Bare digitalt
Hvordan kan jeg gå fremover på paktens sti mens jeg er enslig?
Artikkelforfatteren bor i Northern Samar på Filippinene.
Uansett hvilken fase av livet vi er i, betyr det å gå fremover å bevege seg mot Kristus.
Da jeg kom hjem til Filippinene etter at jeg hadde vært på misjon, var det første jeg ønsket å gjøre å møte en verdig prestedømsbærer som jeg kunne gifte meg med i tempelet og bygge opp en Kristus-sentrert familie sammen med.
Jeg trodde det ville være lett å finne ham. Men nå er det ganske mange år siden jeg kom hjem, og jeg har ennå ikke funnet noen å gifte meg med.
Jeg har vært målbevisst hele mitt liv. På videregående skole satte jeg meg mål for min fremtid, spesielt mål som ville hjelpe meg å gå fremover på paktens sti – den eneste stien som til slutt vil lede meg, og oss alle, tilbake for å bo hos vår himmelske Fader.
Jeg satte meg som mål å fullføre Seminar og Institutt, fullføre mine studier, motta min begavelse i tempelet, reise på misjon, finne meg en jobb i samsvar med min utdannelse og bygge opp en evig familie.
Jeg har nådd alle disse målene bortsett fra ett, og til tross for å være stolt av alt jeg har oppnådd, har jeg noen ganger følt det som om jeg har sluttet å ha fremgang.
En pause i fremgangen
I mange år har jeg brukt så mye tid på å lete og be for å finne noen å være sammen med i evigheten. Jeg har alltid adlydt budene, anvendt profetene og ledernes læresetninger i mitt liv, og prøvd å være verdig til å komme inn i tempelet. I frustrasjon har jeg noen ganger lurt på hvorfor jeg, etter å ha anstrengt meg så mye, fremdeles ikke klarer å nå dette ene målet og ofte føler meg ute av stand til å gå videre på paktens sti.
Hva er det jeg mangler?
En kveld da jeg følte meg ekstra motløs med hensyn til min sivilstand og tilsynelatende mangel på fremgang, utøste jeg mine følelser for vår himmelske Fader. Jeg følte meg fastlåst, ensom og bortkommen. Mens jeg ba og grunnet, kom en klar påminnelse til meg:
“Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte …
Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette” (Salomos ordspråk 3:5–6).
I det øyeblikket innså jeg at disse “veiene” omfattet paktens sti.
Jeg ble påminnet om at hvis jeg “[lot] Gud råde” i mitt liv, slik president Russell M. Nelson underviste,1 ville han lede meg til Kristus og gi meg åndelig styrke, lovede velsignelser og evig fremgang.
På vei mot Kristus
Eldste Marvin J. Ashton (1915–1994) i De tolv apostlers quorum underviste: “Sett deg mål … Men bli ikke frustrert fordi det ikke finnes noen tydelige seire. Minn deg selv på at det å streve fremover kan være viktigere enn å komme frem.”2
I så lang tid hadde jeg bare fokusert på mitt håp om ekteskap og mitt “nederlag” ved ikke å oppnå denne pakten. Jeg hadde glemt betydningen av paktene jeg hadde inngått og hvordan disse paktene hadde hjulpet meg å bevege meg mot Kristus.
Jeg hadde glemt hvor vakre omstendighetene mine var. Akkurat nå, fordi jeg ikke har barn eller mange forpliktelser hjemme, har jeg tid til å utvikle flere ferdigheter for fremtiden. Jeg er i stand til å gi mye av min tid til å tjene andre og yte omsorgstjeneste til dem i menigheten min. Jeg kan møte flere mennesker og lære av dem. Jeg får bruke tid på å forbedre mitt forhold til mine foreldre og søsken. Og ikke minst har jeg fortsatt mange muligheter til å fortsette å bli mer lik Frelseren.
Jeg har innsett at hvis jeg fortsatt går på stien som fører meg til Jesus Kristus, er jeg akkurat der jeg trenger å være.
Jeg går fremover på paktens sti.
President Nelson underviste også at “uansett hvor du befinner deg på paktens sti … lover jeg deg at om du virkelig ønsker og aktivt gjør det åndelige arbeidet som trengs for å utvikle den avgjørende, åndelige ferdigheten å lære hvordan man hører Den hellige ånds hvisken, vil du få all den veiledning du noen gang vil trenge i ditt liv.”3
Jeg vet at hvis jeg blir ledet av Ånden, vil jeg bli ledet dit han ønsker at jeg skal være, og derfor hvor jeg ønsker å være.
Hvordan kan vi fortsette å ha fremgang?
Hvis du noen gang føler deg motløs eller stillestående på paktens sti, vet jeg hvordan du føler deg. Noen ganger har jeg følt meg utilpass eller at jeg ikke passer inn i kirken fordi jeg er enslig. Jeg har også hørt mange godmodige vitser fra min familie og menighet om min sivilstand – slik mange av oss enslige har.
Men jeg har lært at uansett omstendigheter, kan jeg alltid fortsette å ha fremgang på paktens sti. Jeg kan fokusere på paktene jeg har inngått og den fremgang og de evige løfter som kommer av å holde disse paktene.
Uavhengig av våre nåværende omstendigheter har vi anledning til å forbedre oss og bli det paktslojale folk som Herren ønsker at vi skal være.
Akkurat slik Herren rådet Emma Smith, kan vi “legge til side de ting som er av denne verden, og søke etter de ting som tilhører en bedre verden”, og holde fast ved våre pakter med Gud (Lære og pakter 25:10).
Gifte eller enslige, barn eller ingen barn, vi kan alle ha fremgang på paktens sti når vi følger Hans råd,viser kjærlighet og tjener andre, ser etter nåværende velsignelser, føler og uttrykker takknemlighet, anerkjenner at det er behov for våre perspektiver for å bygge opp Guds rike, utføre slektshistorie, foredle våre kall, strebe etter alltid å være verdige til å komme inn i tempelet og hjelpe andre også å holde seg på stien.
Jeg vet at når vi fortsetter fremover og anerkjenner betydningen av våre pakter og den åndelige kraft de gir oss, kan vi forberede oss (og verden) til når Frelseren kommer igjen, og vi vil bli enda bedre forberedt til å motta fremtidige lovede velsignelser.