Vår himmelske Fader ønsker at vi skal vende tilbake

Av eldste Ulisses Soares

i De tolv apostlers quorum

Du har sannsynligvis kommet lenger på veien tilbake til vår himmelske Fader enn du aner.

Mor og far, Aparecido og Mercedes Soares, drømte alltid om å reise på misjon. De ønsket å gjengjelde Herren for de mange velsignelsene de hadde mottatt i familien siden de hadde sluttet seg til Kirken. Deres anledning kom i 1989, da de tok imot et kall til å virke i São Paulo Brasil tempel.

Etter bare noen måneder på misjon fikk imidlertid far hjerteinfarkt og gikk bort. Under begravelsen omfavnet jeg mor mens vi sto foran fars kiste.

“Hva nå, mamma?” spurte jeg.

“Din far og jeg drømte om denne misjonen”, svarte hun. “Jeg er på misjon nå, og det vil jeg fortsette med – for ham og for meg.”

En snill tempelpresident ga en annen enke i oppdrag å være mors ledsager, og mor fortsatte sin misjon i mer enn 20 måneder. Hennes misjonærtjeneste velsignet henne, og hennes tro og eksempel velsignet min familie og meg.

Under misjonen hennes døde også to av mine brødre, og min hustru og jeg mistet to barn. Det første ble født for tidlig og overlevde ikke, og vi mistet det andre i spontanabort. I denne vanskelige tiden for familien var mor der i tempelet hver dag og bekreftet sin tro – og styrket vår – på frelsesplanen.

Hennes tro på en strålende gjenforening med min far og løftet om evig liv i nærvær av vår himmelske Fader oppholdt henne i 29 år som enke, til hun døde 94 år gammel.

Planen for lykke

Hvor velsignet vi som siste dagers hellige er som vet at evangeliet er gjengitt. Frelsesplanen er virkelig “lykkens store plan” (Alma 42:8). For de sanne og trofaste lover den en evig belønning i Guds nærhet.

Slik det er åpenbart i Lære og pakter, vil nesten alle vår himmelske Faders barn komme til et herlighetsrike. På grunn av Frelserens forsoning vil de som kommer frem “i de rettferdiges oppstandelse” (Lære og pakter 76:17), bli fullkommengjort og arve celestial herlighet.

De fleste medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige godtar denne læren. Dessverre tror noen kanskje ikke at det gjelder dem personlig. De gjør feil. Deres åndelige fremgang er langsom, selv om den er jevn. De lurer på om de noensinne vil være gode nok til Det celestiale rike.

Hvis du befinner deg i denne gruppen, så husk Herrens ord til en annen gruppe troende: “Løft deres hoder og vær ved godt mot, for jeg kjenner til pakten som dere har inngått med meg” (Mosiah 24:13).

Gud elsker oss og ønsker at vi alle skal komme tilbake til hans nærhet. Du har sannsynligvis kommet lenger på veien tilbake til ham enn du aner.

“Rettferdige og sanne”

I Lære og pakter kapittel 76 åpenbarer Herren hvordan hans barn kan arve Det celestiale rike. Hvis du er medlem av Kirken og har et vitnesbyrd, er du allerede godt i gang, som beskrevet i Lære og pakter:

Vi må motta “Jesu vitnesbyrd” og tro “på hans navn” (vers 51).
Vi må bli døpt ved nedsenkning (se vers 51).
Vi må “motta Den Hellige Ånd ved håndspåleggelse” av en som har prestedømsmyndighet (vers 52).

De andre trinnene krever imidlertid livslang innsats, og noen medlemmer føler seg motløse når de kommer til kort. Vi arbeider alle med disse kravene. Takket være Jesu Kristi forsoning kan vi alle klare dem:

Holde budene og “bli tvettet og renset fra alle [våre] synder” (vers 52).
“Seire ved tro” (vers 53).
Bli “beseglet ved forjettelsens Hellige Ånd” (vers 53), som er Den Hellige Ånd, som vitner “for Faderen om at [våre] frelsende ordinanser er blitt korrekt utført og at paktene forbundet med dem, er blitt holdt”.¹ Faderen lover denne beseglingen til “alle dem som er rettferdige og sanne” (vers 53).

