2021
Vi må vite hvordan og hva vi tilber
August 2021


Kom, følg med meg

Vi må vite hvordan og hva vi tilber

Lære og pakter 93

I Lære og pakter kapittel 93 åpenbarer Gud visse sannheter om Jesus Kristus så vi kan “vite hvordan [vi] skal tilbe og vite hva [vi] tilber” (vers 19). Dette livet gir oss mange distraksjoner fra vår sanne tilbedelse av vår himmelske Fader og Jesus Kristus.

“Uansett hva det måtte være et menneske setter høyest og stoler mest på – dette er dets gud”, skrev president Spencer W. Kimball (1895–1985) til Kirkens medlemmer i 1976. “Skulle så denne gud vise seg ikke å være den sanne og levende Israels Gud, da dyrker dette menneske avguder.”

Her følger et kort utdrag av president Kimballs fremdeles relevante budskap:

Bilde
young man leaning against a pedestal on which a car sits

Illustrasjon: Katie Payne

“En ung mann som ble kalt på misjon, svarte at han ikke hadde særlige evner i den retning. Det han var flink til, var å holde sin nye bil med mange hestekrefter i tipp topp stand …

Hele tiden hadde hans far vært fornøyd med tingene som de var, og han pleide å si: ‘Han liker å gjøre ting med hendene sine. Det er godt nok for ham.’

Godt nok for en Guds sønn? Denne unge mannen var ikke klar over at bilen hans med alle sine hestekrefter er uendelig liten i forhold til den kraft som finnes i sjøen eller i solen. Og det finnes mange soler, som alle kontrolleres ved lov og til syvende og sist ved prestedømmet – en prestedømskraft som han kunne ha utviklet i Herrens tjeneste. Han var fornøyd med en ynkelig gud, en blanding av stål, gummi og skinnende krom …

Vi er pålagt bare positive ting – å ikke la verdslige ting bli noe mål i seg selv, å avholde oss fra avgudsdyrkelse og gå frem i tro …

Når et menneske først begynner å få forståelsen av det sanne verk, når det begynner å se noe av evigheten i dens sanne perspektiv – da vil verdien av velsignelsene etter hvert langt overstige det det koster å forsake ‘verden’.”1

Note

  1. Læresetninger fra Kirkens presidenter – Spencer W. Kimball (2006), 149–55.

Skriv ut