Fødselsdagslasagnen
Illustrasjon: Allen Garns
I lang tid hadde jeg hatt lyst til å bake brød eller lage litt ekstra mat og bare levere den til noen i menigheten for å dele min og Herrens kjærlighet med dem, men jeg hadde aldri gjort det.
Jeg elsker å lage mat, men det er bare min mann og jeg som bor hjemme nå. Derfor lager jeg mindre måltider, fordi det vanligvis tar oss flere dager å spise opp store måltider.
En kveld bestemte jeg meg for å lage litt lasagne. Istedenfor å lage en stor langpanne, laget jeg to mindre panner. Slik kunne vi spise én til middag, og så kunne jeg gi den andre til noen som trengte det.
Jeg ringte Hjelpeforeningens president for å høre om noen trengte å få levert et måltid. Hun nevnte en alenemor som arbeidet og hadde to barn. Den ettermiddagen sendte jeg SMS til moren og fortalte henne at jeg hadde laget en ekstra lasagne og ønsket å levere den til henne og familien hennes.
Hun svarte på SMS-en og sa: “Så rart! Ja, det ville være flott!” Hun var fortsatt på jobb, men barna hennes ville være hjemme, så jeg kunne levere den når som helst.
En liten stund senere sendte hun igjen en SMS og spurte: “Visste du at det var fødselsdagen min i dag?” Jeg forsikret henne om at jeg ikke hadde noen anelse om det. Hun svarte: “Gratulerer med dagen til meg, da!”
Da jeg kom med måltidet, hadde hun nettopp kommet hjem fra jobb. Hun ble kjempeglad, og det samme ble barna.
På søndag kom hun bort til meg i kirken, og med tårer i øynene fortalte hun meg at hvert år på fødselsdagen hennes pleide bestemoren hennes å lage middag til henne – og det var alltid lasagne. Bestemoren hadde gått bort året før, og det var den første bursdagen hun ikke ville være der for å lage lasagne til henne.
Da jeg leverte lasagne på fødselsdagen hennes, styrket det hennes vitnesbyrd om at Herren er oppmerksom på henne og elsker henne. Det styrket også mitt vitnesbyrd om at hvis vi gjør oss tilgjengelig for å være et redskap i Herrens hender, vil han vise oss hvor vi kan tjene.