Eldes i trofasthet
Mål for de unge til sinns
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.
Da jeg hørte om det nye programmet Barn og ungdom, ønsket jeg å delta i det.
Fotoillustrasjon og sonarbølgebilder: Getty Images
Da Kirken begynte det nye programmet Barn og ungdom, hørte jeg våre barn og barnebarn snakke om planer for mål og leksjoner. Jeg er nesten 80, men jeg ønsket å delta i denne flotte anledningen til å bygge opp vitnesbyrd.
Mine barn og barnebarn bor over hele landet, så vi kan ikke møtes fysisk. I stedet bestemte vi oss for å holde et månedlig nettmøte. Et av barnebarna holdt en leksjon og ledet en drøfting om evangeliet. Etterpå fortalte alle om sine mål og sin fremgang med hensyn til å nå dem. Selvfølgelig var noen mål personlige, og vi respekterte den enkeltes privatliv.
Da jeg snakket med mine barnebarn om deres mål, begynte jeg å tenke på mine egne mål. Hva ønsket jeg å oppnå?
Her er en liste over målene jeg kom frem til, ved å følge emnene og mønstrene som brukes i programmet Barn og ungdom. Jeg liker å kalle dem mine mål for de unge til sinns.
Intellektuelt. Hjelpeforeningens presidentskap på stavsplan ba søstrene lære “Den levende Kristus” utenat.1 Det er langt, men jeg visste at jeg fremdeles kunne lære så mye stoff utenat, og det virket som et givende mål.
Åndelig. Når jeg virker i tempelet, står jeg noen ganger i en time eller mer ved en trapp og veileder gjestene til garderoben. Jeg liker å ha noe å tenke på, så jeg bestemte meg for å lære utenat de gamle Kjenn Skriftene-versene til Mormons bok. Da templene stengte under covid-19-pandemien, fortsatte jeg likevel med dette målet. Å lære noe utenat gir hjernen noe å gjøre og fyller meg med Ånden.
Fysisk. Våre barnebarns fysiske mål var basert på blant annet dans, volleyball og surfing. Ingen av dem fungerte for meg, så jeg valgte å gå noen kilometer om dagen. Jeg er klarere til sinns når jeg mosjonerer. Det er bra for både kropp og sinn.
Sosialt. Jeg elsker å holde kontakten med barna og barnebarna. Vi pleide å snakke på telefonen (og gjør det fortsatt), men teksting er den nye måten å kommunisere på nå. Barna lærte meg om emojier og korte, små videoer.
Flere av barnebarna hadde som mål å lære å lage mat. Når de kom til byen, laget vi mat sammen. For dem som bor lenger unna, har vi en videosamtale med hverandre for å snakke om oppskrifter og lage mat i “sanntid”.
Jeg elsker også å ringe søstrene jeg utfører omsorgstjeneste for. I tiden med sosial avstand forårsaket av pandemien, har det å snakke på telefonen vært en fantastisk måte å holde kontakten på. Noen ganger drar jeg hjem til dem og legger ferdigpakkede godsaker foran døren deres med en lapp som uttrykker min kjærlighet til dem.
Å vokse i evangeliet
For en velsignelse programmet Barn og ungdom har vært for meg og min familie under pandemien. Selv om jeg er alene hjemme dag etter dag, har jeg målene mine. Barnebarna fortsetter å utvikle sine talenter og vokse i evangeliet, og jeg er i stand til å støtte dem. Vi ser frem til våre familiemøter på Internett og anledninger til å dele.
Og takket være inspirasjonen som kom mens jeg hjalp mine barnebarn å arbeide med sine mål, er mitt fokus nå tydeligere rettet mot mine egne mål, både kortsiktige og evige. Jeg arbeider og ber hver dag for å “la Gud råde” i mitt og mine familiemedlemmers liv.2