Er dere to søstre?
Den unge guttens spørsmål overrasket meg og lærte meg noe viktig.
Foto gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Venninnen min Laurie Wharemate Keung er maori. Jeg er av engelsk avstamning. Vi har forskjellig hudfarge, øyenfarge, hårfarge og høyde. Vi kunne ikke sett mer forskjellige ut. Men en dag mens Laurie og jeg utførte tjeneste for barn ved en skole for de med lavere inntekt, overrasket en ung maorigutt oss med et spørsmål.
“Er dere to søstre?” spurte han.
Jeg lo og trodde han tullet. Gutten spurte meg imidlertid igjen: “Er dere to søstre?”
Da jeg skjønte at han var oppriktig, tenkte jeg meg om en stund og undret meg: “Kunne ikke denne gutten se de tydelige forskjellene i utseende og rase?” Kanskje han gjorde det, men ikke mente det hadde noen betydning. Han ventet ivrig på svaret.
Jeg fortalte ham at vi ikke var søstre, noe som skuffet ham. Men jeg tilføyde at vi ofte følte oss som søstre når vi utførte tjeneste sammen. Han virket fornøyd med svaret og løp bort til pulten sin.
Denne guttens oppriktige spørsmål gjorde uutslettelig inntrykk på meg. Hvorfor? Fordi spørsmålet hans understreket en sannhet for meg – at familie ikke er begrenset til genetikk eller utseende. Min mann og jeg har blitt velsignet med å få adoptere to av våre barn. Vi er glad i dem, og kjærlighet og tjeneste er en grunnleggende del av en familie.
Vi er tross alt alle barn av “én Gud og alles Far” (Efeserne 4:6).
Jeg konkluderte med at denne gutten må ha sett samspillet mellom Laurie og meg. Kanskje han, da han så oss hjelpe eller klemme hverandre, antok at vi var søstre. Spørsmålet hans minnet meg på at barn alltid ser på voksne og danner seg meninger ved hva vi sier og gjør og hvordan vi behandler hverandre. Hvis denne gutten kunne anta at vi var søstre, kan sikkert barn over hele verden anta at vi alle er brødre og søstre hvis vi bare elsker og tjener hverandre.
Våre forskjeller gjorde det mulig for Laurie og meg å bringe forskjellige sterke sider og perspektiver til vårt nestekjærlige arbeid, noe som gjorde det mer effektivt. Istedenfor å la våre forskjeller splitte oss, brukte vi dem til å gjøre godt og i sin tur utvikle et nært vennskap. Den unge guttens spørsmål kan være en lærdom for alle Guds barn.