Lærdommer fra Det nye testamente
Små valg, store konsekvenser
Av eldste Massimo De Feo
i De sytti
Hvordan vil vi svare når verden spør: “Vil ikke du også gå?”
Siden jeg var liten gutt har jeg alltid elsket Det nye testamente. Jeg elsker å lese om Frelseren som lærte sine disipler evige prinsipper som forandret deres liv for evig.
Jeg synes også det er fascinerende hvordan disse prinsippene har forandret mitt eget liv på så mange måter. Om og om igjen har jeg sett at når vi anvender Mesterens læresetninger, får våre egne avgjørelser, også de små, ofte store konsekvenser.
Mitt “lille” valg
For mange år siden dro jeg som helt ny leder til Sør-Amerika for å delta på et viktig arbeidsseminar som ble holdt av høytstående tjenestemenn i den offentlige etaten jeg arbeidet for.
Den aller første kvelden på slutten av konferansen bekjentgjorde etatens “store sjef” en spesiell aktivitet for den kvelden. Sikker på at alle ville sette pris på forslaget, erklærte han stolt: “For å vise hvor høyt vi verdsetter dere, vil vi i kveld invitere dere med på en spesiell kveld på byen for å besøke barene som er kjent for en spesiell cocktaildrink. Vi skal alle smake på de forskjellige variantene av denne drinken og stemme over hvilken bar som lager den beste versjonen. Det vil være en konkurranse og en vinner. Og ta det med ro, jeg spanderer alt sammen.”
Da alle klappet for opplegget, tilføyde han et retorisk spørsmål: “Noen som ikke vil bli med? Si det nå eller aldri!”
Da alle klappet igjen, tenkte jeg hvor pinlig det ville være å si noe foran alle disse menneskene og imøtegå sjefens antagelse om at dette var et fantastisk tilbud.
Likevel bestemte jeg meg på noen sekunder for hva jeg skulle gjøre. Jeg rakte opp hånden, og var den eneste som gjorde det. På en skremmende måte spurte han meg så hva jeg hadde å si. Jeg hadde aldri noensinne opplevd en mer trykkende stillhet!
Jeg sa: “Sir, takk for ditt generøse tilbud, men jeg kommer ikke til å bli med dere i kveld.”
Etter nok en stillhet, som var enda stillere enn jeg trodde var mulig, spurte han: “Hvorfor?” Der og da kunne jeg ha funnet på noen gode unnskyldninger – at jeg var syk eller måtte ta en viktig telefon til den andre siden av jorden eller en hvilken som helst annen grunn som ville ha reddet meg fra åpenbar forlegenhet. Men jeg sa den enkle sannheten, at jeg som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ikke drikker alkohol.
“Vi skal ha det moro uten deg”
Etter å ha tenkt en stund, sa han til slutt: “Da skal vi har det moro uten deg.” Og til de andre sa han: “Bli med meg. Nå skal vi ha det moro! Vi lar ham være i fred.”
Jeg husker fortsatt ekkoet av latteren deres da de forlot konferanserommet og jeg satt alene igjen. Jeg innså at å velge Herren, slik president Thomas S. Monson (1927–2018) sa, ofte handler om å velge “det vanskeligere rette istedenfor det lettere gale,”1 selv om det er med fare for å bli stående alene.
Da jeg gikk til rommet mitt, hørte jeg en tydelig røst i mitt sinn: “Vil ikke du også gå?” Jeg ble litt satt ut en stund, men så kom jeg plutselig til å tenke på Simon Peters ord til Frelseren. På det samme spørsmålet svarte han: “Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord” (Johannes 6:68).
Med den nye freden jeg opplevde, føltes det som om jeg var omgitt av engler som holdt meg oppe. Selv om jeg var alene, følte jeg meg ikke alene. Da jeg valgte Herren og sto for prinsippene mine, så jeg at når vi velger Herren, kan vi bli stående alene i verden, men Frelseren vil aldri svikte oss.
Liten, men stor
Avgjørelsene vi tar hver dag, kan virke små, men de får alltid virkelige følger og store konsekvenser, gode eller dårlige.
Noen år etter denne begivenhetsrike dagen besøkte den samme sjefen kontoret vårt i Roma. Han var fremdeles den samme mannen, full av makt og autoritet. Igjen virket han skremmende på oss alle.
