; se også Johannes 15:12).
“Fø mine lam … Vokt mine får” (Johannes 21:15, 16).
“Når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre” (Lukas 22:32).
“Styrk de svake, løft de hengende hender, og gi kraft til de vaklende knær” (Lære og pakter 81:5).
Her er et eksempel på den slags Kristus-lignende tjeneste som foregår blant medlemmene av Herrens kirke. En student ved Brigham Young University skrev nylig:
“Jeg gikk gjennom en veldig vanskelig periode. Én dag strevde jeg veldig, og jeg var på gråten. Jeg tryglet og ba stille om styrke til å fortsette. I samme øyeblikk sendte romvenninnen min meg en tekstmelding hvor hun uttrykte sin kjærlighet til meg. Hun delte et skriftsted og bar vitnesbyrd. Det ga meg mye styrke, trøst og håp i dette øyeblikket med fortvilelse.”
La meg dele noen tanker som jeg håper vil styrke den allerede enestående måten dere tjener hverandre på. Mitt første punkt er dette: Husk det første bud før dere utøver det andre. En ung mann kom til Frelseren og spurte ham:
“Mester! Hvilket bud er det største i loven?
Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
Dette er det største og første bud.
Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv” (Matteus 22:36‒39).
Din evne til å tilføre en helligere tilnærming til det å elske din neste, ha omsorg for og hjelpe andre, vil avhenge av i hvilken grad du holder det første bud.
En annen form for omsorgstjeneste
En unik og guddommelig gave ligger i omsorgstjeneste som kan komme fra en som elsker Gud av hele sitt hjerte, som er fast, grunnfestet, standhaftig og urokkelig i sin tro på Jesus Kristus og det gjengitte evangelium (se Efeserne 3:17; Kolosserne 1:23; 1 Nephi 2:10; Mosiah 5:15; Alma 1:25; 3 Nephi 6:14), og som holder budene med nøyaktighet.
La meg gi dere litt bakgrunn som dere allerede kjenner til. Over hele verden er den yngre generasjon i ferd med å miste sin tro, og ikke minst sin tro på en bestemt religion. Da jeg ble uteksaminert fra BYU i 1975, var andelen unge voksne (i alderen 18–24) med tilknytning til en religion på nesten 90 prosent. Nå er den på 66 prosent. “En tredjedel av unge voksne er ikke tilsluttet noen organisert religion.”2
I 2001 skrev religionsforskeren Robert C. Fuller boken Spiritual, But Not Religious [Åndelig, men ikke religiøs].3 En tendens til åndelighet utenfor formelle religiøse organisasjoner kan ha vært tilfelle for 20 år siden, men i mindre grad i dag. Unge voksne i USA i dag ber sjeldnere, tror mindre på Gud, tror mindre på Bibelen og tror mindre på budene.4 Det er naivt å tro at verdens trender ikke kan påvirke oss alle – selv de utvalgte.
Omsorg for andre, både fysisk og følelsesmessig, krever et uselvisk og følsomt hjerte. Denne omsorgen er en viktig del av evangeliet. Den utøves både i og utenfor Kirken av gode mennesker, troende og ikke-troende. Det finnes mange fantastiske, snille mennesker over hele verden, og vi kan lære av dem.
En annen form for omsorgstjeneste er imidlertid unik for et omvendt medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Som Frelserens disipler har vi muligheter til å tjene på en måte som bidrar til å hindre en venn i å vakle i troen, minner en romkamerat på en vennlig måte om at det å lese Mormons bok hver dag virkelig bringer mirakler, og viser et annet medlem av menigheten at Kirkens normer ikke bare er et knippe regler, men snarere en måte å holde oss nær til Gud og oppnå lykke på.
Foto: Getty Images
En person med et godt hjerte kan hjelpe noen med å reparere et dekk, kjøre en nabo til legen, spise lunsj med noen som er lei seg, eller smile og si hei for å gjøre dagen lettere. Men en som følger det første budet, vil naturlig gjøre mer enn disse viktige tjenestegjerningene, oppmuntre den som er flink til å holde budene, og dele kloke råd for å styrke troen til den som vakler eller som trenger hjelp til å komme tilbake til stien han eller hun en gang vandret på.
