Eksempler på tro
Tomicka Barnes
Alabama i USA
Etter kirken liker Tomicka å leke med sin nevø Aiden, som er to måneder gammel på dette bildet.
“Når du strever og ikke har lyst til å be eller lese i Skriftene eller gå i kirken, må du gjøre det til du får lyst,” sier Tomicka, som tegner for å lindre stress. “Det er veldig terapeutisk å skape noe.”
I mange år sang Tomicka altstemme som medlem av en trio som opptrådte i kirken og i bryllup og på flerkirkelige julekonserter. “Jeg begynte med ukulele fordi jeg alltid har ønsket å lære å spille et instrument,” sier hun. “Det var et punkt på det-må-jeg-gjøre-før-jeg-dør-listen. Jeg er ikke god på den ennå, men jeg liker det.”
Det var ikke det å få vite om restriksjonen på prestedømmet som rystet Tomickas tro, det var spekulasjonene bak denne restriksjonen som ble fremmet av noen siste-dagers-hellige. Tomicka sto overfor et valg: Skulle hun forlate Kirken eller holde fast i jernstangen? Takket være Mormons bok holdt hun fast.
Leslie Nilsson, fotograf
Jeg vokste opp i Kirken. Jeg gikk i Primær og gikk gjennom Unge kvinners program. Jeg elsket det. Mine beste venner var siste-dagers-hellige. Da jeg gikk på universitetet, var imidlertid ikke min aktivitet i Kirken så god som den skulle ha vært.
Jeg tvilte aldri på at evangeliet var sant, men etter universitetet leste jeg om restriksjonen på prestedømmet for afroamerikanere. Det begynte virkelig å plage meg – ikke så mye restriksjonen, men det folk sa var grunnen til den.
Noen sa ting som: “Du var ikke like tapper i striden i himmelen,” eller “Du er ikke like intelligent eller trofast.” Disse tingene stemte ikke med det jeg visste var sant, som jeg hadde lært av mor, av andre svarte medlemmer av Kirken som er virkelig gode eksempler på tro, og til og med av trofaste svarte mennesker utenfor Kirken.
Jeg opplevde et øyeblikks troskrise, da jeg tenkte at jeg bare kunne forlate det hele. Men så tenkte jeg: “Er Mormons bok sann? Tror du at den er sann?”
Jeg kunne svare: “Ja, uten skygge av tvil tror jeg den er sann.” Så fortalte Ånden meg: “Hvis Mormons bok er sann, da er alt det andre også det.”
Jeg fikk en innskytelse om at evangeliet er fullkomment, selv om menneskene ikke er det. Derfor må jeg om og om igjen minne meg selv på at mennesker noen ganger gjør ting og sier ting som ikke stemmer overens med det evangeliet lærer oss.
Noen medlemmer av Kirken kommer til å si ting som er galt. Evangeliet er fullkomment, men mennesker er ikke fullkomne. Kirken er for ufullkomne mennesker. Vi prøver å komme dit, men vi er fortsatt langt unna.
En venn spurte meg rett ut: “Hvordan kunne du bli, når du visste alt dette?” Jeg sa: “Det er mitt vitnesbyrd om Mormons bok.” Jeg tror at den er sann. Nei, jeg vet at den er sann.
Det var grunnen til at jeg kunne bli.