Denne gangen, etter at alle møtene var over, henvendte han seg til meg på en annen måte. Han var overraskende vennlig. Han fortalte meg at han fortsatt husket den dagen da jeg sto for det jeg trodde på. Så, til min overraskelse, spurte han om jeg ville bli etatens leder for hele Europa, noe som var et stort karriereskritt for meg. Mens han prøvde å overbevise meg om at den nye jobben ville være attraktiv med hensyn til lønn, reiser og frynsegoder – var det som virkelig gjorde utslaget – da han sa: “Vi ser ikke bare på gode kvalifikasjoner. Vi trenger folk med integritet, som står for sine prinsipper. Vi trenger sånne som deg.”
Jeg ble overrasket over å høre disse ordene og å se at min lille beslutning om å stå for min tro mange år tidligere til slutt hadde gjort så stort inntrykk på ham. Min lille beslutning førte til slutt til en stor velsignelse for meg, både timelig og åndelig. Som en del av min nye stilling ble jeg ironisk nok også tilsynsfører for de fleste av lederne som hadde ledd av meg flere år tidligere.
Det rette valget
President Monson sa: “Når vi tenker på de valgene vi gjør hver dag – om vi skal foreta det ene eller det andre valget – hvis vi velger Kristus, vil vi ha gjort det rette valget.”2
Apostelen Paulus sa også at å velge Herren alltid er det best mulige valget, uansett hvor vanskelig dette valget kan være: “For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud” (Romerne 8:28).
Hver dag vil valgene vi tar, faktisk avgjøre hva vi vil bli. Hvis vi velger Herren, slik president Monson sa, “vil vi ha gjort det rette valget”, fordi “alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud”, slik Paulus sa.
Vi nøler ofte med å ta de rette valgene fordi vi prøver å behage Herren uten å fornærme Satan. Men vi kan ikke behage Gud uten å gjøre Satan opprørt. Vi kan ganske enkelt ikke tjene to herrer. Avgjørelsen vil i siste instans stå om hvorvidt vi skal etterleve de to første budene i riktig prioriteringsrekkefølge – å tjene Gud først og så vår neste, eller å sette det andre budet før det første ved å prøve å behage andre før vi behager Gud (se Matteus 22:37–39).
Stå som vitner
Den mest universelle pakten vi inngår ved dåpen, er å “stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder [vi] måtte være” (Mosiah 18:9; uthevelse tilføyd). Denne pakten er en avgjørelse vi tar én gang for alle, om å stå for vår tro som Guds vitner hvert eneste øyeblikk av livet. Den lovede velsignelsen er at vi vil motta Ånden i rikere grad (se Mosiah 18:10).
Verden, våre jevnaldrende og mennesker som ikke deler de samme verdiene som oss, vil alltid utøve et visst press på oss, press som kommer når vi prøver å etterleve en celestial lov i en telestial verden. Det er virkelig ikke lett å leve rettskaffent i en ugudelig verden. Noen ganger kan dette virke som en enorm utfordring. Noen ganger kan det virke som en daglig konflikt. Men vi har blitt lovet at vi vil motta Ånden i større grad når vi står som Guds sanne vitner. Når vi ber til vår himmelske Fader, vil han velsigne oss med Den hellige ånds kraft og sørge for den viktige ekstra hjelpen vi trenger. Guddommelig nåde vil fylle det uunngåelige åndelige gapet vi alle opplever som ufullkomne mennesker som prøver å komme opp på høyere og helligere grunn.
Evige konsekvenser
Valg som kan virke små der og da, kan faktisk få evige konsekvenser. Men fordi vi har inngått en pakt, har vi et løfte. Når vi velger Herren – når vi står som vitner til alle tider, i alle ting og på alle steder – vil alle ting samvirke til det gode for dem som elsker Gud. Når vi velger Herren, selv om vi kan stå alene til tider, vil engler være rundt oss og holde oss oppe, og vi vil ikke føle oss alene lenger (se Lære og pakter 84:88).
Jeg vitner høytidelig om at i disse hellige øyeblikkene med små avgjørelser men store konsekvenser, er det bare med vår himmelske Faders og hans Sønn Jesu Kristi hjelp at vi vil finne fred og hvile. Vi vil ofte bli bedt om enten å følge verden eller å stå for våre prinsipper. Hvordan vil vi svare når vi blir spurt: “Vil ikke du også gå?” Vil vi følge verden, eller vil vi bli hos Herren? Vil vi forholde oss tause og bli påvirket, eller vil vi stå for vår tro og handle i stedet?
Måtte vi alltid velge Herren og straks svare: “Hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.” Da vil vi nyte velsignelsene av våre rettferdige avgjørelser, både timelig og åndelig, i dette liv og i all evighet.