Bare digitalt: Unge voksne
4 måter å få tilgang til kraften i positiv kommunikasjon på
Det handler om mer enn bare å smile eller si hyggelige ting – det handler om å hjelpe andre å føle Guds kjærlighet.
Selv om tilfeldige bekjente ofte tror at jeg er en munter person, har jeg aldri tenkt på meg selv som en strålende solstråle. Det finnes faktisk en ganske stor påminnelse om min noen ganger ikke så muntre tilbøyelighet som henger på mine foreldres vegg i stuen.
En sommer da jeg var barn, kom besteforeldrene mine på besøk, og vi benyttet anledningen til å ta noen familiebilder. Jeg var fullt forberedt i min rosa kjole og matchende hatt, men ting tok en annen vending da jeg ikke fikk sitte på en slik krakk som flere andre familiemedlemmer satt på.
Frustrert gjorde jeg grimaser, og forsuret det som kunne ha vært en hyggelig opplevelse sammen med familien min, og ga flere tiår med vitser om “den gretne kjolen”.
Selv om jeg kan le av det nå, er dette familiebildet en konstant påminnelse for meg om positivitetens kraft. Å være positiv gjør naturligvis at man gleder seg mer over livet – for hvem finner oppriktig behag i å være sint hele tiden? For ikke å nevne at positivitet lenge har vært knyttet til forskjellige helsemessige fordeler som redusert stress, lavere risiko for hjertesykdom og til og med et lengre liv.1
Men positivitet påvirker ikke bare oss som enkeltmennesker. Vår positivitet (eller mangel på den) kan påvirke hver enkelt vi omgås med. Vi har blitt befalt å “være ved godt mot” (se Lære og pakter 61:36; 78:18), og når vi gjør det i vår kommunikasjon, kan vi selv – og menneskene rundt oss – føle vår himmelske Faders og Frelserens kjærlighet i større grad.
Her er noen måter vi kan benytte oss av kraften i positiv kommunikasjon på.
1. Følg Frelserens kommunikasjonsmønster.
For å se det beste eksempel på positiv kommunikasjon kan vi se hen til Frelseren, som viste sin kjærlighet til andre ved å omgås andre med vennlighet, medfølelse og forståelse.
Eldste L. Lionel Kendrick, en emeritus generalautoritet sytti, underviste: “Kristus-lignende kommunikasjon er uttrykk for hengivenhet og ikke sinne, sannhet og ikke oppspinn, medfølelse og ikke stridbarhet, respekt og ikke latterliggjøring, råd og ikke kritikk, korreksjon og ikke fordømmelse. Den er klar og ikke forvirrende. Den kan være øm eller tøff, men den må alltid være avdempet.”2
Det er tydelig at hvordan vi sier noe er like viktig som det vi sier,3 en lærdom jeg fikk som pianostudent. Etter å ha tatt pianotimer mesteparten av mitt liv, har jeg opplevd mange undervisningsmetoder. Selv om det kunne være nedslående å få en endeløs liste over musikkstrofer som måtte finpusses, var jeg så heldig å ha lærere som var ualminnelig flinke til å gi tilbakemelding på en motiverende og medfølende måte, og jeg lærte om den enorme kraften i et vennlig uttalt ord.
2. Gjør ditt beste for å ha en positiv holdning.
Enten vi innser det eller ikke, kan vår holdning påvirke hvordan vi kommuniserer med andre – og mange andre aspekter av vårt liv. President Thomas S. Monson (1927–2018) sa: “Det er så mye i livet som avhenger av vår holdning. Måten vi velger å se ting på og reagere på andre, er helt avgjørende. Å gjøre det beste vi kan og så velge å være glad og fornøyd med vår situasjon, uansett hvordan den er, kan føre til fred og tilfredshet.”4
Én måte å utvikle en positiv holdning på er å innby Ånden i vårt liv. Vi kan gjøre dette ved å erstatte tvil og frykt med tro (se Lære og pakter 6:36), omfavne omvendelsens gave, aktivt strebe etter å styrke vårt vitnesbyrd og søke å se Herrens hånd i vårt liv. Jeg har også funnet ut at når jeg planlegger (og følger opp) tid for å studere Skriftene, føler jeg meg mer positiv gjennom hele dagen. Alt dette hjelper oss å føle Den hellige ånd i rikere grad, noe som fører til sterkere følelser av håp.
Å være positiv betyr naturligvis heller ikke å undertrykke alle negative følelser. Jeg har noen ganger falt i den fellen å tenke at jeg mangler tro hvis jeg uttrykker bekymringer eller er lei meg. Men som søster Sharon Eubank, førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, forklarte: “Å være lykkelig betyr ikke å ta på seg et falskt smil uansett hva som foregår. Men det betyr å holde Guds lover og oppbygge og løfte andre. Når vi bygger opp, når vi løfter andres byrder, velsigner det vårt liv på måter som våre prøvelser ikke kan ta fra oss.”5 Selv om vi alle vil oppleve negative følelser gjennom hele livet, kan vi finne større lykke når vi unngår å dvele ved våre sorger og prøver å løfte andre.
3. Vurder forholdet.
Optimisme er kanskje ikke målbart, men enkelte målepunkter kan hjelpe oss å måle hvor positive vi er i vår omgang med andre. I flere tiår har psykolog John Gottman studert hva som skaper en sunn relasjon. Etter å ha observert tusenvis av par, kom han frem til en formel som kan bidra til å forutsi om ektepar vil holde sammen eller bli skilt i fremtiden, med over 90 prosent nøyaktighet.6
Hans store oppdagelse? Når det oppleves konflikt har lykkelige par vanligvis minst fem positive samhandlinger for hver negative samhandling. Positive samhandlinger kan innbefatte å gi en kompliment, vise empati og å se holdbarheten i den andre personens perspektiv, mens negative samhandlinger kan innbefatte å rulle med øynene, bli defensiv eller avvisende og være kritisk.7
Selv om Gottmans forskning fokuserer på romantiske ektepar, kan konklusjonene hans anvendes på alle typer relasjoner og vise de skadelige virkningene som negativitet har.
Skriftene lærer oss: “La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse og som blir til velsignelse for dem som hører på” (Efeserne 4:29). Vi ser kanskje ikke alltid likt på tingene, men vi kan være uenige uten å være uvennlige. Og når vi prøver å være oppbyggende – selv i møte med konflikter – kan vi lette byrder og gjøre plass til større glede.
4. Vær “et forbilde for de troende”.
Jeg smiler nå når vi tar familiebilder (selv om jeg må stå), og jeg har begynt å forstå hvordan min egen holdning kan påvirke menneskene rundt meg, til det bedre eller til det verre.
Selv om jeg er langt fra fullkommen, prøver jeg å gjøre en spesiell innsats for å være engasjert når jeg er i en samtale med noen, uttrykke min takknemlighet for min mann og andre kjære, og til slutt “vær[e] et forbilde for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet” (1 Timoteus 4:12).
Det er kombinasjonen av disse små tingene – et lyttende øre, en positiv bekreftelse, en oppriktig unnskyldning – som ofte har størst innflytelse. Disse små tingene, som hjelper oss å etterligne vår Frelser, lar oss dele Guds kjærlighet.
Og når vi deler hans kjærlighet med andre, vil vi også føle den.