Gjenopprettelsens tidlige kvinner
Fra syforening til Hjelpeforening
Hva kunne Margaret Cook, en enslig søster med begrensede midler, gjøre for å bidra til byggingen av Nauvoo tempel?
Illustrasjon: Toni Oka
I Nauvoo tidlig på 1840-tallet var de hellige fattige og det var knapt med varer. Av nødvendighet deltok alle i bygging av boliger og foretak. Likevel var deres primære interesse å bygge Nauvoo tempel.
Kirkens ledere oppfordret ofte hellige i området og i utlandet til å hjelpe til med arbeid og materialer. I Kirkens avis Times and Seasons ble de hellige lært at “tempelet skal bygges ved tiende og innvielse, og alle står fritt til å bidra med alt de føler de kan … enten det er penger eller hva de enn måtte være velsignet med”. Kirkens ledere oppfordret også de hellige til å bidra med “sengetøy, sokker, vanter, sko, klær av enhver art og oppbevare varer … for å hjelpe arbeiderne i vinter”.1
1. mars 1842 besøkte Margaret Cook Sarah Kimball for å sy litt for henne. De drøftet de siste oppfordringene om støtte til dem som arbeidet på tempelet. Margaret hadde smått med midler, men syferdighetene hennes kunne være nyttige for dem som trengte klær. Hvis stoff kunne gjøres tilgjengelig, sa Margaret at hun “gjerne ville bidra med søm”.2 Sarah sa hun ville sørge for materialene, og mens de fortsatte å snakke sammen, lurte de på om andre også kanskje ønsket å hjelpe. De snakket med venner om å organisere en syforening.
Denne samtalen, som kom i gang fordi Margaret og Sarah handlet ifølge inspirasjon, førte til ytterligere inspirert samhandling med andre, herunder profeten Joseph Smith. Som følge av dette fortalte Herren sin profet at han hadde “noe bedre” til kvinnene og inspirerte Joseph til å organisere dem etter “mønster av prestedømmet”.3 Dette la åpenbaringsgrunnlaget for det vi i dag kjenner som Hjelpeforeningen, en av verdens eldste og største tjenesteorganisasjoner for kvinner.