150 sider innen torsdag?
Illustrasjon: Anna Godeassi
Jeg var på mitt livs laveste punkt. Min hustru hadde bedt om skilsmisse etter å ha gått fra meg for en annen mann. Jeg var 30 år gammel og bodde sammen med min mor. Jeg var også nær ved å miste jobben.
Redaksjonssjefen for avisen jeg jobbet i, advarte meg: “Hvis du kommer beruset på jobb igjen, vil du bli oppsagt umiddelbart.” På vei hjem lurte jeg på hvordan jeg skulle klare å slutte å drikke.
Akkurat da stoppet to misjonærer og snakket med meg om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg sa at jeg ikke var interessert. Men som journalist følte jeg at jeg måtte gi dem kortet mitt.
Noen dager senere sa mor at to amerikanerne var der for å snakke med meg.
“De har et av kortene dine,” sa hun.
Det var de samme misjonærene som jeg hadde truffet noen dager før. En av dem ga meg en brosjyre og snakket om profeten Joseph Smith. Deretter ga ledsageren hans meg en Mormons bok. Han spurte om jeg ville lese noen kapitler i den. Da jeg gikk med på å gjøre det, så han på meg og spurte om jeg ville lese 150 sider.
“Umulig!” sa jeg.
“Vi kommer tilbake på torsdag,” sa han. Det var flere dager til. Jeg trodde ikke jeg kunne lese de sidene på den tiden.
Etter jobb dagen etter følte jeg en sterk trang til å finne vennene mine og gå ut og drikke. Så husket jeg sjefsredaktørens advarsel og de 150 sidene jeg hadde blitt bedt om å lese. Jeg dro hjem og begynte å lese Mormons bok. Jeg leste også brosjyren om Joseph Smith.
Ånden rørte ved mitt hjerte da jeg leste om Joseph Smith. Jeg følte også at Mormons bok var sann da jeg leste og lærte mer om Frelseren. Snart hadde jeg lest 150 sider. På torsdag kom misjonærene tilbake og spurte om jeg hadde lest.
“Ja!” sa jeg. “Alle 150 sidene!”
Jeg ønsket å vite mer. Da de underviste meg om Visdomsordet, sa jeg at jeg var klar til å slutte med alkohol.
Søndagen etter gikk jeg på mitt første faste- og vitnesbyrdsmøte. Jeg delte mitt nyervervede vitnesbyrd om Joseph Smith og Mormons bok. Kort tid senere ble jeg ble døpt og bekreftet som medlem av Kirken.
I de 48 årene siden jeg ble døpt har jeg forsøkt å holde budene og holde meg nær til Kirken. Jeg giftet meg om igjen og reiste på misjon sammen med min hustru. I årenes løp tok jeg imot mange kall. Jeg virker nå i tempelet. Hver gang jeg er der, takker jeg Herren for at han trakk meg ut av mørket og førte meg inn i lyset.