Kom, følg med meg
“Jeg vil lede dere”
Av bror Milton Camargo
Førsterådgiver i Søndagsskolens generalpresidentskap
Selv om vi er som barn i åndelig forstand, vil Herren veilede oss hvis vi stoler på ham.
Misjonæren sa at Ånden hvisket at jeg ville hjelpe ham å finne et svar.
Illustrasjoner: Natalie Malan
I Lære og pakter 78:17–18 sier Frelseren:
“Sannelig, sannelig sier jeg dere, dere er små barn, og dere har ennå ikke forstått hvor store velsignelser Faderen har i sine egne hender og har beredt for dere, og dere kan ikke tåle alle ting nå, vær likevel ved godt mot, for jeg vil lede dere. Riket er deres, rikets velsignelser er deres, og evighetens rikdommer er deres.”
Når vi alle tenker på våre erfaringer i livet, vil vi med sikkerhet huske tilfeller da Herren har ledet oss.
En misjonærs tro
Jeg husker en gang Herren veiledet flere mennesker. Jeg var misjonspresident i Brasil Porto Alegre syd misjon. En av misjonærene våre hadde en medisinsk tilstand kalt ganespalte, som aldri hadde blitt behandlet. Når han snakket, gikk det luft gjennom toppen av munnen og ut av nesen. Det var vanskelig for andre å forstå ham.
Denne unge eldsten fortalte meg at han hadde bedt angående problemet sitt. Han sa at Ånden hvisket at jeg ville hjelpe ham å finne et svar. Hans enkle, men bestemte tro inspirerte meg. Jeg ba Gud om hjelp til å finne en løsning.
En enkel operasjon kunne rette opp problemet, men det var ingen enkel prosess å få operasjonen. Hvis vi fikk det gjort privat, ville det være for dyrt for denne misjonærens familie. På den annen side ville bruk av det offentlige helsevesenet kreve en rekke avtaler og mest sannsynlig bruke opp de gjenværende månedene av misjonen hans.
Min hustrus tro
Hver gang jeg har en vanskelig oppgave å utføre, stoler jeg på min hustrus tro og hjelp. Jeg forklarte denne misjonærens dilemma for henne og ba henne snakke med det lokale offentlige sykehuset. Var det noen mulighet for at operasjonen kunne utføres uten kostnad og innenfor den tilgjengelige tidsrammen?
Etter å ha bedt om hjelp, dro min hustru til sykehuset. Hun stilte seg i en lang kø av personer som ventet på å få snakke med en resepsjonist. Etter hvert som hun kom fremover i køen, kunne min hustru høre hvordan sakene foran henne ble håndtert. Vanligvis ble folk bedt om å komme tilbake til en timeavtale om seks måneder, noen ganger mer.
Min hustru visste at dette ville være for lenge for misjonæren vår. Hun følte seg tilskyndet til å forlate køen og gå gjennom en annen dør. Der fant hun en annen sykehusansatt. Min hustru identifiserte seg og forklarte misjonærens behov.
Den ansatte ba henne snakke direkte med kirurgen, som var på sykehuset den dagen og utførte operasjoner i en annen etasje. Hun forklarte for kirurgen hva misjonærer gjør og hvordan denne misjonæren ville bli velsignet hvis han kunne bli operert for å reparere ganespalten.
Kirurgen stilte noen spørsmål. Så sa han: “Kan vi sette opp operasjonen om to uker?” Han fylte ut et sykehusskjema som forklarte at denne operasjonen var i samfunnets interesse og at han var interessert i den personlig. Han ga skjemaet til assistenten og ba ham sette opp en dato.
Ti dager senere opererte kirurgen misjonæren vår. Snart var denne eldsten tilbake på misjonsmarken, munter og med tydelig stemme. Med fornyet entusiasme forsto han at Herren hadde ledet ham.
Denne misjonærens erfaring er et vitnesbyrd om at vår Fader hører våre bønner og leder oss ved hånden.
Uten Gud er vi ingenting
Åndelig sett er vi som små barn. Vi forstår ikke de store velsignelsene vår himmelske Fader har beredt for oss. Etter hvert som vi vokser opp fysisk, begynner vi å forstå mer om de jordiske lovene som styrer vårt liv. Men vi skulle aldri la jordisk kunnskap bli viktigere enn å forstå de store velsignelsene vår himmelske Fader har i vente for oss.
Moses, en stor profet i Det gamle testamente, hadde en opplevelse som viste ham hvor lite han egentlig visste. Han “skuet verden og dens ender og alle menneskenes barn som er og som var skapt, og han undret og forundret seg storlig over dette”. Så trakk Gud seg tilbake. Moses ble overlatt til seg selv, og han falt til jorden.
“Og det skjedde at et tidsrom av mange timer gikk før Moses igjen fikk sin naturlige styrke som menneske, og han sa til seg selv: Nå, av denne grunn vet jeg at mennesket er intet, noe jeg aldri hadde forestilt meg” (Moses 1:8–10).
Hvis Herren viste oss alt vi kunne gjøre med hans kraft, ville vi sannsynligvis føle oss overveldet. I likhet med Moses ville vi sett at uten Gud er vi ingenting.
Trinn for trinn
Men istedenfor å overvelde oss, leder Herren oss videre trinn for trinn. Dette gjør oss i stand til å oppnå mye mer enn vi kunne på egenhånd.
“For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker” (Jesaja 55:8–9).
Som Herren sier i Lære og pakter 78:18, “kan [vi] ikke tåle alle ting nå”. Vi kan ennå ikke forstå alt han forstår. Hva skal vi så gjøre? Herren svarer: “Vær … ved godt mot”.
Å vandre på paktens sti med godt mot innbefatter å være ydmyk, som et lite barn. Vi må være villige til å bli undervist og ledet av Faderen (se Lære og pakter 112:10). Livet er så komplisert at vi umulig kan kontrollere alle detaljene på vår reise. Vi kan heller ikke forstå alt vi eller våre kjære gjennomgår her på jorden.
Men hvis vi stoler på Herren og lar ham lede oss ved hånden, kan vi oppnå mer i hans rike enn vi kan forestille oss. Vi vil bli bedre i stand til å være til velsignelse for vår himmelske Faders barn. Vi vil bli bedre i stand til å se Frelserens hånd i vårt liv. Vi vil bli bedre i stand til å føle takknemlighet for hans grenseløse barmhjertighet og kjærlighet.
Velsignelsene er dine
Sist, men ikke minst, leder Herren oss ved å minne oss på at “riket er deres, rikets velsignelser er deres, og evighetens rikdommer er deres” (Lære og pakter 78:18).
Så tilbake til eksempelet med misjonæren. Han ble veiledet til å be om hjelp, og ble velsignet med en operasjon som nå gjør det mulig for ham å kommunisere tydelig. Han ble så veiledet til dem som var rede til å motta evangeliet og dets velsignelser, herunder dåp. Jeg ser også på min hustrus eksempel. Vitnesbyrdet hennes ble sterkere da Herren veiledet henne. Han åpnet så himmelens luker og utøste en velsignelse.
Jeg er takknemlig for at jeg fikk arbeide med denne unge misjonæren, som var fylt med enkel og mektig tro. Og jeg er takknemlig for at jeg kan leve evig sammen med min hustru, som er et eksempel på å la Herren lede seg.
Riket og velsignelsene er virkelig våre.