Kun digitalt
Det jeg måtte ofre for å bli medlem av Kirken
Jeg ga avkall på mye for å bli medlem av Kirken, men jeg har blitt gitt mye i gjengjeld.
Artikkelforfatteren bor i Skottland.
For medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige betyr ordet offer veldig mye. Når jeg tenker på offer, tenker jeg på Jesus Kristus i Getsemane eller på korset på Golgata. Men enkle, daglige ofre har blitt en nødvendighet og krever oppriktig innsats for de fleste medlemmene av Kirken, meg selv inkludert siden jeg ble medlem.
Jeg ble født av gode foreldre og vokste opp i Skottland, og det var ikke før jeg var 18 år at jeg innså at det var noe bedre der ute. Jeg hadde alltid visst at det fantes en Gud, men det var ikke før nylig at jeg forsto at han har et personlig bånd til meg.
Da jeg først sluttet meg til Kirken syntes familien min at det var greit. Men vennene mine hadde mange bekymringer. De hadde gransket Kirken og trodde på mange falske opplysninger om den. De kalte Kirken en kult, og de fortalte meg at den var full av løgner og at jeg var gal som sluttet meg til den. Men jeg visste i mitt hjerte at denne Kirken er sann. Jeg tror ikke noe kan endre det. Og da jeg fortalte vennene mine at jeg visste at den var sann, endret kommentarene seg til latterliggjørelse.
Den kvelden ba jeg om hjelp angående vennene mine. Jeg hadde ikke lyst til å miste vennskapet, men jeg ønsket ikke lenger å være gjenstand for deres latterliggjørelse. Etter å ha bedt, husker jeg at jeg fikk et tydelig inntrykk: “Hvis disse menneskene er gode venner av deg, vil de støtte deg. De vil ikke gjøre narr av deg.” Jeg lyttet til det inntrykket, og ettersom ting ikke endret seg, lot jeg de vennskapene ta slutt, noe som var vanskelig, men siden da har jeg funnet gode venner i Kirken – venner som står ved min side uansett.
Et annet offer jeg ble åndelig veiledet til å gjøre var angående jobben min. Før jeg ble medlem av Kirken jobbet jeg i en pub, og selv om ingen læresetninger i evangeliet går imot det, følte jeg ikke godt ved det. Jeg begynte å søke etter en ny jobb og fant en ganske raskt i en restaurant som serverer veldig lite alkohol og som drives av en av de vennligste familiene jeg noen gang har møtt!
Så alt i alt, selv om vårt medlemskap i Kirken kan kreve offer, enten det er i form av tid, komfort eller hva som helst annet, er de ofrene verdt det. Mine ofre kan være ubetydelige sammenlignet med andres, men de var likevel vanskelige for meg, og de har styrket meg – slik alle våre daglige ofre og tid vi gir til Herren vil styrke og foredle oss alle.
Jeg vet at dette er Jesu Kristi sanne kirke. Jeg vet at vi har en profet på jorden i dag, noe jeg er så glad for. Jeg er takknemlig for vitnesbyrdet jeg har og åpenbaringen vi alle kan motta gjennom å være verdige medlemmer av Kirken. Jeg vet at hvis vi prøver å elske hverandre slik Kristus gjorde, vil vi virkelig bli velsignet. Jeg elsker dette evangeliet – det har forandret den jeg er.
Nicky er linjekokk på en liten skotsk øy like utenfor vestkysten. Han liker terrengsykling, fjellklatring, kajakkpadling og fisking. Han er enebarn og er sterkt knyttet til foreldrene sine, selv om han er det eneste medlemmet av Kirken i sin familie. Han ble døpt da han var 18 år og håper å kunne dra på misjon så snart han kan!