Å være “rettferdig og sann”, erklærte president Ezra Taft Benson (1899–1994), er “et passende uttrykk for dem som er tapre i sitt vitnesbyrd om Jesus. De er uredde i sitt forsvar av sannhet og rettferdighet. Disse er medlemmer av Kirken som foredler sitt kall i Kirken (se L&p 84:33), betaler sin tiende og sine offergaver, lever moralsk rent, støtter sine ledere i Kirken i ord og handling, helligholder sabbaten og følger alle Guds bud.”²

Å oppnå den høyeste graden i Det celestiale rike, som ofte omtales som opphøyelse, har ett siste krav. Vi må inngå “den nye og evige ekteskapspakt” (Lære og pakter 131:2), som utføres i tempelet ved riktig prestedømsmyndighet. Ifølge vår Faders barmhjertige plan vet vi at celestiale velsignelser vil bli gjort tilgjengelige i det neste liv for dem som ikke hadde anledning til å motta tempelbeseglingens ordinans i dette liv, men som trofast holder ut til enden.

Vi lærer i Mormons bok at alle Guds barn som holder hans bud og er trofaste, uansett omstendigheter i livet, vil bli velsignet og “mottatt i himmelen for å bo med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt” (Mosiah 2:41). Det er alltid håp for oss i vår himmelske Faders barmhjertige og kjærlige frelsesplan.

Omvendelsens velsignelse

Vår kjære profet, president Russell M. Nelson, har sagt: “Herren forventer ikke at vi skal være fullkomne på dette tidspunktet i vår evige fremgang. Men han forventer at vi skal bli stadig renere. Daglig omvendelse er veien til renhet, og renhet gir kraft.”³

President Nelson sa også at “å gjøre litt bedre og bli litt bedre for hver dag” gir oss “styrkende kraft”.⁴ Når vi bruker denne styrkende kraften mot det naturlige menneske (se Mosiah 3:19), går vi videre på veien tilbake til vår Fader.

Fordi intet urent kan bo i Guds nærhet (se Moses 6:57), arbeider vi daglig med ekte åndelig forvandling – i våre tanker, våre ønsker og vår adferd. Slik apostelen Paulus sier, prøver vi å bli nye skapninger i Kristus og gradvis erstatte vårt gamle jeg med et nytt jeg (se 2 Korinterbrev 5:17). Denne forandringen kommer linje på linje når vi gjør vårt beste for å bli litt bedre hver dag.

Å følge Frelseren ved å prøve å bli ham lik er en selvfornektelsesprosess, som han har definert som å ta vårt kors opp (se Matteus 16:24–26). Vi tar vårt kors opp når vi:

Styrer våre ønsker, lyster og lidenskaper.
Tålmodig “bøye[r oss] for alt som Herren finner det gavnlig å pålegge” oss (Mosiah 3:19).
Fornekter oss all ugudelighet (se Moroni 10:32).
Underkaster oss Faderens vilje slik Frelseren gjorde.

Hva gjør vi når vi snubler? Vi vender oss til vår Fader og ber ham “[anvende] Kristi sonende blod, så vi kan få tilgivelse for våre synder” (Mosiah 4:2). Vi prøver igjen å overvinne svakhet og avstå fra synd. Vi ber om nåde, Jesu Kristi “styrkende kraft og åndelig helbredelse”.⁵ Vi tar vårt kors opp og fortsetter vår reise, uansett hvor lang og hard den måtte være, til Deres nærværs lovede land.

Stol på Hans løfter

Vår udødelighet og vårt evige liv er Guds gjerning og herlighet (se Moses 1:39). Vårt arbeid for å oppnå denne herligheten innbefatter å være tapre i vårt vitnesbyrd mens vi er på jorden.

I et syn så profeten Joseph Smith at de trofaste “skal overvinne alle ting” (Lære og pakter 76:60). Senere erklærte han: “Alle troner og herredømmer, fyrstedømmer og makter skal åpenbares og overdras til alle som har holdt tappert ut i Jesu Kristi evangelium” (Lære og pakter 121:29).

Når vi stoler på disse løftene, vil vi ikke gi opp oss selv, våre kjære eller andre Guds barn. Vi vil prøve å gjøre vårt beste og hjelpe andre å gjøre det samme. På egenhånd vil ingen av oss noensinne være god nok til å bli frelst i Det celestiale rike, men “ved Den Hellige Messias’ fortjeneste, barmhjertighet og nåde” (2 Nephi 2:8) er denne velsignelsen innen rekkevidde.

Hvis vi fortsetter å være trofaste, vitner jeg om at vi vil arve “en lykkelig tilstand som aldri tar slutt” i Faderens og Sønnens nærhet. “Husk, husk at disse ting er sanne, for Gud Herren har uttalt det” (Mosiah 2:41).