Jeg utfordrer dere til å styrke deres innsats for å betjene hverandre åndelig. Å betjene åndelig kan begynne med å bake småkaker eller spille en basketballkamp. Men til syvende og sist krever denne formen for omsorgstjeneste at du åpner ditt hjerte og din tro, at du fatter mot ved å fremme den positive veksten du ser i en venn, og uttrykker bekymring over ting du ser og føler ikke er forenlige med disippelskap.
La oss ikke være selvgode, men la oss være åndelig tapre og yte omsorgstjeneste på en helligere måte, helt konkret ved å styrke andres tro. For å stimulere din tenkning, kan du overveie disse mulige situasjonene:
-
Du legger merke til at en venn bruker uvanlig mye tid på å spille på en smarttelefon, men sjelden engasjerer seg i samtaler om emner i evangeliet.
-
Du får følelsen av at et medlem av menigheten kan streve med pornografi.
-
Vennene dine bruker enormt mye tid på å ta og legge ut bilder av seg selv som grenser til det usømmelige.
-
Du merker at noen som en gang syntes å elske å snakke om Mormons bok, nå aldri nevner den.
-
Du merker at et familiemedlem som en gang syntes å elske å dra til tempelet, nå ikke gjør det lenger.
-
Du legger merke til at en venn som en gang snakket med tro om profetens råd, nå uttaler seg kritisk.
-
Du kjenner en hjemvendt misjonær som ikke lenger er så nøye med å gå med klær som gjenspeiler tempelpakter.
-
Du legger merke til at et medlem av menigheten finner grunner til å oppsøke andre steder enn kirken på søndag.
-
Du føler at en venn har begynt å være uærlig i små ting.
-
Du kjenner noen som hadde et lys i øynene etter å ha kommet hjem fra misjon, men nå ser dette lyset ut til å ha avtatt.
-
Du har en venn som spøker om hellige ting.
-
Du har en venn hvis motløshet med hensyn til stevnemøter har gått over til “Gud er ikke glad i meg”.
-
Du ser at en venns tro blir påvirket av svekket verdighet og et behov for å omvende seg.
Kan du forestille deg slike situasjoner eller andre som dem? Har du kommet på bestemte navn? Apostelen Paulus sa: “Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet” (Efeserne 6:12). Et av de største behovene i hele verden er å ha større tro på vår himmelske Fader og på hans Sønn Jesus Kristus, og å være mer villig til å følge budene.
Omsorgstjeneste for den ene
Hvis vi følger Frelserens mønster, vil det meste av vår omsorgstjeneste være fra én person til en annen. Til den samaritanske kvinnen ved brønnen sa Frelseren:
“Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen.
Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste …
Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste …
[Så sa hun]: Jeg vet at Messias kommer – han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt.
Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg” (se Johannes 4:13–15, 25–26).
Selv da han erklærte sin egen guddommelighet, betjente Jesus den ene.
I motsetning til å bytte et punktert dekk, løser bare én tjenesteopplevelse sjelden et åndelig problem. Det krever tid, samtaler og oppmuntrende erfaringer som vil bidra til å bygge tro. Det kommer mer som dugg fra himmelen enn som én sprut fra en brannslange. Du må utføre omsorgstjeneste om og om igjen når du hjelper noen å vende tilbake til Gud og igjen stole på Frelseren og hans forsoning.
For å yte omsorgstjeneste på Herrens måte, trenger vi Den hellige ånds hjelp. President Russell M. Nelson talte kraftfullt om dette emnet under generalkonferansen i april 2018: “I tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse.”5
President Nelson tilføyde: “Jeg oppfordrer deg til å overgå din nåværende åndelige evne til å motta personlig åpenbaring.”6 Han rådet oss til å be, lytte, skrive ned våre tanker og handle.
