Frelse for små barn som dør: Hva vi vet og ikke vet

Av Mark A. Mathews

Seminar og Institutt

Disse sannhetene fra åpenbaring i de siste dager er noen av evangeliets skjønneste sannheter.

En venn av meg fortalte en gang om noe han opplevde på misjon i Brasil. Han og ledsageren hans møtte en kvinne som sa klart ifra om at hun ikke var interessert i noe religiøst budskap. En religiøs leder hadde en gang fortalt henne at hennes lille sønn som døde, aldri kunne bli frelst fordi han ikke hadde blitt døpt. Tanken på det var hjerteskjærende. Hun fortalte misjonærene at med mindre de hadde et bedre budskap, ønsket hun ikke å ha noe med deres religion å gjøre.

Heldigvis hadde de et bedre budskap.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges lære om små barns frelse kan oppsummeres i et enkelt skriftsted: “Alle barn som dør før de når ansvarsalderen, blir frelst i himmelens celestiale rike” (Lære og pakter 137:10).

Selv om denne læresetningen er tydelig, er det fremdeles mange som har spørsmål om eller misforstår dette emnet. La oss kaste lys over noen av de vanligste spørsmålene.

Hvordan blir små barn frelst?

Mange antar at små barn blir frelst ganske enkelt fordi de er uskyldige. Selv om små barn så absolutt er uskyldige, lærer Mormons bok oss tydelig at uten Jesu Kristi forsoning kunne ikke engang “små barn … bli frelst” fordi “de faller på grunn av Adam” (Mosiah 3:16).

Selv om de er uskyldige i synd, ville små barn likevel bli utsatt for fysisk og åndelig død som følge av fallet. Dermed ville de, uten Jesu Kristi oppstandelse og forsoning, gå tapt for evig, i likhet med oss andre (se 2 Nephi 9:6–10).

Heldigvis forklarer Mormons bok at “Kristi blod [soner] for” små barn (Mosiah 3:16), og “Adams forbannelse [er] tatt bort fra dem” (Moroni 8:8). På grunn av Frelserens forsoning er små barn fri for virkningene av Adam og Evas fall, “for de er rene” (Moses 6:54).

I hvilken alder blir barn frelst?

Lære og pakter 137:10 lærer oss at “alle barn … blir frelst i himmelens celestiale rike”. Den eneste betingelsen er at de “dør før de når ansvarsalderen”. Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum forklarte: “Ansvarlighet springer ikke bare ut i full blomst på et gitt tidspunkt i et barns liv. Barn blir ansvarlige gradvis over flere år. Å bli ansvarlig er en prosess … Det kommer imidlertid en tid da ansvarligheten er reell og virkelig, og synd blir tilskrevet dem som utvikler seg normalt. Det er når man er åtte år gammel, når man blir døpt.”¹

Ansvarlighet utvikler seg med andre ord hos barn hele tiden, men når de er åtte år gamle, er de tilstrekkelig ansvarlige til å bli døpt og er derfor tilstrekkelig ansvarlige for sine egne synder.

Som alle foreldre vet, betyr imidlertid ikke dette at barn er ute av stand til å gjøre noe de vet er galt. Det betyr at de ennå ikke er tilstrekkelig ansvarlige for disse gale valgene.

Barn har det som med rette kan kalles en “nådeperiode”, da de ikke er ansvarlige for det gale de gjør mens de lærer og vokser til ansvarlighet. Hvis de skulle dø i denne tiden, blir de frelst ved Kristi nåde uten dåp eller annen anstrengelse fra deres side (se Moroni 8).

Hvordan vil små barn være når de oppstår?

