Omsorgstjeneste er å se andre slik Frelseren gjør

Jesus tilbragte mye av sin tid med dem som ble sett på som annerledes. Han så deres guddommelige muligheter.

I våre anstrengelser for å yte omsorgstjeneste som Frelseren, kan vi bli bedt om å hjelpe noen som er annerledes enn oss. Dette gir oss en mulighet til å lære og vokse.

Kultur, utdannelse, rase, økonomi, alder, tidligere eller nåværende adferd eller andre forskjeller kan gjøre det lett å dømme noen før vi engang kjenner dem. Denne forhåndsdømmingen er hovedkilden til fordommer, og Frelseren advarte mot den (se 1 Samuelsbok 16:7; Johannes 7:24).

Kan vi se forbi forskjeller og se andre slik Frelseren gjør? Hvordan kan vi lære å elske andre for den de er og den de kan bli?

Se og ha kjærlighet

Bibelen forteller den kjente historien om den rike unge mannen som spurte hvordan han kunne oppnå evig liv: “Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg” (Markus 10:21).

Da eldste S. Mark Palmer i De sytti studerte dette skriftstedet for noen år siden, var det plutselig en ny del av historien som skilte seg ut for ham.

‘Da så Jesus på ham og fikk ham kjær.’

Da jeg hørte disse ordene, ble mitt sinn fylt av et livaktig bilde av at Herren tok en pause og så på denne unge mannen. Så på – som i å se dypt og gjennomtrengende inn i hans sjel, gjenkjenne hans godhet og også hans potensial, så vel som å finne ut hva hans største behov var.

Så de enkle ordene – Jesus fikk ham kjær. Han følte en overveldende kjærlighet til og medfølelse med denne unge mannen, og på grunn av denne kjærligheten og med denne kjærligheten, ba Jesus ham gi enda mer. Jeg prøvde å forestille meg hvordan det må ha føltes for denne unge mannen å bli omsluttet av en slik kjærlighet, selv da han ble bedt om å gjøre noe så i høyeste grad vanskelig som å selge alt han eide og gi det til de fattige …

[Jeg tenkte:] ‘Hvordan kan jeg bli fylt med Kristus-lignende kjærlighet slik at [andre] kan føle Guds kjærlighet gjennom meg og få et ønske om å forandre seg?’ Hvordan kan jeg se på [menneskene rundt meg] på samme måte som Herren så på den rike unge mannen, og se hvem de egentlig er og hvem de kan bli, heller enn bare hva de gjør eller ikke gjør? Hvordan kan jeg være mer lik Frelseren?”¹

Lær å se andre

Å lære å se andre slik Frelseren gjør, gir store belønninger. Her er noen forslag som kan hjelpe når vi arbeider mot dette målet.

Bli kjent med dem
Gjør en innsats for å bli kjent med andre utover overfladiske detaljer. Erkjenn at relasjonsbygging krever tid og oppriktig innsats. (Du finner nyttige tips i artikkelen om prinsipper for omsorgstjeneste fra august 2018, “Utvikle meningsfylte forhold”.)
Ransak deg selv
Prøv å legge merke til om du dømmer enten bevisst eller ubevisst. Legg merke til antagelser du gjør om andre, og prøv å forstå hvorfor du tenker slik du gjør om dem.
Avstå fra å dømme
Forstå at omstendighetene ikke definerer en persons verdi. Sett deg i deres sted, og tenk over hvordan du ville ønske at andre skulle se deg hvis du var i samme situasjon. Å skille andres valg og adferd fra deres egenverdi og guddommelige muligheter kan hjelpe oss å se dem slik Frelseren ville.
Be om hjelp til å bli glad i dem
Be regelmessig for dem ved navn, og be om tålmodighet til å utvikle ekte vennskap. Ta bønnen til hjelp for å vurdere din tjenestegjerning. Er det en forskjell mellom det du gjør og det de egentlig trenger?

Jesus with the woman with the issue of blood

Jesus tilbragte sin tid sammen med folk fra mange forskjellige samfunnslag: rike, fattige, myndighetspersoner og vanlige mennesker. Han ble ofte utsatt for andres feilbedømmelse når de så på ham og hans fattige eller tilsynelatende ubetydelige omstendigheter. “Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham … [Han ble] foraktet, og vi aktet ham for intet” (Jesaja 53:2–3).

Kristus-lignende syn

En søster forteller denne historien om hvordan hun lærte å se en nabo med Kristus-lignende øyne:

“Julia (navnet er endret) bodde ved siden av meg, og syntes å ikke ha noen venner. Hun virket alltid opprørt og sint. Til tross for dette bestemte jeg meg for å være en venn for henne. Ikke bare en tilfeldig venn i forbifarten, men en sann venn. Jeg snakket med henne hver gang jeg så henne, og viste interesse for alt hun gjorde. Sakte, men sikkert, knyttet jeg vennskapsbånd med henne, noe som ga meg mye glede.

En dag bestemte jeg meg for å besøke Julia og spørre henne om hennes beslutning om ikke å gå i kirken.

Jeg fikk vite at hun ikke har noen familiemedlemmer eller slektninger i nærheten. Hennes eneste søsken, en bror som bor langt unna, kommuniserer bare med henne én gang i året via telefon. Mens jeg hørte henne øse ut sin bitterhet, sitt sinne og sine frustrasjoner med hensyn til familien og Kirken, kom en ubestridelig medfølelse og kjærlighet for denne søsteren over meg med stor styrke. Jeg følte hennes smerte og frustrasjoner. Jeg innså hvor ensomt livet hennes var. Det var som om jeg hørte noen bak meg lavmælt si: ‘Jeg er også glad i henne. Vis henne kjærlighet og respekt.’

Jeg satt og lyttet til hun ikke hadde mer å si. Jeg følte kjærlighet til og hadde medfølelse med henne. Dette er en søster som aldri har visst hva det vil si å bli elsket. Plutselig forsto jeg henne mye bedre. Jeg takket henne for at jeg hadde fått snakke med henne, og før jeg gikk, ga jeg henne en klem og uttrykte min kjærlighet og respekt for henne. Hun vil aldri vite hvor mye hun rørte meg med denne samtalen. Vår himmelske Fader har åpnet mine øyne og lært meg at jeg hadde evne til å elske med større medfølelse. Jeg er fast bestemt på ikke bare å være en venn for henne, men også å være familie for henne.”

Det er noe hellig å bli invitert inn i en annens liv. Med bønn, tålmodighet og Åndens hjelp kan vi lære å gjøre det med et mer Kristus-lignende syn.