Den evige betydningen av rettferdige valg
Av eldste Quentin L. Cook
i De tolv apostlers quorum
Fra andakter ved Brigham Young University – Hawaii, 20. november 2018, og ved Utah Valley University 1 februar 2019.
Valgene vi tar, er avgjørende – de er nøkkelen til vår fremtid og lykke.
Illustrasjoner fra Getty Images
Vi lever i en verden som vektlegger mangfold fremfor enhet. Mange antar at det er praktisk talt umulig for mennesker fra forskjellige kulturer og ulike bakgrunner å stå sammen om felles mål. Noen har hevdet: “Vi mangler en samlende fortelling som kan forklare hvordan et pluralistisk folk kan leve” sammen.1 Noen tror at “verden kun preges av deres egen stammeidentitet. De beskriver samfunnet som en slagmark” som “fremdyrker mistillit, splid og følelseskulde”.2
Et samlende svar på disse påstandene er Jesu Kristi gjengitte evangelium. Rettskaffenhet er det underliggende prinsippet som fører til samhold og lykke. Jeg er glad i 2 Nephi kapittel 9, som inneholder fantastiske instruksjoner angående lærdom, visdom, rikdom, arbeid og å nekte å se eller høre konsekvensene av synd. Det inneholder dyptgående lære som gjør det mulig for oss å følge rettferdighetens stier som fører til Frelseren.
Jeg vil dele fem prinsipper som jeg tror vil bidra til din fremgangsrike søken etter tro på Herren Jesus Kristus, rettskaffenhet og kunnskap. Disse målene kan være forenlige og utfyllende. Det er mange av dere som forbereder dere praktisk til familieliv og en måte dere kan forsørge familien på. Tro, rettskaffenhet og kunnskap vil være til stor hjelp for dere på begge områder. Ethvert hederlig arbeid er verdifullt og beundringsverdig. Arbeid som omfatter verdier, mening og nye ideer og er til velsignelse for menneskeheten, er spesielt viktig.
1. Fortsett å lære
Det første prinsippet jeg vil dele, er at du entusiastisk og rettskaffent må fortsette din søken etter kunnskap. En av mine helter i denne kategorien er Paul Cox, et aktivt medlem av Kirken. Han tok en bachelorgrad i botanikk ved Brigham Young University og tok flere andre påbyggingseksamener. Han var på misjon på Samoa og bodde senere sammen med familien sin i Savai’i på Samoa i mange år. Et av fokusområdene hans var etnomedisin, hvor han studerte noen av plantene som hadde blitt brukt av generasjoner av samoanske mødre til å behandle helseproblemer. Sammen med en medforfatter skrev han boken Plants, People, and Culture: The Science of Ethnobotany [Planter, mennesker og kultur: Etnobotanikkens vitenskap].3
Han har gjort en rekke gjennombrudd i behandling av sykdommer. Selv om han har gjort mye i sin enestående karriere, er det én bestemt ting jeg vil nevne, som fant sted for mange år siden. Paul og en samoansk høvding, Fuiono Senio, drev etnobotanisk forskning i landsbyen Falealupo på Vest-Samoa.
I en beretning i BYU Magazine sto det: “Landsbyen hadde motvillig gitt et tømmerfirma tillatelse til å drive skogen for å skaffe penger til å bygge en skole, fordi, sier Cox, “de følte at de måtte velge mellom barna sine og skogen sin. Det var en fryktelig, fryktelig avgjørelse for dem.’ Da han fant ut om avtalen med tømmerfirmaet, sa Cox til høvdingene at han personlig ville betale for å bygge skolen hvis de ville stoppe nedhuggingen” av regnskogen.4
Han bygget skolen med hjelp fra forretningsmenn som hadde tilknytning til Samoa.5 Bror Cox har fått mange utmerkelser og priser, blant annet Goldman-prisen for miljøhelter på grasrotplan. Han representerer en vedvarende søken etter kunnskap til velsignelse for menneskeheten. Denne beretningen er et eksempel på gleden over å lære og kunnskapens synergisme.
President Russell M. Nelson, en annen av mine helter, var en pioner i utviklingen av åpen hjertekirurgi, som har vært til stor velsignelse for dem som lever i vår tid. For noen år siden spurte jeg ham om den fantastiske historien bak åpen hjertekirurgi og hans betydelige rolle i den. Vi snakket om det en stund, og så sa han ydmykt: “Hvor fantastisk det er at Herren, som vet alt, gir oss den store gleden ved å oppdage visse typer kunnskap.”