President Joseph F. Smith (1838–1918) mistet mange barn på grunn av tidlig død. Han ble trøstet av læren om at små barn ville oppstå som små barn og bli oppdratt til modenhet av sine rettferdige foreldre etter oppstandelsen. President Smith fortalte en gang følgende: “Joseph Smith ga oss den doktrine at det barn som nedlegges i døden, vil fremkomme som barn i oppstandelsen, og idet han pekte på det døde barns mor, sa han til henne: ‘Du skal ha den glede, fryd og tilfredsstillelse å oppfostre ditt barn etter oppstandelsen, inntil det når sin ånds fulle skikkelse.’ Det er gjenopprettelse, det er utvikling og vekst etter oppstandelsen fra døden. Jeg elsker denne sannhet, den gir min sjel umåtelig stor glede, lykke og takknemlighet. Lovet være Herren som har åpenbart disse prinsipper for oss.”²

Ikke bare vil små barn nå full modenhet, de vil også nå full opphøyelse. Abinadi sa at “små barn har også evig liv” (Mosiah 15:25). Profeten Joseph Smith sa at “dere kommer til å ha deres barn, for de vil få evig liv. Deres gjeld er betalt”.³

For å oppnå den høyeste graden i Det celestiale rike må de som er ansvarlige, inngå den nye og evige ekteskapspakt (se Lære og pakter 131:1–3). Små barn som dør, vil få denne muligheten i fremtiden. President Joseph Fielding Smith (1876–1972) forklarte: “Herren vil gi slike barn del i alle de beseglede velsignelser som hører opphøyelsen til … Når de vokser efter oppstandelsen til åndens fulle skikkelse, har de krav på alle velsignelser som de ville hatt krav på hvis de hadde fått anledning til å være her og motta dem.”⁴

Hvorfor dør små barn?

Dette spørsmålet er vanskelig å besvare, særlig for dem som har mistet et barn. Kanskje den beste måten å begynne å besvare dette spørsmålet på er med Nephis ord, som vitnet: “Jeg vet at [Gud] elsker sine barn, men jeg forstår ikke hva alle ting betyr” (1 Nephi 11:17).

Vi vet ikke alle grunnene til enhver tragedie som skjer i jordelivet, men vi kan være trygge på at Gud elsker oss. Selv om vi ikke skulle anta at tragedier er Guds vilje, gjør hans plan det mulig å overvinne alle tragedier.⁵ “Jorden har sorger, men himlen har råd.”⁶

Profeten Joseph Smith og hans hustru Emma hadde grunn til å spørre hvorfor små barn dør, for seks av deres barn døde. Profeten sa: “[Jeg har] meditert over emnet og spurt meg selv hva grunnen kan være til at barn, uskyldige barn, blir tatt bort fra oss, og spesielt de som synes å være de mest intelligente og interessante. Det som for meg synes å være den sterkeste begrunnelse, er følgende: Denne verden er en meget ugudelig verden … Herren tar mange bort selv når de er spedbarn slik at de kan slippe menneskets misunnelse samt denne verdens sorger og ondskap, for de var altfor rene og skjønne til å leve her på jorden, og derfor har vi, hvis vi betrakter dette på riktig måte, grunn til å fryde oss og ikke til å sørge når de blir befridd fra det onde, for vi skal snart ha dem hos oss igjen.”⁷

En annen Herrens tjener, eldste McConkie, opplevde at et barnebarn døde som spedbarn. I begravelsen sa han: “Det er visse ånder som kommer inn i dette liv bare for å motta en kropp. Av grunner vi ikke kjenner til, men som er kjent i den evige Faders uendelige visdom, trenger de ikke jordelivets prøvelser.”⁸

Ingen velsignelse vil bli holdt tilbake

Selv om ingenting i dette liv kan fjerne savnet en familie opplever ved et barns død, kan vi finne trøst i læren om at små barn som dør, vil bli opphøyet. Vi vet dette fordi det har blitt åpenbart av vår kjærlige Fader i himmelen og undervist av hans profeter og apostler i vår tid.

Disse sannhetene fra åpenbaring i de siste dager er noen av evangeliets skjønneste og mest betryggende sannheter.