Bare digitalt: Eksempler på tro
Kirketid!
De “engleaktige” misjonærene som fortsatte å undervise oss i Jesu Kristi evangelium, hjalp oss å finne kjærlighet fra vår himmelske Fader og et liv fullt av velsignelser.
Foto: Leslie Nilsson
Da heltidsmisjonærene begynte å undervise oss, var jeg skeptisk, og mannen min var kranglevoren. Vi ønsket egentlig ikke å høre evangeliet, men de var så fast bestemt på å undervise oss at vi skjønte at de ikke ville gi opp.
En lørdagskveld var min mann Javier og jeg tilstede på en fest som varte til langt på natt. Fordi vi var oppe så sent, forsov vi oss og glemte invitasjonen fra misjonærene til å gå i kirken sammen med dem dagen etter.
Da vi hørte dem banke på døren søndag morgen, sa Javier og jeg til hverandre: “La oss late som vi fremdeles sover og ignorere dem.”
Men misjonærene fortsatte å banke på. Til slutt ropte de: “Bror og søster Vasquez, vi vet at dere er der. Hvis dere ikke åpner døren, kan det hende vi hopper over muren og hjelper dere å gjøre dere klar til å gå kirken!”
Vi visste at de spøkte, men vi bestemte oss for å stå opp, åpne døren og late som om vi ikke hadde hørt dem. Vi kom ut og gned oss i øynene som om vi nettopp hadde våknet. De visste at vi lot som, men de sa ingenting.
“Så snart dere er klare”, sa de, “drar vi til møtehuset.”
Vi gjorde oss selv og våre to barn klare, og så dro vi. I kirken den dagen ble vi rørt av Den hellige ånd. Fra da av gikk vi aldri glipp av et møte. Den dagen vi ble døpt, 17. oktober 1976, var den lykkeligste dagen i vårt liv. Å bli medlem av Kirken forandret oss fullstendig.
For oss var disse misjonærene – eldste Reed Harris og eldste Marty Kemsley – som to engler. Da de lærte oss hvordan vi skulle holde familiens hjemmeaften, kom de med hele sonen sin. På en eller annen måte klarte vi å presse alle misjonærene inn i vårt lille hjem. Den første salmen vi sang, var “Det er skjønnhet her på jord”. Vi har alltid husket den følelsen dette ga oss.
Senere spurte eldste Harris oss: “Vet dere hvorfor vi var så iherdige med hensyn til å undervise dere og få dere til kirken?” Så svarte han: “Fordi vi vet at dere kommer til å bli ledere i Kirken.”
Det glemte vi aldri. Siden dåpen har vi hatt mange fantastiske anledninger til å prøve å etterligne Frelseren når vi har tjent vår himmelske Faders barn. Jeg har hatt mange lederstillinger, blant annet som Hjelpeforeningens president og Unge kvinners president. Javier har vært eldstenes quorumspresident, biskop to ganger og stavspresident.
Vi var nylig på humanitærmisjon på heltid i Bolivia. Dette kallet ga oss velsignelsen å møte mange flotte brødre og søstre, dele vår tro på Jesus Kristus med andre og gi kjærlighet, hjelp og humanitærhjelp til noen av vår nasjons mest sårbare mennesker og områder.
For ikke lenge siden, etter 42 år som medlemmer av Kirken, fant vi endelig en av de trofaste misjonærene som bragte oss evangeliet. Reed Harris var da misjonspresident i Chile. Vi hadde en svært følelsesladet telefonsamtale. Vi gråt mens vi snakket om vår familie og vårt liv i evangeliet. Vi takket ham for det evangeliet har gitt oss – en sunn livsstil, kjærlighet fra vår himmelske Fader og et liv fullt av velsignelser.