Julens beste gaver
Av eldste Dieter F. Uchtdorf
i De tolv apostlers quorum
Hvilken gave kan vi gi vår Frelser for alt han har gjort for oss?
Fotografier: Getty Images
Julen har alltid vært en spesiell tid for meg. En tid for å vise kjærlighet. En tid for å gi. En tid for å huske.
Jeg husker de mange og vakre, flere hundre år gamle juletradisjonene i Tsjekkoslovakia som begeistret meg som svært lite barn. Jeg husker juletrærne med stearinlys, håndlagede gaver, lukten av festforberedelser. Jeg husker de vakre julesangene og den majestetiske orgelmusikken som lyste opp de mørke gatene i Zwickau i Øst-Tyskland. Jeg husker også det beskjedne loftet familien vår stuet seg sammen på etter at vi for andre gang hadde flyktet fra farlige situasjoner og startet et nytt liv i Vest-Tyskland etter 2. verdenskrig.
Når jeg tenker tilbake med hjertesorg og glede, er kanskje det jeg husker best fra julen, den kjærligheten familien hadde til hverandre, hvordan vi viste kjærlighet og tok imot Jesu Kristi gjenopprettede kirke og hvordan vi elsket Frelseren.
Nå som julen nærmer seg igjen, blir jeg minnet på ord president Russell M. Nelson nylig uttalte angående vårt fokus i julen: “[Det er] ikke noe viktigere vi kan gjøre denne julen enn å feste vårt fokus på Frelseren og den gave hans liv er, og hva den virkelig betyr for oss alle.”1
Jeg blir også påminnet om president Ezra Taft Benson (1899–1994), som fikk i oppdrag å hjelpe Kirkens medlemmer i Tyskland etter 2. verdenskrig. “Gjennom det guddommelig inspirerte velferdsprogrammet mettet han bokstavelig talt sultne, trøstet gråtende og løftet alle han møtte, opp mot himmelen.”2
Mange år senere omtalte president Thomas S. Monson (1927–2018) denne begivenheten under et innvielsesmøte i Zwickau. På møtet kom et eldre medlem av Kirken bort til ham og sa: “Vær så snill å fortelle president Benson at vi [er glad i] ham. Han reddet vårt liv – mitt liv, min hustrus, mine barns og mange, mange andres.’ Han var en engel sendt av Gud for bokstavelig talt å gi oss tilbake håp og tillit til fremtiden.”3
Kjære brødre og søstre, kjære venner, det finnes ingen bedre tid enn nå, denne julen, til å følge slike eksempler og igjen vie oss til prinsippene Jesus Kristus forkynte. Det er alltid riktig tid til å elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte – og vår neste som oss selv.
Det er godt å huske at “den som gir penger, gir mye, den som gir tid, gir mer, men den som gir av seg selv, gir alt. La dette være en beskrivelse av våre julegaver.”4
Fokuser på hans liv
Store deler av verden feirer jul, men som disipler og etterfølgere av Jesus Kristus har vi inngått en pakt om å “alltid minnes ham” (Lære og pakter 20:77, 79). I julen har vi spesielt lett for å fokusere på Jesusbarnet som ble vår Frelser og konge.
Vi fokuserer på Jesus Kristus når vi gleder oss over hans fødsel. Vi feirer sammen med familie og venner det gode budskap om “stor glede” (Lukas 2:10). Vi lytter til hellig musikk som utbasunerer hans komme til jorden. Vi leser Skriftenes opptegnelse om hans fødsel i Matteus, Lukas og 3 Nephi. Vi bærer vitnesbyrd om at Jesus er den Immanuel som profetene vitnet om, født av Maria, som “svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget” (Lukas 2:7; se også Matteus 1:23; Jesaja 7:14).
Vi fokuserer på Jesus Kristus når vi studerer og tar inn over oss hans læresetninger. Vi prøver å bli saktmodige og barmhjertige, fredsstiftere og rene av hjertet, tilgivende og trofaste. Vi blir sene til å dømme og snare til å be og tilgi. Vi behandler andre slik vi ønsker å bli behandlet. Vi søker den “gode frukt” som kommer av guddommelig lære. Vi gjør vår himmelske Faders vilje.5
Vi fokuserer på Jesus Kristus når vi følger hans fullkomne eksempel. Han lærte oss å vise kjærlighet, dele og invitere ved å tjene, adlyde, be, ofre og holde ut.
