Bare digitalt: Unge voksne
Min bønn om å få vite sannheten og mitt uventede svar
Jeg bestemte meg til slutt for å lese Mormons bok for å finne ut om den var sann. Og jeg fikk et uventet svar da jeg spurte min himmelske Fader.
Da jeg var tenåring, oppfordret Unge menns president de unge mennene i menigheten vår til å lese Mormons bok innen utgangen av året.
Jeg fulgte ikke denne oppfordringen. Jeg har vanligvis vært en som er beredt til å ta enhver utfordring, men jeg var virkelig langt nede åndelig.
Interessant nok var jeg i denne perioden i ferd med å “forberede” meg til å reise på misjon, men jeg bare lot som. Mitt vitnesbyrd var svakt, og jeg sa til meg selv at jeg ville dra bare for å glede mor og far. Jeg hadde bestemt meg for at etter misjonen ville jeg finne ut av ting selv. Jeg ville tro på hva jeg ville og gjøre mine egne ting.
Selv om jeg anstrengte meg i skolearbeidet den gangen, hadde jeg falt ned i en avgrunn av åndelig dovenskap. Jeg følte meg så langt borte fra Gud at jeg begynte å tvile på om han fantes. Jeg var i tvil om Mormons boks ekthet og Joseph Smiths kall som profet. Jeg strevde med dårlig selvfølelse og selvforakt, og jeg hadde ingen sterk overbevisning om hensikten med livet.
“Jeg var i den mørkeste avgrunn” (Mosiah 27:29), så jeg hadde ikke mye lyst til å lese Mormons bok.
Å lese med et formål
En kveld leste jeg en roman da jeg fikk en tilskyndelse som jeg tror og vet av hele mitt hjerte var fra Ånden. Jeg levde meg dypt inn i denne bokens handling, og så slo det meg at jeg aldri hadde studert Mormons bok seriøst – i hvert fall ikke like seriøst som jeg leste og grunnet på denne boken.
Jeg hadde lettsindig studert Mormons bok, tatt notater og bedt om den flere ganger før, men jeg hadde oversett en avgjørende del av Moronis formaning i siste kapittel av Mormons bok: om å spørre “av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt” (Moroni 10:4). Jeg visste at det var det perfekte tidspunkt for meg å be min Fader i himmelen om svar igjen. Jeg følte meg åndelig sulten, og denne gangen betydde svaret faktisk noe for meg. Uten å innse det hadde jeg kommet til et åndelig veiskille, hvor min tro på evangeliet var avhengig av å vite om Mormons bok var sann eller ikke.
Samme kveld som jeg fikk denne tilskyndelsen, begynte jeg å lese Mormons bok – men denne gangen med et formål.
Nå som jeg var ivrig etter å følge oppfordringen fra min leder i Unge menn og lese den ferdig innen utgangen av året, leste jeg mitt eksemplar i lommeformat ved enhver anledning: på toget, på bussen til skolen, mellom timene, mellom gjøremål, før og etter måltider og før leggetid. Ved enhver mulig anledning leste jeg. Og hver gang jeg leste, fortsatte jeg å be: “Jeg trenger å vite det. Jeg trenger å vite det.”
Mitt uventede svar
En dag dro min familie og jeg til Manila Filippinene tempel, men jeg glemte tempelanbefalingen min. Jeg hadde imidlertid mitt lille eksemplar av Mormons bok med meg, så jeg satt i et venteområde og fortsatte å lese. Av og til stoppet jeg opp for å beundre tempelets skjønnhet – lysekronen, trappen, glassmaleriene og menneskene som kom og gikk så ærbødig med stor kjærlighet til Herren i sitt hjerte.
På et eller annet tidspunkt mens jeg leste, fikk jeg et svært tydelig inntrykk fra Ånden. Da det kom, talte det til meg på mange forskjellige nivåer. Jeg ble faktisk så sjokkert da det slo meg at jeg rettet meg opp litt. Følelsen var så sterk at jeg ikke kunne avfeie den som en forbigående tanke eller en flyktig følelse.
“Totoo ‘to” var det jeg hørte i mitt sinn.
Et enkelt, men dyptgripende utsagn på mitt morsmål tagalog, som betyr: “Dette er sant.”
Dette er sant
Jeg hadde fått en bekreftelse på at Mormons bok var sann – at den var Guds ord. Endelig visste jeg det av hele mitt hjerte, for jeg visste at dette inntrykket hadde kommet fra himmelen.
Men det var ikke alt jeg lærte.
I oppveksten hadde jeg lest Mormons bok og lært om evangeliet på engelsk. I mine første leveår hadde jeg faktisk bedre forståelse av engelsk enn tagalog. Men å plutselig motta dette åndelige inntrykket på tagalog – mitt eget lands språk – gjorde dypt inntrykk.
I det øyeblikket visste jeg at Gud kjenner meg på en svært reell og personlig måte.
Jeg visste at han virkelig finnes. Jeg visste at han snakker mitt språk, at han er glad i meg og at han er oppmerksom på mine vanskeligheter og svakheter. Jeg fikk denne bekreftelsen, men det var noe annet jeg trengte å vite med sikkerhet, så jeg søkte svaret umiddelbart: “Himmelske Fader, er Joseph Smith virkelig en sann profet?” Følelsen kom igjen, denne gangen mer kraftfullt inn i mitt hjerte: “Totoo ‘to!”
Jeg visste da at Joseph Smith var en Guds profet. Han så både Faderen og Sønnen. Gjennom Joseph Smith ble Jesu Kristi evangelium gjengitt i sin fylde.
Hvilken fred og trøst og kunnskap jeg fikk! I det øyeblikket ønsket jeg å skynde meg ut på tempelområdet, vifte med mitt lille eksemplar av Mormons bok og utbryte: “Totoo ‘to! Totoo ‘to!” Jeg følte meg som Alma da han utbrøt: “Hvilken glede og hvilket strålende lys jeg så” (Alma 36:20).
Kunnskap om sannheten
Etter denne opplevelsen forandret grunnen til å reise på misjon seg umiddelbart. Snart var papirene mine innsendt, og jeg ble kalt til å virke i Colorado i USA. Jeg gledet jeg meg sånn. Jeg visste at noen der ute opplevde det jeg hadde gjennomgått – og ropte om hjelp og lengtet etter lykke og sannhet. Og jeg visste at de ved hjelp av Jesu Kristi evangelium ville finne denne hjelpen og lykken, akkurat slik jeg hadde gjort.
Jeg håper at vi alle kan få vite: “Totoo ‘to!”