I 2. Nephi 9:29 står det: “Men det er godt å være lærd hvis man lytter til Guds råd.” Kunnskap har alltid vært viktig, og i dag står vi på terskelen til mange nye og spennende vitenskapelige og teknologiske fremskritt. Mye av dette vil utvilsomt innebære enorme fordeler for Kirken og for hele menneskeslekten. Riktig anvendt kunnskap, enten den er gammel eller ny, er viktig.
2. Rettferdige valg spiller en rolle
For mange år siden ga eldste Bruce C. Hafen, som nå er emeritusmedlem av De sytti, et morsomt eksempel på dårlige valg under en tale han holdt på New Zealand. Så vidt jeg husker hadde Kakemonsteret (en kjent figur fra Sesam stasjon), vunnet en spørrekonkurranse, og som premie kunne han velge mellom tre alternativer. Det første var at han kunne få et nytt hus en måned senere. Det andre var at han kunne få en ny bil en uke senere. Og det tredje var at han kunne få en fantastisk småkake – med en gang! Hva tror du han valgte? Akkurat – han valgte småkaken!6
Vi ler av dette, men valgene vi tar, er avgjørende – de er nøkkelen til vår fremtid og lykke. Husk at vi er summen av alle beslutninger vi tar. Vi lever i en tid da nesten alle valg blir diskutert og dissekert. Mange vil nesten umiddelbart motsette seg ethvert godt forslag eller prinsipp (se 2 Timoteus 4:3). På slutten av sitt liv sa profeten Lehi:
“For det må nødvendigvis være en motsetning i alle ting …
Derfor er menneskene fri i kjødet, og alt som er nødvendig for menneskene, er gitt dem. Og de er fri til å velge frihet og evig liv gjennom alle menneskers store Mellommann, eller til å velge fangenskap og død ifølge djevelens fangenskap og makt, for han forsøker å gjøre alle mennesker ulykkelige likesom han selv er” (2 Nephi 2:11, 27).
Med tanke på striden i himmelen om frelsesplanen (se Abraham 3), er det ikke overraskende at religiøse prinsipper som fremsettes i denne siste evangelieutdeling, blir angrepet med ondsinnet raseri. Men for at vi ikke skal bli motløse, la oss huske resultatet av striden i himmelen og det fantastiske resultatet vi vet vil bli innledet ved Jesu Kristi annet komme.
En stor fiende av gode valg er rasjonalisering. Mange mener at vi ikke er ansvarlige for våre valg. Men på grunn av Jesu Kristi gjengitte evangelium vet vi at vi er ansvarlige (se Lære og pakter 72:3). Vi vet også hvem vi må stå til ansvar overfor. Det er Frelseren! (Se 2 Nephi 9:41; se også Apostlenes gjerninger 4:12.)
Noen ganger er viktige valg ganske enkle. Som unge misjonærer i England fikk min ledsager og jeg anledning til å dra til tempelet. Da vi gikk gjennom tempelområdet, kom tempelpresident Selvoy J. Boyer gående mot oss. Da han så navneskiltene våre, pekte han på oss og spurte: “Matteus 5:48 – kjenner dere det skriftstedet?” Min ledsager sa: “Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.” President Boyer sa: “Det stemmer. Eldster, etterlever dere dette budet?”
Vi begynte å stamme. Vi visste at vi ikke var fullkomne! Han hjalp oss. Han stilte spørsmål om hva vi hadde gjort de siste tre dagene. Han spurte om når vi la oss, når vi sto opp, om vi hadde personlig skriftstudium og skriftstudium sammen med ledsageren, og om vi gikk ut for å proselyttere til rett tid. Så sa han: “Jeg er sikker på at dere ikke er fullkomne, men dere har tatt fullkomne valg de siste tre dagene, og det betyr at dere beveger dere i riktig retning.” Vi ble stående igjen og tenke over betydningen av det han hadde spurt om.
Lehi sa følgende om valg, som alle rettskafne fedre og mødre gjentar til sine sønner og døtre: “[Jeg vil] dere skal se hen til den store Mellommann og lytte til hans store bud og være trofaste mot hans ord og velge evig liv ifølge hans Hellige Ånds vilje” (2 Nephi 2:28).
Vi må forstå at det finnes en motsetning i alle ting, og at de rettferdige valgene vi tar, er avgjørende.
