Unge voksne
Skapt i Hans bilde
Kroppen ble ikke skapt for å bli stilt til skue eller lovprist eller vurdert ut fra subjektive normer for hvor attraktiv den er. Den ble skapt for at vi skulle kunne få evig liv.
Fotografier fra Getty Images
I den digitale tidsalderen blir vi bombardert med budskap om at kroppen ikke er bra nok med mindre den har en viss størrelse og form. Noen innlegg på sosiale medier synes å antyde at vi bare skulle spise grønne smoothier med organiske ingredienser og løpe 15 km om dagen for å oppnå den “perfekte” kroppen, og dermed bli elsket av både venner, familie og fremmede.
Mange av oss skammer seg over det vi oppfatter som ufullkommenheter ved kroppen vår. Vi føler at siden vi ikke kan være fullkomne – siden vi ikke ser ut som en Instagram-modell – fortjener vi ikke kjærlighet og anerkjennelse.
Ingenting kunne vært fjernere fra sannheten. Kroppen er en gave fra Gud. Den ble ikke skapt for å bli stilt til skue eller lovprist eller vurdert ut fra subjektive normer for hvor attraktiv den er. Den ble skapt for at vi skulle kunne få evig liv.
Guddommelige sannheter
I det førjordiske liv fremla vår himmelske Fader sin frelsesplan for åndene i himmelen. Som en del av hans plan skulle vi motta en kropp for å oppleve jordelivet. I vår fysiske kropp skulle vi bruke vår handlefrihet til å lære evangeliet og motta ordinansene som ville hjelpe oss å vende tilbake til ham som oppstandne personer.
Så da han iverksatte planen, “[skapte Gud] mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem” (1 Mosebok 1:27). Fordi vår himmelske Fader har en kropp av kjøtt og ben (se Lære og pakter 130:22), gir det å motta din egen kropp deg mulighet til å bli ham lik. En fysisk kropp er ikke bare en besværlig beholder for ånden – den er nødvendig for vår frelse og opphøyelse.
Vi er ikke kalt til å holde en bestemt vekt eller innrette oss etter skjønnhetsidealene i et bestemt samfunn. Vi er kalt til å tjene Gud og bli mer lik Jesus Kristus. Vi er kalt til å forkynne evangeliet, oppdra rettskafne barn for Herren og følge paktens sti tilbake til vår Fader i himmelen.
Satans løgner
Hvis det å ha en kropp er en så stor velsignelse, hvorfor sliter så mange med kroppsbildet eller er oppslukt av sitt fysiske utseende? Hvorfor ser så mange på kroppen sin med avsky istedenfor med den kjærlighet og omsorg som den ble skapt med?
Kroppen er et privilegium og en gave. Kanskje én grunn til at Satan påvirker oss til å streve med å elske eller verdsette kroppen, er at han ikke har en. Han forkastet frelsesplanen og ble utstøtt fra himmelen for aldri å oppleve jordelivets store gleder eller smerter. Han kan friste oss til å tro at kroppen ikke er god nok, at vi må gå til farlige og usunne ytterligheter for å oppfylle verdens normer for “skjønnhet”. Når vi tror at vi må være feilfritt tiltrekkende for å være verdige til kjærlighet får vi et ubalansert syn på livet, og djevelen kan hviske tanker om utilstrekkelighet, verdiløshet og selvforakt til vårt sinn.
Satan vil ha oss til å glemme at vi er skapt i våre himmelske foreldres bilde og at vår evige verdi ikke er avhengig av hvordan vi ser ut. Motstanderen vet at kroppsfiksering er en distraksjon fra viktigere ting: våre verdier, våre forhold til andre mennesker og vårt forhold til Gud. Djevelen ønsker at vi skal bli så opptatt av vårt utseende eller vår vekt at vi glemmer arbeidet vi har blitt kalt til å gjøre for å fremme planen for lykke.
Begavet med kraft
Kroppen er en gave fra Gud, og den er helt nødvendig når vi ønsker å komme videre langs paktens sti. Å forstå at det å ha en kropp er et privilegium som ble nektet dem som valgte å følge Lucifers plan istedenfor å følge vår himmelske Fader og Jesus Kristus, er utrolig styrkende. Vi trenger kroppen for å motta ordinanser i tempelet, der vi også kan lære vakre sannheter om hensikten med og mulighetene som kroppen gir oss. Vår fysiske deltagelse i prestedømsordinanser er nødvendig for å forberede oss til evig liv. Det er derfor vi må utføre tempelarbeid for de døde, hvis ånd for tiden er adskilt fra kroppen – de kan ikke gjøre det selv.
Å vite hvilket sant privilegium det er å ha en kropp kan redusere eventuell usikkerhet du måtte føle med hensyn til kroppen, og erstatte denne usikkerheten med takknemlighet.
En skjønn gjenforening
Én dag skal vi alle dø. Kroppen vil bli midlertidig adskilt fra ånden til vi gjenoppstår. I oppstandelsen vil alle lemmer, ledd og hår på vår fysiske kropp “føres tilbake til sin rette og fullkomne skikkelse” (Alma 40:23). Jeg forestiller meg at dette vil bli en skjønn gjenforening, når vi kan berøre, smake, lukte, høre og se med fornyet styrke og kraft. Jeg ser for meg at jeg vil møte mine familiemedlemmer med utstrakte armer for å omfavne dem. Jeg ser ikke for meg at jeg vil bekymre meg for strekkmerkene etter min siste vekstspurt eller det ekstra laget med fett rundt midjen. Disse tingene vil være borte. Jeg forestiller meg at vi vil kunne se oss selv og hverandre på samme måte som Frelseren ser oss, og at vi i kroppen vil bli gjenforenet med Gud (se 2 Nephi 9:4).
Kroppen er gitt oss så vi kan fylle vår skapelses mål og motta en krone av herlighet i Gud Faderens nærhet (se Lære og pakter 88:19). Dette er gjort mulig på grunn av Jesu Kristi forsoning og oppstandelse, som forløser oss fra død og synd. Hvis vi bruker kroppen til å utføre det arbeidet vi har blitt kalt til å gjøre, istedenfor å være fiksert på hvordan den ser ut, vil vi være bedre i stand til å nå vårt fulle potensial i dette og neste liv.