Alltid minnes Ham

Av eldste Ulisses Soares

i De tolv apostlers quorum

Jo mer vi husker Herren, desto større styrke vil vi ha til å holde oss på stien og gjøre det han forventer av oss.

Vi lærer i Skriftene om syklusen med fremgang og stolthet som har påvirket Guds barn gjennom hele menneskehetens historie. Når folk mintes Herren, hadde de fremgang. Men når de glemte ham, falt de inn i en syklus av stolthet på grunn av sin rikdom, sine teknologiske fremskritt og sine utdannelsesmuligheter. Som følge av dette ble de et folk som forkastet Herren og hans pakter.

La oss overveie en av paktene vi inngår hver uke når vi tar del i nadverden – pakten om å “alltid minnes ham”, Frelseren (Lære og pakter 20:77, 79). Denne pakten gjentas i begge nadverdsbønnene. Et viktig ord i denne pakten er minnes.

Ordet minnes forekommer hundrevis av ganger i Skriftene. I oldtidens Israel ble minnes i mange tilfeller brukt til å hjelpe Herrens folk å huske hva han hadde gjort for dem i tidligere tider. Det ble enda mer brukt i sammenheng med pakter Herren inngikk med sitt folk.

I likhet med mange i dag, hadde Israels barn vanskelig for å huske Herren og hans bud, og på grunn av deres glemsomhet fikk de ofte smertefulle konsekvenser. Det er en av grunnene til at Herren brukte ordet minnes. Reisen til Israel fra Egypt begynte for eksempel med befalingen: “Husk denne dagen da dere dro ut av Egypt, av trellehuset! For med sterk hånd førte Herren dere ut derfra” (2 Mosebok 13:3).

Det engelske ordet for å minnes, remember, kommer av det latinske ordet memor og betyr “å være oppmerksom på”. I denne sammenhengen betyr ordet minnes å ha i tankene eller å være i stand til å vekke en bevissthet om noen eller noe som man har sett, kjent eller opplevd tidligere. ¹ Det er en sterk sammenheng mellom følelsene og det resulterende minnet. Jo sterkere følelsene er, desto mer levende og innflytelsesrikt er derfor minnet. På hebraisk innebærer ordet minnes en kunnskap som ledsages av passende handling. Dermed er det å gjøre en viktig del av å minnes.

Jo mer vi minnes Herren, desto større styrke vil vi ha til å holde oss på den rette sti og gjøre det han forventer av oss. Når vi tar del i nadverden, vitner vi i denne forstand for Gud den evige Fader om at vi vil minnes Frelseren i vårt sinn og i vårt hjerte til alle tider og på alle steder. Vi lover at vi vil ha levende følelser og takknemlighet i vårt hjerte for hans offer, hans kjærlighet og hans gaver til oss. Vi lover også at vi vil handle ifølge disse minnene og følelsene.

Hvorfor, hvordan og hva det vil si å minnes ham

Et år etter at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble organisert, ga Herren Joseph Smith en åpenbaring som gir pakten om alltid å minnes ham en bredere dimensjon:

“Du skal gi Herren din Gud et offer i rettferdighet, ja, et sønderknust hjerte og en angrende ånd.

Og for at du mer fullkomment kan holde deg ubesmittet av verden, skal du gå til bønnens hus og ofre dine sakramenter på min hellige dag …

Ikke desto mindre skal dine løfter bli gitt i rettferdighet alle dager og til alle tider.

Men husk at på denne Herrens dag skal du ofre dine gaver og dine sakramenter til Den Aller Høyeste og bekjenne dine synder for dine brødre og for Herren” (Lære og pakter 59:8–9, 11–12).

Ved denne åpenbaringen underviste Herren oss om hvorfor, hvordan og hva vi skal gjøre for alltid å minnes ham.

Hvorfor: Å “holde deg ubesmittet av verden”.
Hvordan: “Dine løfter [skal] bli gitt i rettferdighet” med “et sønderknust hjerte og en angrende ånd”.
Hva: Å “ofre dine gaver og dine sakramenter til Den Aller Høyeste og bekjenne dine synder for dine brødre og for Herren.”

I dette skriftstedet nevnes ordet gaver. I Skriftene innebærer det å ofre sine gaver en fullstendig hengivenhet til Herren og å gi ham et sønderknust hjerte og en angrende ånd. Det betyr også ethvert offer vi gjør for Herren. Derfor gjelder pakten om alltid å minnes ham å ofre alt for Herren med et sønderknust hjerte og en angrende ånd. Alt dette bekrefter at det å minnes Frelseren er å handle ifølge det som vil holde oss på veien til rettferdighet.