Kan vi anvende dette på å yte omsorgstjeneste på en helligere måte? La oss be, lytte, skrive ned våre tanker og gjøre noe for dem vi kan yte omsorgstjeneste for.
Be om anledninger til å bygge opp andres tro. Ikke alle du hjelper, vil være noen du kjenner. Da Jesus betjente enken i Nain, var han på vei til byen. Men han så henne, fikk medlidenhet med henne og vekket sønnen hennes fra de døde. Hans tjenestegjerning forandret livet hennes (se Lukas 7:11–15).
Be om at tjenestemuligheter må komme til deg, lytt, skriv ned tankene dine, og vær deretter beredt til å handle når mennesker blir satt på din vei.
Jeg har alltid blitt rørt av salmistens rop: “Se til min høyre side … det er ingen som kjennes ved meg. All tilflukt er blitt borte for meg. Det er ikke noen som spør etter min sjel” (Salmene 142:5). La oss hjelpe dem som føler det slik.
Ta deg tid til Ånden
For å få hjelp fra Den hellige ånd må vi forberede vårt sinn og hjerte. I vår generasjon trenger vi selvdisiplin og selvbeherskelse med hensyn til hvordan vi bruker våre teknologiske innretninger. I sin bok, Irresistible [Uimotståelig], skrev Adam Alter om teknologi og sosiale mediers vanedannende adferd. Han siterte Greg Hochmuth, en av Instagrams oppstartsingeniører, som sa: “Det er alltid en ny emneknagg å klikke på. Så antar det sitt eget liv, som en organisme, og folk kan bli drevet av tvangstanker.”7
Herr Alter la til: “Instagram, som så mange andre sosiale medier, er bunnløs. Facebook har en endeløs datastrøm, Netflix går automatisk videre til neste episode av en serie, Tinder oppfordrer brukerne til å fortsette å sveipe på jakt etter et bedre alternativ … Ifølge Tristan Harris, en ‘designetiker’, er ikke problemet at folk mangler viljestyrke. Det er at ‘det er tusen mennesker på den andre siden av skjermen, hvis oppgave det er å bryte ned den egenkontrollen du måtte ha.”8
Herr Alter fortsatte: “Et likerklikk på Facebook og Instagram treffer en av [de rette nevrologiske] notene, og det samme gjør belønningen ved å fullføre et World of Warcraft-oppdrag eller å se en av dine Twitter-meldinger bli delt av hundrevis av Twitter-brukere. De som skaper og foredler teknologi, spill og interaktive opplevelser, er svært dyktige i det de gjør. De utfører tusenvis av prøver med millioner av brukere for å finne ut hvilke tilpasninger som fungerer, og hvilke som ikke gjør det – hvilke bakgrunnsfarger, skrifttyper og lyder som maksimerer engasjementet og reduserer frustrasjonen. Etterhvert som en opplevelse utvikler seg, blir den en uimotståelig, ekstremt potent versjon av opplevelsen den en gang var. I 2004 var Facebook morsomt. [I dag] er det vanedannende.”9
Hvis vi skal ha Ånden med oss, trenger vi tid og rom. Lær å legge fra deg smarttelefonen. Sett av tid da din teknologi med hensikt ikke er tilgjengelig.
Under generalkonferansen i april 2018 sa president M. Russell Ballard, fungerende president for De tolv apostlers quorum: “Altfor mange tillater seg selv å nesten leve på nett med sine smart-enheter – skjermer som opplyser deres ansikt dag og natt og ørepropper i ørene som blokkerer for Åndens milde, lave røst. Hvis vi ikke tar oss tid til å koble fra, kan vi gå glipp av muligheter til å høre røsten til Ham som sa: ‘Hold opp, og kjenn at jeg er Gud!’ [Salmene 46:11]. Det er ikke noe galt i å benytte teknologiens fremskritt inspirert av Herren, men vi må bruke den klokt.”10
Styrk hverandre
I min studietid ved BYU var det, i tillegg til min hustru Kathy, hvis evige innflytelse er umulig å måle, to romkamerater – én før min misjon og én etter – som i stor grad formet min åndelige grunnvoll. Den ene var Reid Robison, som nå er professor i organisasjonsadferd ved BYU. Jeg møtte ham på min misjon, og vi ble romkamerater etterpå. Reids nøyaktighet med hensyn til å følge budene, hans kjærlighet til profeten og hans urokkelige vitnesbyrd om Frelseren styrket meg og alle rundt ham. Og han har fortsatt å være et eksempel for meg de siste 45 årene.
