Bare digitalt: Unge voksne
Hva om jeg ikke kan si “Jeg vet”?
Uansett hvor sterkt eller svakt ditt vitnesbyrd er, er det plass til deg i Kirken.
Mitt vitnesbyrd består av to deler: ting jeg vet er sanne og ting jeg tror er sanne.
Vet og tror: Jeg bruker begge ordene når jeg bærer vitnesbyrd.
Disse ordene er viktige for meg – ikke bare fordi dette varierte språket er en riktig beskrivelse av min tro, men fordi det minner meg om at jeg ikke trenger fullstendig kunnskap om enhver læresetning eller et fullkomment svar på ethvert spørsmål i Kirkens historie for å bekjenne min tro på Jesu Kristi gjengitte evangelium.
Det er plass i Kirken til alle mennesker, uavhengig av styrken på deres vitnesbyrd. Likevel har noen av oss i Kirken en tendens til å sammenligne vårt vitnesbyrd med andres – særlig hvis vi strever med spørsmål eller tvil på områder hvor andre synes å vitne med sikkerhet. Noen ganger når jeg hører Kirkens medlemmer erklære fra talerstolen det de vet er sant, får det meg til å reflektere over mitt eget vitnesbyrd – og vitnesbyrd generelt.
“Hva om jeg ikke kan si ‘Jeg vet’?”
“Hva om jeg har spørsmål – og til og med tvil – om noen aspekter av evangeliet?”
“Er det plass til meg i Kirken?”
Én historie i Det nye testamente gir meg mektig forsikring om at evangeliets velsignelser er tilgjengelige for alle som setter sin lit til Jesus Kristus. En mann kom til Jesus med sitt lidende barn og spurte: “Om du kan gjøre noe, ha medynk med oss og hjelp oss.”
Jesus svarte: “Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.”
Mannen ga så et spesielt svar, et svar som tydet på at han trodde men samtidig hadde en viss grad av vantro: “Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro!”
Så helbredet Jesus barnet. (Se Markus 9:14–27.)
Jesus krevde ikke fullkommen kunnskap av mannen før han utførte et mirakel. Heller ikke insisterte han på urokkelig tro. Mannen som ba Frelseren berøre og helbrede barnet sitt, uttrykte tro og, der den manglet, et ønske om å tro.
Det var tilstrekkelig for Jesus.
Denne lærdommen gjelder de av oss som søker Kristi helbredende kraft i vårt liv i dag. Som profeter og apostler i vår tid har minnet oss på, er ønsket om å tro tilstrekkelig som et utgangspunkt.1 Visst arbeider vi med flid for å styrke vårt vitnesbyrd. Vi sikter mot en sterk tro som vokser til fullkommen kunnskap (se Alma 32:21–22, 26–34). Men inntil da er et håp om at løftene i Jesu Kristi evangelium er sanne, og et ønske om å tro at evangeliet har blitt gjengitt til jorden gjennom profeter i vår tid, tilstrekkelig til at vi kan fortsette å gå fremover i tro.
Hva kan du så gjøre hvis du ikke føler at du kan si “Jeg vet”? Du kan være trygg på at det er plass til deg i Jesu Kristi Kirke. Du kan trygt uttrykke ditt vitnesbyrd i form av det du tror er sant – og til og med i form av det du håper er sant – samtidig som du tar del i evangeliets velsignelser. Og vi kan alle regelmessig påkalle Gud i bønn og si: “Hjelp min vantro”, og se hans kjærlighet komme inn i vårt liv og hans mirakler utfolde seg.