Da jeg var ung kom jeg over en uttalelse av Harry Emerson Fosdick, en kjent protestantisk prest. Han sa dette om valg: “De tragiske ondene i vårt liv er så ofte utilsiktet. Vi begynte ikke med et dårlig og tarvelig mål. Dette målet var ikke noe vi hadde i tankene i det hele tatt … Derfor er veien til helvete alltid brolagt med gode forsetter, og det er derfor jeg ikke hyller høye idealer, store mål, gode hensikter og storslåtte beslutninger, men isteden sier at noe av det farligste som finnes, er å godta dem og tenke at du tror på dem, og deretter forsømme de daglige virkemidlene som fører til dem. Å, min sjel, se på veien du går på! Den som plukker opp én ende av en pinne, plukker også opp den andre. Den som velger begynnelsen på en vei, velger stedet den fører til. Det er middelet som avgjør målet.”7
3. Gjør daglig trofast innsats
Rettskaffen, daglig og innviet innsats er bedre enn sporadiske heroiske handlinger. En venn av meg, Jim Jardine, sa i et foredrag ved Brigham Young University at da han var student, vurderte han “å vie [sitt] liv i én stor og heroisk gest”, men innså etter hvert at “innvielse ikke er en engangshendelse. Det er daglig hengivenhet”.8
Da jeg var ung, ønsket også jeg å vise meg verdig og utføre en heltedåd. Min oldefar David Patten Kimball var en av de unge mennene som reddet og hjalp til med å bære medlemmer av Martins håndkjerrekompani over elven Sweetwater. Det var den slags dåd jeg så etter. Da jeg senere besøkte min bestefar Crozier Kimball, forklarte han at da president Brigham Young (1801–77) sendte mennene ut på dette redningsoppdraget, ga han dem beskjed om å gjøre alt som sto i deres makt for å redde håndkjerrekompaniet. De viet seg helt til å “følge profeten”. Min bestefar fortalte meg at det er svært beundringsverdig konsekvent, trofast og rettskaffent å gå inn for å gjøre sin plikt eller holde fast ved et prinsipp.
Hvor heltemodig det enn var for David Patten Kimball å bidra til å redde pionerene, ville det være like heroisk i dag å følge profeten ved å følge hans råd om å redusere bruk av sosiale medier, studere Mormons bok og ikke minst hjelpe til med å samle det adspredte Israel på begge sider av sløret. Hvis vi hjelper til med å samle det adspredte Israel, vil vi redde menneskesjeler – akkurat slik min oldefar hjalp til med å redde livet til medlemmene av håndkjerrekompaniet.
Noen medlemmer av Kirken hevder at de entusiastisk ville forplikte seg om de fikk et eller annet stort kall, men de ser ikke på omsorgstjeneste eller det å samle slektshistorie som tilstrekkelig heroisk for deres vedvarende innsats.
4. Vær sterk og urokkelig med hensyn til rettskaffenhet
For noen år siden talte eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum om noen av sine personlige venner som var mindre aktive i Kirken. Han sa at han hadde lagt merke til hvordan deres tro gikk opp og ned og hva den underliggende årsaken var. Eldste Maxwell sa så:
“Et vers i Mormons bok gir oss den mest tilfredsstillende forklaringen. Det er et spørsmål i Mosiah 5:13: ‘For hvordan kjenner et menneske den herre som han ikke har tjent og som er en fremmed for ham og er langt borte fra hans hjertes tanker og hensikter?’
Dette beskriver hva som pleier å skje: De som ellers i bunn og grunn er gode mennesker, blir ganske enkelt opptatt med verdens bekymringer. Hvis vi istedenfor å trekke nærmere Mesteren blir en fremmed for ham, har vi gått oss vill. De gode menneskene som dette skjer med, har som regel ikke begått store overtredelser, men de har trukket seg bort fra Frelseren, og han har blitt en fremmed for dem.”9
Det er viktig at vi setter tro på vår Herre og Frelser Jesus Kristus sentralt i vårt liv. En fantastisk misjonspresident fikk alle oss misjonærer til å lære utenat et enkelt utsagn om tro og rettskaffenhet som jeg har husket siden. Jeg overbringer det herved til dere:
Det finnes ingen tilfeldighet eller skjebne
[som] kan omgå, hindre eller kontrollere
den bestemte sjels faste beslutning.10
Mine kjære venner, dere må være fast bestemte sjeler med hensyn til å leve rettskaffent!
5. Gjør deg fortjent til din arv ved rettferdige valg
En av de store beretningene i Mormons bok er Almas råd til sine tre sønner – Helaman, Shiblon og Corianton. Alma var sønn av profeten Alma. Han opplevde en mirakuløs omvendelse som ung mann. Han ble landets overdommer og Kirkens høyprest og profet. To av sønnene hans hadde tatt gode valg. Men én sønn hadde tatt noen svært dårlige valg. For meg er det viktigste ved Almas råd at han ga dem som far til sine egne barn. Han var først og fremst opptatt av at de skulle ha et vitnesbyrd om Gud Faderen, Jesus Kristus og Den hellige ånd.