I likhet med Jesus søker vi anledninger til å velsigne Guds barn når vi går “omkring og [gjør] vel” (Apostlenes gjerninger 10:38; se også Matteus 5:16). Vi følger hans eksempel på lydighet mot Faderen når vi igjen forplikter oss til å etterleve Guds ord og fornyer vår innsats for å holde hans bud (se Johannes 14:15).6
Vi tar imot hans oppfordring: “Kom så og følg meg” (Matteus 19:21). Vi inviterer våre medborgere i verden til å komme og se, komme og hjelpe, komme og finne tilhørighet, også når vi opplever forfølgelse, fristelse eller trengsel.
Fokuser på hans gaver
Gaven i form av hva Frelserens fødsel og liv betyr for oss, finner sin oppfyllelse i Jesu Kristi forsoning og oppstandelse. Frelseren skalv av smerte, han blødde fra hver pore, han led både på legeme og ånd (se Lære og pakter 19:18). Hans offer for alle Guds barn og hans seier over synd og død er en stor gave. For å forstå denne uvurderlige gaven må vi ta oss tid til å grunne på Frelserens forsoning og hva den betyr for hver enkelt av oss.
På grunn av Jesu Kristi forsoning vet vi at vi kan finne redning fra anger. Vi vet at vi kan forandre oss, forbedre oss og overvinne. Vi vet at vi kan omvende oss fra våre synder og få tilgivelse. Og når vi utøver tro til omvendelse, vet vi at rettferdighetens krav er oppfylt (se Alma 34:16).
“Omvendelse er en strålende gave”, sa president Nelson. “Det er en prosess vi aldri skulle frykte. Det er en gave vi kan motta med glede og bruke – til og med omfavne – daglig mens vi søker å bli mer lik vår Frelser.”7
På grunn av Jesusbarnet mottok vi den guddommelige gaven som Jesu Kristi forsoning er. På grunn av denne gaven kan vi finne nåde og veiledning. Vi kan forstå lidelse. Vi kan finne fred “ikke som verden gir”, men som Herren gir oss (Johannes 14:27).
Feil kan rettes opp. Byrder kan gjøres lette. På grunn av Jesu Kristi altomfattende offer kan vi finne frigjørende håp.
Og hva er det vi kan håpe på?
Moroni svarer: “Se, jeg sier til dere at dere skal ha håp, gjennom Kristi forsoning og i hans oppstandelses kraft, om å bli oppreist til evig liv, og dette på grunn av deres tro på ham” (Moroni 7:41).
Frelserens forsoning og oppstandelse muliggjør den beste av alle julegaver – evig liv (se Lære og pakter 6:13; 14:7).
Ikke rart vi synger om den store gleden som kom til verden.8
Vår gave til Ham
Sammen med apostelen Paulus erklærer vi: “Gud være takk for sin usigelige gave” (2 Korinter 9:15).
Men hva er vår gave til gjengjeld?
Gaven han ber oss om, kan ikke kjøpes for penger. Vi finner den ikke i en nettbutikk. Vi kan ikke be noen lage den til oss. Vi kan ikke legge den under juletreet.
Det Frelseren ber oss om, er vårt hjerte.
Hva kan jeg gi Ham,
fattig som jeg er?
Hvis jeg var hyrde,
ville jeg gi et lam.
Hvis jeg var vismann,
ville jeg gjøre min del.
Men hva kan jeg gi ham?
Mitt hjerte fullt og helt.9
For å gi ham vårt hjerte må vi først ta imot hans hjelp. Å gi Frelseren hele vårt hjerte innebærer å komme til ham med et sønderknust hjerte og en angrende ånd i omvendelse (se 3 Nephi 12:19). Først da kan vi fullt ut motta hans gave i form av forsoningen og kvalifisere oss til Guds gave i form av evig liv. Når vi villig omvender oss, viser vi vår kjærlighet og takknemlighet for Guds gave og for Frelserens offer på våre vegne.
Når Jesus Kristus gjør vårt hjerte friskt igjen, er vår glede fullkommen. Og når vår glede er fullkommen, ønsker vi å dele denne enestående opplevelsen av kjærlighet, fred og håp med alle Guds barn. Vi ønsker å tjene Gud og våre medmennesker. Og vi ønsker å gi alle den mest dyrebare gaven som noensinne er gitt, nemlig “livets brød” (Johannes 6:35) og det “levende vann” (Johannes 4:10).
Når vi gjør Frelseren og hans himmelske gave til vårt midtpunkt denne julen og alltid, vil vi med glede og høytidelighet erklære for verden at Kristi liv “hverken begynte i Betlehem eller ble avsluttet på Golgata”.10
Alle som tar imot hans kjærlige gave, vil aldri hungre eller tørste. De vil finne hvile for sin sjel (se Matteus 11:29) og glede seg av hele sitt hjerte og hele sin sjel over at Herren er kommet.11
Måtte vi denne julen og hele året motta og gi de beste julegaver.