Den andre romkameraten jeg nevner, er Terrel Bird, som nå bor i St. George i Utah. Jeg møtte Terrel da vi gikk på videregående skole i Pocatello i Idaho. Selv om vi spilte basketball sammen, utviklet vennskapet vårt seg da jeg så hans åndelige modenhet. Han delte åpenhjertig den åndelige innsikten han hadde og livsprinsippene han leste og lærte om. Jeg ble overrasket over å høre disse tingene fra en 17-åring. Vi bestemte oss for å dele rom ved BYU.
Den gangen hadde vi ikke datamaskiner, men skrivemaskiner. Terrel tok skriftsteder som var meningsfylte for ham og sitater som var karakterbyggende, skrev dem på maskin og lagret dem i en liten eske, slik at han kunne lese dem ofte. Det var ikke uvanlig at han hadde mer enn tusen skriftsteder og sitater, og mange av disse lærte han utenat. Selv om jeg jobbet med rengjøring av biblioteket hver morgen fra 04.00 til 07.00 og hadde en fullspekket timeplan, inspirerte Terrel meg til å begynne på min egen kartotekboks.
Her er ett av sitatene jeg fremdeles husker fra nesten 50 år siden:
Sinnet er den styrende kraft som former og gjør.
Mennesket med sitt sinn anvender
tanken som redskap og former hva han vil.
Skaper tusen gleder, tusen onder.
Han tenker i lønndom, og det skjer.
Omgivelsene er bare hans speilbilde.11
Jeg husker naturligvis også kraftfulle skriftsteder som dette:
“Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø” (Johannes 11:25–26).
Terrel hjalp meg som førsteårsstudent ved BYU å fylle mitt sinn med skriftsteder og visdomsord som har påvirket meg hele livet. Jeg takker Reid Robison og Terrel Bird for at de viste meg åndelig omsorg på et tidspunkt da det var utslagsgivende.
Her er et dikt som min nabo Thomas L. Kay har skrevet:
Takk Gud for alle som gir lindring,
for dem som virkelig bryr seg,
som slår armene rundt de svake
og taler deres sak i bønn.
Takk Gud for dem som hører hjertet
og lytter til ordene,
som vet at et blikk eller en mild berøring
betyr mer enn hele verden.
Takk Gud for dem som løfter hendene
og gir kraft til de vaklende knær,
som går rundt og styrker sjeler
i stille tjenestegjerning.12
Mine kjære venner og meddisipler, jeg gir dere mitt sikre vitnesbyrd om at jeg vet at Frelseren lever. Han er oppstanden. Han leder dette hellige arbeidet. President Nelson er hans salvede profet på jorden. Vår tid på jorden er av evig betydning.
Jeg lover at når dere elsker Gud av hele deres hjerte, ber om å kunne være et redskap i hans hender, hjelper enkeltpersoner, utvikler deres evne til å motta åpenbaring og stoler på Den hellige ånds innflytelse, vil Herren sette sine spesielle sønner og døtre på deres vei, og dere vil bli deres tjenende engler, til deres evige velsignelse. Dere vil yte omsorgstjeneste på en helligere måte.
Jeg ber om at dette må være noe som er viktig for dere når dere går videre på denne ytterst viktige veien gjennom jordelivet. Jeg gir dere mitt faste og sikre vitnesbyrd om Frelseren og deres evige verdi for ham, og at han vil komme igjen og ta imot oss som sine sønner og døtre, som sine disipler.