Alma innleder kapittel 36 med å fortelle Helaman om sin mirakuløse omvendelse. En engel fortalte Alma at han ville bli ødelagt hvis han fortsatte å kjempe mot Kirken. Han vitner om at kunnskapen han delte, ikke kom fra hans egen visdom, men var åpenbart til ham fra Gud. Han vil at Helaman skal få et vitnesbyrd.
Mange av dere, om ikke de fleste, har et vitnesbyrd. Vi trenger alle et personlig vitnesbyrd. President Joseph F. Smith (1838–1919) sa: “En feil som de hellige, både gamle og unge, må unngå, er tendensen til å leve på lånt lys … [og] tillate … at lyset i deres indre er et gjenskinn og ikke deres eget.”11
President Heber C. Kimball (1801–68), rådgiver til president Young, sa:
“Tiden vil komme da ingen mann eller kvinne kan klare seg på lånt lys. Enhver må bli ledet av det lys som er i ham selv. Hvordan kan du holde ut hvis du ikke har det? …
Hvis du ikke har det, vil du ikke klare deg. Søk derfor å få et vitnesbyrd om Jesus og hold fast ved det, slik at du når prøvelsen kommer, ikke skal snuble og falle.”12
Kapittel 76 i Lære og pakter handler om de tre herlighetsgradene og sammenligner celestial herlighet med solen. Deretter sammenligner det Det terrestriale rike med månen og Det telestiale rike med stjernene (se også 1 Korinterbrev 15:41).
Det er interessant at solen har sitt eget lys, mens månens lys er reflektert eller “lånt lys”. Angående dem som arver Det terrestriale rike, sier vers 79: “Disse er de som ikke er tapre i Jesu vitnesbyrd”. Vi kan ikke oppnå Det celestiale rike og leve sammen med Gud Faderen på lånt lys.
Vær takknemlig hvis du har hatt gode foreldre som har vitnesbyrd og har undervist deg om evangeliet. Men du trenger ditt eget vitnesbyrd. Filosofen Goethe sa: “Det som din farsarv har lånt deg, må du fortjene på ny for virkelig å eie det.”13
Hver enkelt har ansvar for å ta rettferdige valg og tenke alvorlig gjennom de fem områdene for råd og veiledning som jeg har fremsatt. Ditt hovedmål er å bygge opp din personlige tro. Forholdene i verden krever i større grad en dypere individuell omvendelse til og styrket tro på vår himmelske Fader og på Jesus Kristus og hans forsoning.
Forberedt på vanskelige tider
Kirken har gjort en fantastisk innsats for å gi deg et veikart som kan hjelpe deg å ta rettferdige valg. Herren har forberedt oss, linje på linje, for de “vanskelige tider” (2 Timoteus 3:1) som vi nå står overfor. En kort liste over hva Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum har gjort for å gi oss dette veikartet, omfatter følgende:
-
Overholdelse av sabbatsdagen og nadverdens hellige ordinans har igjen blitt understreket de siste fem årene.
-
Under biskopens ledelse fokuserer styrkede eldstenes quorumer og Hjelpeforeninger på Kirkens formål og guddommelig forordnede ansvarsoppgaver for å hjelpe medlemmene å inngå og holde hellige pakter.
-
Omsorgstjeneste på en høyere og helligere måte er innført med glede.
-
Når vi begynner med målet i tankene, blir tempelpakter og tjeneste innen slektshistorie en meningsfylt del av paktens sti.
Ytterligere tilpasninger for å oppnå en ny balanse mellom det som skjer i kirken og i hjemmet, ble presentert under generalkonferansen i oktober 2018. Justeringer ble presentert for å oppnå en hjemme-sentrert, kirke-støttet innsats på sabbaten. I talen jeg holdt, som ble godkjent av Det første presidentskap og De tolvs quorum, erklærte vi at formålene med og velsignelsene tilknyttet denne tilpasningen og andre nylige endringer innbefatter følgende:
-
Dypere omvendelse til vår himmelske Fader og Herren Jesus Kristus og styrket tro på dem.
-
Styrke enkeltpersoner og familier gjennom hjemme-sentrert, Kirke-støttet pensum som bidrar til gledesfylt etterlevelse av evangeliet.
-
Hedre sabbatsdagen, med fokus på nadverdens ordinans.
-
Hjelpe alle vår himmelske Faders barn på begge sider av sløret gjennom misjonærarbeid og å motta tempelets ordinanser, pakter og velsignelser.14
Rettskaffen overholdelse av rådene som er gitt, vil velsigne deg nå og resten av livet.