Bare digitalt
Da evangeliet kom til Bulgaria
Vi kan lære mye om misjonærarbeidets kraft av disse hendelsene i Kirkens historie.
30. juli 1899 døpte Mischa Markow, en serbisk misjonær som forkynte over hele Europa, Argir Dimitrov, den første bulgarske konvertitten, nær Constanta i Romania.1
I Romania forkynte Markow og Dimitrov på fire språk og døpte flere konvertitter før de ble forvist av lokale myndigheter.2 I juni 1900 forkynte Markow og Michael Dimitrov, en bulgarsk konvertitt som ble døpt i Bucuresti, i Ruse og Sofia i Bulgaria.3 Etter noen uker i Sofia ble Markow arrestert, avhørt og forvist før han fikk døpt noen konvertitter.4
Det gjengitte evangelium ble ikke forkynt i Bulgaria igjen på 90 år. Da kommunisttiden tok slutt, reiste daværende eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum til Sofia sammen med andre ledere i Kirken. I februar 1990, under et møte med offentlige tjenestemenn, spurte eldste Nelson hva Kirken kunne gjøre for Bulgaria, og ble bedt om å sende engelsklærere.
Den høsten begynte seks misjonærer, de fleste med formell undervisningserfaring, å undervise i engelsk i Sofia, Pravets og Smolyan. I Sofia oppdaget eldste Morris Mower og søster Annetta Mower at flere medlemmer av Kirken – som var døpt andre steder i Europa – allerede var bosatt i området. 14. oktober 1990 begynte eldste og søster Mower å holde ukentlige kirkemøter i leiligheten sin. I løpet av en måned var det mer enn 50 personer som presset seg inn i eldste og søster Mowers bittelille leilighet for å delta på de ukentlige møtene.5 Da de første proselytterende misjonærene kom i november, ventet seks personer på å bli døpt.6 Etter hvert som interessen for Kirken vokste, ble det snart klart at det var behov for en misjon med hovedkvarter i Bulgaria.
En morgen i april 1991 var Kiril og Nevenka Kiriakov hjemme i Virginia da telefonen ringte. Nevenka gjenkjente umiddelbart den kjente røsten: “Kan jeg få snakke med bror Kiriakov?” spurte den gang eldste Thomas S. Monson.7
“Så absolutt”, svarte hun. Men før hun rakk å gi telefonen til Kiril, fortsatte eldste Monson: “Hva ville du følt hvis din mann ble kalt som den første misjonspresidenten i Bulgaria?”8
Kiril og Nevenka hadde flyktet fra Bulgaria i 1963 sammen med sine barn Julia og Peter, og blitt medlem av Kirken i Frankrike før de slo seg ned i USA. Selv om kommunistiske myndigheter hadde truet Kiril med døden og hans familie med livsvarig fengsel hvis de noen gang kom tilbake, hadde Kiril blitt lovet i en velsignelse at han ville forkynne evangeliet i Bulgaria. Med en ny regjering på plass følte de seg trygge på å vende tilbake. Til tross for Kirils betydelige helseproblemer tok han og Nevenka tappert imot et kall til å tjene.9 “Jeg var ivrig etter å få treffe alle mine slektninger og venner”, sa Nevenka, “og dele Jesu Kristi gjengitte evangelium med dem.”10
Mens Kiril og Nevenka forberedte seg til å reise tilbake til sitt hjemland, kom de første misjonærene som skulle virke under deres ledelse, til opplæringssenteret for misjonærer i Provo i Utah. Språklæreren som tok imot dem på deres første dag, var Julia Kiriakov Caswell, Kiril og Nevenkas datter.11
I juli 1991 åpnet Bulgaria Sofia misjon offisielt. På grunn av de lokale medlemmenes og misjonærenes tro, utholdenhet og innsats, fikk Kirken snart offisiell anerkjennelse.12 Innen utgangen av 1991 hadde mer enn 150 bulgarske hellige blitt døpt.13
Flere tiår før anledningen til å forkynne evangeliet i Bulgaria skulle bli en realitet, begynte Herren å gjøre forberedelser. Til tross for Kirkens lange fravær i landet og tidlige vanskeligheter, åpnet troen og fliden til dem som Herren forberedte, døren for mange andre til å motta det gjengitte evangelium.
Hvem har Herren forberedt for deg å dele evangeliet med? Hvordan har han beredt veien for deg? Vit at mirakler venter deg når du søker anledninger til å forkynne evangeliet, “i forhold til den Ånd og kraft som skal bli gitt [deg]” (Lære og pakter 71:1).