Sagt av siste dagers hellige
Vær så snill å komme tilbake
Etter at vi hadde fått vårt tredje barn, sa Vanessa: “Vi trenger religion her i huset.”
Da jeg var 12 år gammel, tok min eldste bror med seg heltidsmisjonærene hjem, og de presenterte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige for oss. Snart begynte mor å ta mine to brødre, min søster og meg med til kirken. Snart ble vi alle døpt.
Men etter hvert sluttet vi å gå. Jeg likte alltid Kirken, men da jeg var 17, var det ting i livet mitt som ledet meg i en annen retning. Jeg prøvde å være et godt menneske, og det var aldri noe vondt i meg. Men jeg kom på villspor og begynte å leve på verdens vis. Uten at jeg visste eller forsto det, grep verden fatt i meg.
Så møtte jeg Vanessa. En dag etter at vi hadde vært sammen en stund, sa hun: “Vi trenger religion her i huset.” Da hadde vi tre barn.
Med verden som den er, var vi bekymret for hvilken åndelig veiledning vi skulle gi våre barn. Jeg tenkte at hvis jeg skulle tilbake til religion, ville jeg gå tilbake til min kirke. Jeg husket det som et sted med gode mennesker.
Jeg snakket med et medlem av Kirken og fortalte ham at jeg vurderte å komme tilbake til kirken.
“Vær så snill å komme tilbake!” sa han.
Min største bekymring var at mine barn ville synes kirken var kjedelig og ikke ville like seg der, men det gjorde de. Etter hvert som vi fortsatte å gå i kirken, fant Vanessa ut at det ikke fantes maken til kirken når det gjaldt å hjelpe familier å vokse sammen. Det var akkurat det hun ønsket. Vanessa og jeg giftet oss, og hun og våre barn ble døpt.
Nå går vi på evangeliets vei som familie. Målet er å bli beseglet i tempelet.
Under oppføringen av Rio de Janeiro Brasil tempel gikk jeg forbi det nesten hver dag. Jeg sa til vennene mine: “En dag skal jeg gifte meg i denne bygningen.”
“Du sier det samme hver dag!” sa de.
Jeg sa det hver dag fordi jeg visste at tempelet nærmet seg fullførelse, og jeg ønsket å minne meg selv på å fortsette å gjøre de rette tingene slik at familien kunne bli beseglet. Dette er mitt innerste ønske.
Jeg vet at mine barn vil begynne å lære mer om verden og oppleve noen av de samme tingene som jeg opplevde. Men når jeg forteller dem om mine erfaringer, sier jeg: “Vær så snill ikke engang å komme i nærheten av det jeg gjorde, for det er ikke verdt det.”
Jeg oppfordrer mine barn til å studere Jesu Kristi evangelium og fokusere på å være misjonærer nå, slik at de kan velsigne andre. De forstår ikke alt, men de lærer. Det er dette jeg ønsker for dem.