For en uvurderlig gave vi har fått når vi tar del i symbolene på Mesterens ødelagte legeme og utgytte blod på hans sabbatsdag. Når vi tar del i nadverden, spiser vi det brutte brødet til minne om hans legeme. Vi drikker vannet til minne om hans blod, som ble utgytt for oss. Og vi inngår en pakt med Herren om at vi alltid vil minnes ham.

Da mottar vi det strålende løftet at “hans Ånd alltid kan være hos [oss]” (Lære og pakter 20:77; se også vers 79) hvis vi handler ifølge vår pakt. Vår himmelske Fader anser det å ta del i nadverden som så viktig at vi formanes til å ta del i den hver søndag.

Mine kjære venner, pakten om alltid å minnes ham skulle påvirke og inspirere oss i enhver beslutning og handling i vårt liv. Kong Benjamin forkynte:

“Derfor vil jeg dere skal påta dere Kristi navn, alle dere som har inngått den pakt med Gud at dere skal være lydige til deres liv er slutt …

Og jeg vil dere også skal huske at dette er det navn jeg sa jeg skulle gi dere, som aldri skulle slettes uten ved overtredelse. Ta dere derfor i vare for overtredelser, så navnet ikke blir strøket ut av deres hjerter” (se Mosiah 5:8, 11).

Derfor påvirker det å minnes Frelseren hver dag hver eneste beslutning vi tar. Det påvirker for eksempel hvordan vi snakker, hva vi velger å gjøre, se på, lese og lytte til og hvordan vi behandler hverandre. Jeg kan forsikre deg om at Herren selv vil inspirere disse avgjørelsene, veilede oss i våre utfordringer og forsikre oss om at avlingen vil være positiv.

Gitt at Jesu Kristi forsoning virkelig fant sted, har livet evige og guddommelige muligheter for dem som alltid minnes ham. Det er av sentral betydning å huske hva vi føler når vi tar del i nadverden. Vi forbereder oss til evig liv og opphøyelse når vi tar del i nadverden og lover å minnes Frelseren i vårt hjerte og sinn, vel vitende om at å minnes ham vil hjelpe oss i enhver beslutning og handling.

“Jeg står helt forundret”

Jeg oppfordrer deg til sammen med meg å reflektere over hvilken innflytelse dette viktige prinsippet kan ha i vårt eget liv. Vær så snill å overveie noe av det vi kan gjøre for alltid å minnes Jesus Kristus hver dag. Frelseren sa: “Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere” (Johannes 15:14).

Vår Frelser Jesus Kristus var motivert av sin beslutning om alltid å minnes Faderen og alltid gjøre Guds vilje på grunn av sin uendelige kjærlighet til Gud og til oss. Hans oppriktige bønn i Getsemane gjentar seg fremdeles i mitt sinn: “Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil” (Markus 14:36).

Jeg omskriver teksten i salmen “Jeg står helt forundret”, ² og står helt forundret over det øyeblikk da Jesus, naglet til korset, sa: “Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør” (Lukas 23:34).

Jeg står helt forundret over at han ble korsfestet for meg, at han for meg, en synder, led, blødde, døde og oppsto. Og han lovet meg at hvis jeg har en angrende ånd og erkjenner mine synder og mangler, og hvis jeg er villig til å omvende meg og elske Guds barn slik Frelseren elsker dem, vil Herren garantere min tilgivelse og min plass ved hans side.

Føl Frelserens kjærlighet

Husk og anerkjenn alltid Frelseren i ditt liv. Husk alltid å komme til ham, la hans innflytelse veilede dine tanker, dine følelser og dine avgjørelser, og alltid å følge ham. Se alltid hen til ham i stunder med nød, i stunder med vanskeligheter, i stunder med depresjon og i stunder med utfordringer. Føl Frelserens kjærlighet og hans virkelige omtanke for ditt velbefinnende.

Jeg ber deg innstendig om å huske at du er et dyrebart barn av vår himmelske Fader, som ble holdt tilbake for å komme til jorden på dette tidspunktet i historien. Husk at du ble utvalgt av Faderen til å komme nå fordi du har evnen til å takle denne tidsalderens utfordringer. Husk at lykke og fred i dette liv og i den kommende verden avhenger av daglig å minnes Frelseren og dine pakter med ham.

Fra en tale holdt under en andakt ved Brigham Young University 5. februar 2019.