Unge voksne
3 spørsmål om Kirkens historie besvart av eldste og søster Rasband
Fra et ansikt til ansikt-arrangement med eldste Ronald A. Rasband i De tolv apostlers quorum og hans hustru, søster Melanie Rasband, 13. september 2020. For å se hele arrangementet kan du gå inn på facetoface.ChurchofJesusChrist.org.
Vi har alle spørsmål noen ganger. Men heldigvis har vi kjærlige apostler som kan hjelpe oss å finne svar.
Hvordan fikk dere visshet om at Joseph Smith virkelig er kalt av Gud til å være profeten for gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium?
Eldste Rasband: Vi forstår at måten dere vil få visshet om deres vitnesbyrd på, kan være annerledes enn vår. Jeg ble født i en gudfryktig familie og fikk mitt vitnesbyrd som ung mann, og det har jeg fortsatt den dag i dag.
Jeg vil gjerne dele et skriftsted om [å få et vitnesbyrd om det gjengitte evangelium], som finnes i kapittel 46 av Lære og pakter, og som handler om Åndens gaver som vi kan bli gitt.
Jeg vil gjerne gå til vers 13 og 14, som er to vers som handler om vitnesbyrdets gave. Vers 13: “Til noen er det gitt å vite ved Den Hellige Ånd at Jesus Kristus er Guds Sønn og at han ble korsfestet for verdens synder.” Jeg vil dere skal vite at det er der min kjære og jeg befinner oss. Vi har et vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus som brenner i vårt bryst, og vi vet at han er vår Frelser.
Vers 14 nevner en annen gave, og jeg understreker at det også er en gave: “Til andre er det gitt å tro på deres ord for at de også kan få evig liv hvis de fortsetter å være trofaste.” Så, våre unge venner, vi er alle på forskjellige veier med dette vitnesbyrdet [om det gjengitte evangelium]. Noen av oss har disse brennende vitnesbyrdene. Andre av oss tror på andres vitnesbyrd, og det er i orden. Dere kan tro på våre, eller dere kan tro på deres venners, deres foreldres, deres lederes, deres læreres. Det er greit å godta andres vitnesbyrd. Det er faktisk en gave å kunne gjøre det. Så for de av dere som arbeider med deres vitnesbyrd, husk at dette er en reise og en prosess.
I erklæringen om gjenopprettelsen1 står det: “Vi som hans apostler innbyr alle til å vite – slik vi gjør – at himmelen er åpen.” Hva betyr denne oppfordringen for dere? Hvis Gud ønsker å tale med oss, hvorfor er det så vanskelig å høre ham?
Søster Rasband: Jeg tror ikke det er mye av det som er verdt å oppnå i dette liv, som er lett, og jeg tror at det å ydmykt søke og be for å lære hvordan vi hører Den hellige ånd, er nøkkelen til å lære å høre ham. Vi får som regel bare en god følelse. Noen ganger kan vi se noe. Noen ganger hører vi faktisk ord, og vi tror feilaktig at det er våre egne tanker og følelser vi hører. Jeg tror det er viktig å lære å kunne høre Den hellige ånd selv.
Jeg oppfordrer hver enkelt av dere til standhaftig og alltid å se opp mot himmelen med et villig hjerte og åpne ører for å høre Ham (se 3 Nephi 11:5).
Eldste Rasband: Jeg har funnet Herrens ord ved å lese i Skriftene. Hvis jeg har problemer som jeg er urolig eller bekymret for, i vår familie, i mitt arbeid eller i mitt oppdrag og kall, pleier jeg etter emne å prøve å finne noe som kan anvendes, og da pleier det å være noe som skiller seg ut for meg, og det er som om Herren gir meg svært konkret veiledning ved hjelp av sine hellige ord i Skriftene.
Så det kan skje på mange måter. Enhver av dere vil ha deres egen måte. Vår himmelske Fader kjenner dere. Han elsker dere. Dere er hans barn, og han vil svare dere på måter som er kjente og riktige for dere.
Hva liker dere best ved gjenopprettelsen eller Det første syn? Hvilke sannheter setter dere høyest som følge av denne hendelsen?
Søster Rasband: For meg er det enkelt. Da Gud Faderen talte til og kalte Joseph Smith ved navn og sa: “Joseph, dette er min elskede Sønn. Hør ham!” vokste mitt vitnesbyrd om at Gud Faderen og Sønnen kjenner hver og en av oss. De elsker oss. Og hvis vi lytter til Sønnen, vil vi lære [Faderens] handlemåter og bli undervist i hvordan vi kan oppnå evig liv.
Eldste Rasband: Det aspektet ved gjenopprettelsen som jeg setter størst pris på, er at Joseph Smith var en 14 år gammel gutt da han gikk til lunden etter å ha lest i Skriftene, for å spørre sin himmelske Fader i ydmyk bønn. Joseph Smith var faktisk et forbilde for oss i så måte: Han hadde et spørsmål som han hadde kjempet med lenge, og han la spørsmålet frem for vår himmelske Fader i forventning om at han ville få svar, og det gjorde han.